RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Lasse Olsrød Evensen

Hundefolk livredde for represalier

I forbindelse med mine tre blogger om systemet for bedømning i hundesporten, har det, med underkommentarer, kommet omtrent 600 innlegg fra mine lesere som i alt har talt om lag 50000. Med delinger på Facebook(FB) og dertil hørende kommentarer, er disse blogginnleggene kommentert et sted mellom 3-5000 ganger! Felles for mesteparten av dem, er en gjennomgangstone av enighet samt redsel for represalier.

 

Denne rasen er ikke godkjent for utstilling i NKK. Biewer Yorkshire Terrier. Blogger har en nydelig hanne. Hundene på bildet er foreldrene til den nye valpen som komme i hus og noen uker.

I tillegg til de offentlige kommentarene på min blogg samt på FB, har jeg fått haugevis med personlige meldinger på fjeseboka samt emailer pluss at folk har ønsket å chatte med meg privat. Felles for disse er at de ikke ønsker at deres navn offentliggjort. De er redde. Ja, noen livredde. Hundesporten er livet deres og de vil ikke bli tatt fra det morsomste de vet. De vil ikke bli utstøtt fra det gode selskap. De vil ikke miste livet sitt. På en annen side er de sterkt misfornøyde, enormt kritiske og de ser klart det urettferdige i systemet. Dette går jo på helsa løs!

UFORLØST MISNØYE: Det ligger enormt med uforløst misnøye og tildels aggresjon ute i hundemiljøet. Hvordan jeg kan si det på bakgrunn av tre blogger? Jo, det er ytterst sjelden at en journalistisk samfunnskommentar i bloggform oppnår det engasjementet på landsbasis.

IKKE ALLE: De fleste er såpass oppegående at de forstår at kritikken av systemet ikke rammer alle i styre og stell samt i dommerfunksjoner. Det er viktig for meg å presisere at langt de fleste gjør jobben sin på et objektivt grunnlag og behandler alle likt. Men det finnes dessverre altfor mange unntak samt at systemet er laget slik at ingen kan verken overprøves, kontrolleres eller endog snakkes om. Nettopp DET er mitt poeng og hva min kritikk i all hovedsak har handlet om.

Det synes faktisk som om 98% av alle innlegg jeg har lest, er enige i mine betraktkninger om at man må gjøre systemet rundt bedømning mer i takt med folks rettferdighetsfølelse i form av mer kontroll av de som dømmer.

SPERRE OPP ØYNENE: Normalt sett burde en jo regne med at en slik massiv motstand  av et system som avler urettferdighet og legger forholdene til rette for juks, burde fått de høye herrer i hundeorganisasjonene til å sperre opp øynene samt gå i seg selv. Jeg har dessverre sporet det totalt motsatte. De tar på solbriller og snur seg andre veien: Når enkeltmennesker som har tilknytning til raseklubber og NKK, har kommentert på bloggenkommentaren min, i hovedvekt ringsekretærer men også noen dommere, kommer det klart frem at de verken har sett juks i praksis eller at systemet er feil. Dette gjelder samtlige. Jeg skulle ønske de hadde rett, men det har de pinadø ikke. Om dette skyldes naivitet, dumskap eller rett og slett løgn, skal jeg ikke uttale meg om. Men det burde jo ringe i alle fall en liten bjelle…

Kun en kommentar har kommet fra NKK sentralt: Den henviste kun til klubbens regler,  og disse reglene skulle visstnok gi et syn på NKKs mening. De ramser opp regler for dommere og for utstillere som i for seg sier at det ikke er lov å jukse. For det første er ikke disse reglene gode nok, for det det andre er det jo slik at hvis ingen kontrollerer at disse reglene ikke blir fulgt opp ved oppsøkende virksomhet, vil de sjelden eller aldri fungere.

FORSKJELLSBEHANDLING: Skal du påpeke juks eller overtredelser av regler, er eneste mulighet å skrive en klage – enten fra dommere og ringsekretærer eller fra utøvere av hundesport, eksempelvis utsillere. Men i klagens behandling, synes det en klar forskjellbehandling: Dersom en dommer legger inn en klage, resulterer det som oftest i en negativ dom for den innklagende. Dersom en utøver legger inn klage på en dommer blir denne ALLTID avvist med et betydelig høyere krav til bevis. Hva om vi som land hadde lover, men ikke et objektivt politi som drev oppsøkende virksomhet? Hva om sivile domstoler bare trodde på øvrigheten og dømte ensidig? La meg forsiktig si at land som har et slikt system, ikke kalles demokrati.

LØGN OG USANNHETER: Når en klage/rapport fra en utøver av hundesport sjelden eller aldri fører frem, sier man jo indirekte at disse klagerne kun farer med løgn og usannheter. Snakk om generalsiering. Er det noe rart at folk gir opp og ikke orker?  Klager man på en dommer , løper man samtidig en stor risiko. Risiko for å bli offisielt utestengt – og for å bli straffet i bedømning hvis de deltar i konkurranser i etterkant. Risiko for represalier.

I ytterste konskvens kan dette synes som et kynisk maktmisbruk hvor man bruker redsel som våpen for å kneble folk.

REDDE: Og ja: Folk er redde. Virkelig redde på en slik måte at det for enkelte ødelegger helsen. Folk elsker hundene sine, mange lever for og med hundene sine, men altfor mange føler at urettferdigheten regjerer og at de ikke kan si fra. Altfor mange føler seg maktesløse.  Er et system som fremkaller disse følelsene noe vi vil ha?

Jeg kom i min forrige blogg frem med noen konstruktive løsninger for å få bukt med noen av de problemene jeg med flere har skissert. Leser man dem, er det ikke så mye som skal til for å gjøre en betydelig mengde mennesker mer fornøyd og på den måte lage et bedre miljø. Jeg skulle ønske så inderlig at man fra sentralt hold i NKK hadde gitt et signal som følger:

"Vi har lest bloggene, lest mange av kommentarere – og er lei oss for at så mange mennesker føler det på denne måten. Å forandre et system tar tid, men for oss skal hundesport være morsomt og samtidig en viktig brikke i samfunnsutviklingen i Norge. Vi er glade for de meningene som nå kommer frem og lover at dette skal bli brakt på dagsorden hos oss i tiden som kommer."

DET hadde vært et lurt trekk. Det hadde fått diskusjonen til å stilne. Og det hadde kanskje gitt et håp. Men så langt er det total stillhet fra NKK og raseklubber utenom svaret som henviste til et sett med upraktiske regler som ikke blir fulgt opp.

De regner vel med at denne stormen vil gå over av seg selv.

Til slutt en personlig bønn til dere utstillere og andre utøvere av hundesport. Hvis dere er så forbanna redde for at dere ikke skal vinne den pokalen eller den sløyfa og ikke står opp mot redselspropaganda og maktmisbruk, kan dere på sikt takke dere sjøl. For utstillingsvakre og flinke hunder varer ikke evig.