*Nettavisen* Nyheter.

Jim Solbakken: Et av sportsjournalistikkens største forsøk på karakterdrap

Er Jim Solbakken-sakene storm i et vannglass? Står titler og beskrivelser av hans agentvirksomhet i stil med sakenes alvorlighetsgrad? Står vi ovenfor et av de største forsøk på karakterdrap i norsk sportsjournalistikk? Beviselig har det blitt presentert påstander om blant annet korrupsjon hvor fakta i saken, slik det har blitt fremstilt i media, i etterkant viser seg å være direkte feilaktige. Stikkord: Verken Molde eller Solbakken betalte for reisen til Norge for landslagssjefen fra Senegal. Korrupsjonsanklager blir i så tilfelle sterkt uberettiget.

Det kan synes som om Solbakken har skaffet seg fiender som gjør alt for å svartmale hans forretningsmetoder og Solbakken som person. Og Solbakken, med flesteparten av norske fotballstjerner i stallen, har fått merke at noen store mediebedrifter jobber knallhardt for å finne kontroversielle saker om han. Så langt har de kommet opp med saker som i en normal sammenheng og i normalt forretningssammenheng antakeligvis hadde blitt avblåst over en kaffekopp.

Karakteristikkene av Solbakken blitt så mange og så alvorlige at han snart ikke bør gå ut og handle i frykt for å bli sjikanert av mannen i gata. Presseoppslagene er tatt ut av proporsjoner og rammer en person knallhardt. Med Tønne-saken friskt i minne, bør noen tenke seg om. Det krever sin mann å bli hengt ut i media etter alle kunstens regler.

FARE FOR SYSTEMET: Så langt har ikke Norges Fotballforbund og FIFA funnet noen ting de kan dømme Solbakken på foruten den velkjente Hangeland-saken noen år tilbake. Det NFF og FIFA nå gjør er å granske tidligere overganger med Solbakken som agent, saker som de selv, på et tidligere tidspunkt, har godkjent. Godkjenninger som betyr at alle kontrakter har gått gjennom fotballens interne kontrollsystemer uten noen innsigelser verken internt og eksternt.

KRISE OGSÅ FOR NFF: Skulle de derimot finne uregelmessigheter i disse sakene, betyr dette at NFF og FIFA ikke har gjort jobben sin godt nok underveis. Således bør alarmklokken klinge. Dette medfører en betydelig fare for fotballens eget kontrollsystem. Viser kontrakter noen type av regelbrudd eller mislighold, må dette føre til at NFF og FIFA bør se på alle kontrakter gjort av norske agenter de siste årene.

KILDENE: En av de største kritikerne av Solbakken er hans tidligere medarbeider, Jon Thorstensen. TV2 og fotballbladet Josimar sine påstander baserer seg i all hovedsak på dokumenter og mailer mellom selskapet Dynamic Solution AS ved Jim Solbakken og Jon Thorstensen.

Når jeg leser utdrag fra disse dokumentene og mailene samt hører eller ser Thorstensens uttalelser i media, minner det mest om en krangel om penger i saker hvor Thorstensen har hevdet å ha utestående beløp hos Dynamic Solution AS, Jim Solbakkens selskap.

Jeg føler det ligger en undertone av hevn her, noe Thorstensen etter sigende skal ha sagt på trykk i VG.

Thorstensen har jobbet som speider og en slags agent uten lisens for flere samarbeidspartnere med utgangspunkt Afrika. Ingen har stilt spørsmålet ved lovligheten av hans virksomhet.

Etter et flerårig samarbeid, brøt Jim Solbakkens selskap samarbeidet med Thorstsensen av forskjellige private grunner. Det kom i ettertid innsigelser fra Thorstensen av juridisk art som førte til en sluttavtale mellom partene med et betydelig beløp i sluttoppgjør. Etter det jeg erfarer inneholder kontrakten mellom Thorstensen og Solbakkens selskap også en taushetsklausul samt flere elementer beregnet på mulig fremtidige oppdrag. Det kommer helt tydelig frem i både utsagn og gjerning i media at Thorstensen har brutt denne kontrakten på flere hold. I intervjue med VG sier har Thortsensen sågar at han neppe tror Solbakken & Co tør saksøke han for disse innrømte kontraktsbruddene.

Med bakgrunn i dette synes det vanskelig for meg å se at man ukritisk kan bruke en person som troverdig kilde når han selv gjør det han kritiserer Solbakken for: å unnlate og oppfylle inngåtte avtaler. Når kildens hevnmotiv fremstår så klart bør en kilde brukes med forsiktighet. Dette er klart definert i "Vær varsom plakaten".

LETT Å SJEKKE: Solbakkens selskaper er lette å gå etter i sømmene. De er alle registrert som aksjeselskaper i Norge. Det er lett for myndighetene, inklusivt skattemyndigheter og politi, å få tilgang til alle papirer inklusivt bilag etc dersom de skulle ha mistanke om at noe ulovlig har blitt foretatt. Det har myndighetene ikke funnet noen grunn til. Solbakkens regnskaper er revidert av ekstern revisor og funnet i orden.

Dersom man ønsker å lure unna penger, ikke vise frem regnskaper eller eierstruktur, er det ikke noe sjakktrekk å ha selskaper registrert i Norge. Og dersom man vil skjule korrupsjon, er dette heller ikke noe sjakktrekk å drive åpen forretningsvirksomhet i Norge.

KORRUPSJON: Nettopp korrupsjon har blitt antydet i en reportasje på TV2.no. Disse har blitt fremsatt av Advokat Per Flod, leder av agentforeningen i Norge. En forening Solbakken for øvrig ikke er medlem av. Indirekte påstander om korrupsjon grunner i at Solbakkens selskap etter sigende skulle ha betalt en flybillett tur/retur Senegal pålydende om lag NOK 10.000 for Senegals landslagssjef i fotball. Dette for å se tre av Molde sine Senegaliske spillere i kampsituasjon i Molde. I all hovedsak dreide saken seg om Mame Biram Dieuf sin mulige overgang til Manchester United. Å selge spilleren dit ville gi mye penger i klubbkassa til Molde FK. Landslagsplass var lovmessig avgjørende for arbeidsopphold og ditto spill i England.

Tv2 har basert sine informasjoner fra en økonomisk oppstilling som stammer fra en email stilet fra Dynamic Solution AS til Jon Thorstensen. Her krever Jim Solbakkens selskap flyreisen til landslagssjefen som fratrekk i et eventuelt honorar som Thorstensen etter sigende hadde krav på ved Dieufs overgang.

IKKE SOLBAKKEN: Problemet er at Solbakken aldri betalte denne nevnte flybilletten. Den ble betalt av Molde FK. Eller rettere sagt. De betalte innenlands flybilletter i Norge. Billetten fra Senegal til Norge for deres egen landslagssjef er etter det jeg erfarer i sin helhet betalt av fotballforbundet i Senegal. Molde har kun betalt tur/retur Molde-Bergen-Oslo. Om de har gjort en mellomregning med Solbakkens selskap, vites ikke. I kampens hete har Solbakken uberettiget trodd, på spørsmål fra journalisthold, at det var hans selskap som sto for betalingen, men det finnes, etter å ha gjort research, ikke noe belegg for dette, snarere tvert i mot.

Med bakgrunn i disse fakta føler jeg at sakens vinkling og avsporing mot korrupsjon er feilaktig. La meg likevel se på realitetene og forståelsen for hvorfor jeg mener at den nevnte billetten internt i Norge er lett å forsvare og at det ikke kan karakteriseres som korrupsjon selv om det hadde vært Solbakkens selskap som hadde betalt flybillett fra Senegal for den nevnte landslagssjef:

Se link Aftenbladet:

http://www.aftenbladet.no/100Sport/fotball/eliteserien/Molde-avviser-at-de-betalte-reise-for-a-fa-Diouf-pa-landslaget-480829_1.snd

HELT AVGJØRENDE: Det var uhyre viktig for MFK rent økonomisk å få Senegal sin landslagssjef til å se sine lands spillerne i aksjon. Dette for å kunne vurdere dem for landslagsspill. Mente han de var gode nok til landslagsspill, var dette synonymt med en overgang til Man U siden en arbeidstillatelse i England betinges av dette. Selvfølgelig var det også i Solbakkens interesse.

Å få vedkommende til Norge samt betale interne reiseutgifter i Norge var derfor helt avgjørende for at en åttesifret millionkontrakt skulle gå i orden. Jeg mener dette kan sees på som utgifter til inntekts ervervelse.

Men derfra å antyde i sterke ordlag, slik jeg føler Per Flod gjør, at Senegals landslagssjef var ytterligere betalt(bestukket) for å få ukvalifiserte spillere inn på laget samt å påstå at dette er korrupsjon, er å dra dette altfor langt UTEN noen form for beviser.

I ettertid har jo Mame Dieuf bevist til fulle at han er en spiller i toppklasse. Har ikke Per A Flod mer sportslig innsikt at han ser de sportslige kvalitetene til Mame? Den samme spilleren sikret Senegal plass i Africa Cup ved å score det eneste målet i siste landskamp, et avgjørende mål for kvalifisering.

NORMALT: Det er alltid viktig å sammenligne praksis i idrettslig økonomi med normale kutymer i næringslivet for øvrig. Dette for at sportsjournalister og lesere bedre skal forstå forretningsmessige sammenhenger og handlingsmønster. Å betale reiser for jobbsøkende eller forretningspartnere, invitere til middager(som ofte koster mye mer enn den nevnte flybillett) eller dekke relevante utgifter så som flybilletter eller hotellopphold, for personer som direkte eller indirekte kan føre til at en forretning går i orden, er ikke uvanlig innenfor rimelighetens grenser. Det finnes sågar rettspraksis på at dette IKKE er korrupsjon. I dette tilfelle er det jo ikke gjort noen forsøk på å skjule at man har dekket en reise relevant for kontraktsinngåelse.

En juridisk tilnærming mot korrupsjon her er i beste fall en ondsinnet misforståelse.

TROVERDIG: Jeg ser i denne saken både handlinger og utsagn fra folk som kan ha interesse av å ramme Solbakken. Kilder i journalistisk sammenheng skal brukes med forsiktighet dersom det er grunn til å tro at det kan ligge rammende motiver bak.

Per A Flod er selv en konkurrent til Solbakken i og med at han opererer i det samme markedet som fotballagent. Med det mener jeg hans troverdighet i slike saker kan være svekket. Man kan også se det som et mulig motiv fra Flod sin side at Solbakken ikke ønsker å være medlem av agentforeningen. La meg stille følgende spørsmål: hva hadde Flod sagt og gjort HVIS Solbakken hadde vært medlem av foreningen? Hadde han fortsatt gått like sterkt ut? Eller hadde han da tatt Solbakken i forsvar. Er det noen grunn til å tro at Solbakken hadde handlet annerledes HVIS han hadde vært medlem av denne agentforeningen. Jeg tør legge til at en annen stor og dominerende norsk fotballagent, nemlig Tore Pedersen, heller ikke er medlem. Han bor og opererer fra Luxemburg. Etter det jeg erfarer har sågar agentforeningen hatt flere utmeldelser den siste tiden grunnet lederens kritikk av Solbakken.

Når det gjelder Jon Thorstensen, er det gode muligheter for at han har en interesse av å ramme Solbakken. Han har selv sagt det i et VG intervjue. Det fremgår av de dokumentene han gir pressen tilgang på i strid med taushetsklausul han selv har signert på. Burde det da ikke ringe en alarmklokke hos vaktsjefene? Men la meg slå fast:

Det er ikke unormalt at vi journalister bruker denne type kilder. Ofte litt for ukritisk.

En av kildene i forbindelse med overgangen til Jonathan Parr er hans far Roger Parr. Etter det jeg erfarer er Parr og Jon Thorstensen gode venner. Jeg føler også at Parr på bakgrunn av tidligere saker i rettssystemet, kan, jeg gjentar KAN, ha et troverdighetsproblem.

HVORFOR? Hvorfor stilles det ikke kritiske spørsmål til Thorstensen? Hvorfor sjekker man ikke hans virke som speider og agent uten lisens? Hvorfor bruker man ikke andre juridiske kilder enn advokat og fotballagent Per Flod som kan, jeg gjentar KAN, ha kommersielle interesser av å ramme Solbakken? Normalt sett bruker man jo kilder ved juridisk fakultet for å få svar på juridiske spørsmål rett og slett fordi disse oftest er uhildet i forespurte saker og dermed har større troverdighet. Og hvorfor lar man fotballagent Terje Liverød komme ukritisk til orde med så mange feilaktige påstander at man får en flau smak i munnen av å lese det.

FORSVARLIG OG ETTERRETTELIG: Er dette forsvarlig og etterrettelig balansert journalistikk? Jeg har ingen problemer med at journalister går agentvirksomheten til Solbakken i sømmene. Men hvorfor ikke stille krav til kildene? Hvorfor ikke snakke med de som har positive ting å si om Solbakkens virksomhet? Jeg vet at mange av de som er positive til Solbakken har blitt oppringt men INGEN har kommet på trykk med sine positive uttalelser. Hvorfor? Derimot kommer Erik Hofthun i Rosenborg BK på trykk fordi han IKKE har jobbet med Solbakken. Er det en sak?

KOKER NED: I forbindelse med saken om Jonathan Parr sin overgang til Crystal Palace, koker dette ned til at Solbakken ikke levert inn en signert avtale til NFF noe han rent formelt er forpliktet til. Rent praktisk måtte han også samtidig levert inn et underskrevet dokument på at kontrakten var hevet slik han etter sigende hevder på juridisk grunnlag. Og at han under de rådende omstendigheter likevel ikke representerte Parr. Hvorfor kommer denne saken opp nå, fire og et halvt år etter?

Hvis dette er et brudd på reglene, er dette en sak som automatisk gjør Solbakken til en kjeltring og en pengegrisk skitstøvel. Er han det? Har han tjent enorme summer på å heve en kontrakt med Jonatahn Parr?

Noen mener nå også at foreldelsesfristen ikke er gjeldende FØR kontrakten er levert NFF og at man derfor må åpne saken igjen. For meg er dette "god dag man økseskaft".

INGEN BETYDNING: Slik saken står har det INGEN PRAKTISK BETYDNING hva man gjør: Skal man nå rekonstruere kontrakten, levere den til NIF og i samme åndedrag levere inn en informasjon om at kontrakten er hevet? Fire og et halvt år etter? I mine ører høres dette merkelig ut.

Er dette virkelig en slik sak av så stor betydning at den kreerer lager titler på TV, på nett og i aviser hvor Solbakken fremstår som en stor kjeltring? For å si det mildt: jeg er usikker.

Hvis NFF og FIFA velger å bruke Parr-saken mot Solbakken, ja da er det rett og slett fordi de ikke tør noe annet av frykt for hva media vil skrive. Dette er en sak UTEN praktisk betydning annet enn som mål å få Solbakken dømt for et eller annet. Ja vel, men det gjør han da vitterligen ikke til en sleip ål, kjeltring eller det som verre er.

NÅR ALT KOMMER TIL ALT: Sakene rundt Solbakken, slik de har fremkommet i media de siste ukene er mindre saker hvor det må stilles spørsmålstegn med sakenes alvorlighetsgrad målt i titler og omfang. Vi snakker her om en flybillett-sak og påstander om korrupsjon som ikke lenger er relevant, samt påstander som vanskelig kan la seg dokumentere annet enn i allerede godkjente og inngåtte avtaler. Det koker ned til et mulig vedtak i Parr-saken som i all hovedsak er foreldet. Men jeg kan ikke tenke meg at NFF går med på dette.

KARAKTERDRAP: Dette er en merkelig sak med mange undertoner. For å forstå Solbakkens måte å jobbe på, er det kanskje på sin plass at vi journalister får bedre innsikt i juss og forretningsdrift. Den siste tiden har det etter min mening vært en panisk kjedereaksjon i enkelte redaksjoner på å finne en sak av en slik størrelse at den feller Solbakken. Når ikke det går, jobber man frem en del mindre saker som samlet rent juridisk har lite for seg. Jeg vet at både Josimar og andre journalister har fått tilbud om innsikt i sakene fra Solbakkens side, men at de ikke har benyttet seg av dette tilbudet. Kan det være i redsel for å ødelegge et forutbestemt oppslag?

Det må være lovlig for journalister å se saken fra flere sider, ikke følge strømmen fra noen toneangivende sterke journalistnavn eller mediehus, ikke være redd for å få slengt ting etter seg av andre journalister selv om man muligens kan tro at Solbakken opererer innenfor regelverket.

Men så langt KAN man stå ovenfor et av de største forsøk på karakterdrap i norsk sportsjournalistikk.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.