RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Lasse Olsrød Evensen

Hadde det vært andre langrennsnasjoner, hadde vi skreket doping

Heia Norge! For en vanvittig spennende avslutning i herreklassen i Tour de Ski med fem nordmenn blant de sju beste og tre norske jenter på topp i kvinneklassen. Heia Martin Johnsrud Sundby. I en alder av 29 år har han fått sitt fortjente internasjonale gjennombrudd. Heia Chris Jespersen. For en avslutningsetappe. Heia Therese Johaug som viste hvem som er best til slutt. Det finnes bare en taper i dette her. Det er internasjonal langrennsport og FIS. Den norske dominansen er særdeles lite sexy for TV-seerne i andre land. Og hadde det vært andre nasjoner enn Norge som hadde slik total dominans, hadde spekulasjonene om doping gått på høyt volum. I alle fall i Norge.

 

Faktum er at vi trenger sårt utlendinger der oppe i toppen hvis ikke dette skal bli norsk nasjonalidrett på verdens tak. Joda, jeg vil ha norske gullmedaljer. Jeg vil ha norske menn og kvinner med flagget i drakta på toppen. Jeg vil jo at Norge skal vinne for svingende. Men ser jeg med internasjonale TV-øyne på dette, kan ikke den norske dominansen fortsette. Det er rett og slett en katastrofe. Heldigvis er det noen løpere fra andre land enn Norge som hevder seg fra tid til annen, men i kvinneklassen er det jo nesten bare norske farger.

 

KRISE FOR FIS

Mens folket samler seg rundt TV-apparatene i Norge, flykter de fra TV-sendingene utenlands. I Polen har blant annet seerantallet økt etter Justyna Kowalzyk sine prestasjoner. Jeg tror ikke det var mange polakker som gadd å se Tour de Ski i år. I Tyskland gidder man ikke se langrenn hvis det ikke er tyskere i toppen. Under Tour De Ski har skiløperne til Europas største tv-marked vært langt utenfor topp-plasseringer og tv-tallene ditto. Fortsetter den norske dominansen i OL, er det katastrofe for FIS men med en garantert kommersiell suksess for vårt nasjonale forbund og ikke minst rettighetshaver TV2. Samme rakkern´n. Jeg gleder meg til OL. Det kan bli morsomme dager i Sotchi. Og la det være sagt: jeg unner ikke en eneste utlending gullmedaljer i Sotchi!

 

DOPING

Hadde det vært andre nasjoner enn Norge som hadde dominert en kondisjonsidrett på denne måten, hadde det vært snakket høyt om doping. I alle fall i Norge. Sann mine ord. Det hadde vært murring og spekulasjoner over en lav sko. I skimiøljøet, i pressen, i medsinske kretser. 

 

Det ser ut til at vi som skinasjon, med det hjelpeapparatet og den kunnskapen vi som skinasjon besitter, er skånet for de verste spekulasjonene. Når kommer de? 

 

MARTIN,  MARTIN, MARTIN

Jeg er glad for at Martin Johnsrud Sundby vant TDS. Jeg er glad for å se bilder av hele familien hans på toppen i val Di Fiemme som tar i mot 29-åringen. Ja, for han er ingen unggutt lenger, Martin. Dette har han kjempet for i mange år og vil for alltid stå i historiebøkene som den første nordmann som vant Tour De Ski. Dette står til laud, S, seks i karakter akkompagnert av stående applaus. Jeg er rett og slett veldig glad for Martins seier. 

 

Likevel er jeg kanskje mer imponert over en annen kar som reiste til TDS uten noen andre forhåpninger annet enn å bruke konkurransene som trening på veien mot Sotchi. Da tenker jeg ikke på Chris Jespersens gledelige 2.plass eller Sjur Røthes femte opp monsterbakken.. 

 

Jeg hørte nemlig i starten på touren en viss landslagssjef som pep om at utøveren jeg tenker på måtte levere i NM på Lillehammer og 14 dager for å være sikker på OL-plass. I dag står den uttalelsen i et merkelig lys. Hvem snakker jeg om? Petter Northug selvfølgelig.

 

KROPPSKONTROLLØR NORTHUG

Jeg utnevner herved Petter Northug Jr. til Norges fremste og mest dekorerte kroppskontrollør. Han vet akkurat hva han må gjøre for å komme i form. Høydeopphold, lavlandstrening samt konkurranser satt i system. Og vips. Der vinner han konkurranser igjen. Jeg er imponert. Petter beviser at han ikke trenger skiforbundets trenerapparat for å komme i form. Han klarer det på egen hånd.

 

Jeg bøyer meg i snøen over hvor godt Northug´en kjenner sin egen kropp - og ikke minst hva som skal til av trening for å vinne løp. Det ble gjort et stort nummer ut av at han var syk i sesongforberedelsene. Om det var så galt som man påsto, eller om det kun var taktiske utspill for å dempe press og forventninger før sesongen, skal være usagt. Men faktum er at han kom til åpningsrennene og havnet et godt stykke ut i leksa. Det samme skjer i oppstarten av verdenscupen. Sjøl blåser han i hva som blir sagt om Coop-avtalen og skiforbundet. Petter Northug Jr. gjør det som passer han best uavhengig av alle andre. Det samme gjelder treningen - og det gjør han på en særdeles imponerende måte. Visstnok er han avhengig av det fantastiske støtteapparatet Norges Skiforbund kan varte opp med under store internasjonale konkurranser. Men treningsveiledning trenger han ikke. Kanskje det var riktig av han å stå av landslaget?

 

PETTER "DASS"

I de første rennene denne sesongen så  han ut som Petter "Dass" i skiløypa. Det gikk rett og slett bedritent dårlig, om jeg tør bruke et slikt begrep. Med det mener jeg at ikke så mye fungerte. Ikke teknikk, ikke kapasitet. Og når disse tingene ikke stemmer i langrenn, blir det fort sekunder. Ser vi panikk? Nei, ikke hos andre enn publikum og hos oss journalister. I desember dro "Dassen" til høyden i sør Europa - og kom direkte til Oberhof med et lurt smil rundt munnen (litt for sent kan man vel huske). Han kom til Tour de Ski, så rusten ut men brydde seg lite. Petter visste at han hadde kontroll

 

-Jeg reiser hjem lenge før det er slutt, sa han. Men etter ei snau uke etter høydeoppholdet ser vi at det stemmer. Kroppskontrollør Northug har gjort det igjen. Han har gått fra å være en "Dass" til å bli en Volvo og snart blir han en Ferrari. Han har fått kroppen til å fungere igjen bare noen uker før et stort mesterskap. Jeg tviler ikke et sekund på at han er i storform til OL i Sotchi, dagens lille sprekk i motbakken i Val Di Fiemme til tross. Da skal han sanke medaljer for Norge. Hurra.

 

HJEMMESITTERNE

Jeg blåser derfor mange lange marsjer i hvilke nordmenn, svensker og sveitsere som sitter eller ligger i senga hjemme. Prestasjonene til nordmennene er storslagne - og jeg kan bare se en person som kunne hamlet opp med dem hvis han var i storform: Dario Cologna. Og på damsiden: Justyna Kowalzyk og kanskje Charlotte Kalla.

 

THERESE JOHAUG, ANATOMISK RÅLEKKER

Husker dere Therese Johaug for noen år siden? Ubehagelig tynn og en snakkis i både ski og pressekretser. Var hun syk? Nå ser hun anatomisk rålekker ut sett med sportslige øyne. Therese har trent enormt med styrke de siste to årene, noe som jeg mener er grunnen til at hun er en mye bedre skiløper rett og slett fordi hun er bedre fysisk rustet både i muskulær styrke, hurtighet samt i kapasitet. Det trengte hun. Hennes høye frekvens krever utrolig mye. 

 

Under like forhold og lik form, kan man ikke si hvem som vinner av Kowalzyk, Bjørgen og Johaug. Det gjør damelangrenn mer spennende enn vi nordmenn liker. Dertil har vi en Charlotte Kalla, noen spreke finske jenter samt et dusin andre nordmenn med Jacobsen og Weng som sterke outsidere. Også her ser vi en norsk dominans som FIS hater, men som nordmenn elsker. Spesielt glad er jeg likevel for Heidi Wengs herlige fremganger. Hvorfor? Fordi hun er ung og vår neste nye storstjerne når Bjørgen og Johaug brekker ski og staver og går ut i pensjonistenes rekker. 

 

KONKLUSJON

Konklusjonen er enkel. Vi er verdens beste skinasjon - og kommer til fortsatt å være det noen år med tanke på supertalenter som Pål Golberg, Heidi Weng med flere. Heia Norge!  Men vi trenger flere gode utlendinger - bare de ikke vinner når det gjelder.