Jim Solbakken frikjent men karakterdrapet et faktum

FIFA er ferdig med granskningen av alle sakene fotballagent Jim Solbakken har vært involvert i. Norges fotballforbund likeså. Jim Solbakken er frikjent for alle anklager uten en anmerkning. Samtidig har Solbakken vært utsatt for et knallsterkt karakterdrap i norsk sportspresse. Hvordan kan dette skje?

Klikk på bildet for å forstørre.

 



Jim Solbakken er frikjent for ale anklager av Norges Fotballfobund og FIFA. Artikkelforfatteren mener han er utsatt for et knallsterkt karakterdrap.

La meg først kort oppsummere hva som har skjedd i mediaprosessen mot fotballagent Jim Solbakken:

JOSIMAR: Det hele begynte i november med at fotballmagasinet Josimar i en 17 siders lang reportasje tok for seg Solbakkens agentvirksomhet. Påstandene var mange, blant annet regnskapsfusk samt at Solbakken satt på begge sider av forhandlingsbordet i overgangen mellom Manchester United og Moldespilleren Mame Dieuf. Josimars påstander ble bygget på påstander i mailer som Solbakken skal ha sendt til flere Europeiske toppklubber i perioden før Dieufs overgang og hvor han skal ha presentert seg som spillerens agent. Da overgangen ble et faktum, representerte Solbakken Molde mens advokat Eirik Flågan representerte Dieuf. Flågan er Solbakkens advokat og er spesialist på idrettsjuss. Til tross for Josimars påstander, har FIFA og NFF konkludert med at det ikke var ulovligheter forbundet med denne overgangen og Solbakkens rolle. Saken har blitt gransket to ganger.

HOVEDKILDEN: I ettertid har det kommet frem at det var Solbakkens gamle samarbeidsparter, Jon Thorstensen, som var hovedkilden til Josimars artikkel.

Med artikkelen i Josimar, begynte ballen å rulle. Uten at det ble dokumentert noen håndfaste bevis, kom Solbakkens tidligere kritikere og konkurrenter på banen. Jon Thorstensen, som i en årrekke har jobbet på kant av lisenslovgivningen ved at han har markedsført og bistått ved salg av spillere fra et fotballakademi i Senegal i Afrika, har i knallharde ordlag vært pressens viktigste faktavitne.

TETT SAMARBEID: Solbakken og Thorstensen hadde i en årrekke et tett samarbeid. Thorstensen jobbet med et fotballakademi i Senegal og opererte som en slags speider for Solbakkens selskap. Etter hvert besluttet Solbakken av flere grunner å avslutte dette samarbeidet. Dette likte Thorstensen dårlig. En betydelig konflikt mellom de to ender ut i en hemmelig avtale med en engangsutbetaling til Thorstensen og en klar taushetsklausul for begge parter.

Man kan ikke si at taushet er gull hos Thorstensen.

KORRUPSJON: Taushetsklausulen har han glatt brutt og er referert som kilden til det meste rundt Solbakken i flere medier. Blant annet har det, slik jeg leser det, blitt fremsatt direkte og grove påstander om korrupsjon.

I forbindelse med at Senegals landslagssjef kom på Norgesbesøk for å se Dieuf i aksjon hos Molde FK, ble det påstått at Solbakken og hans selskap betalte reise og opphold for landslagssjefen. For å få oppholds og arbeidstillatelse i England, var en landslagsplass tvingende nødvendig for Dieuf. Et forestående salg til Man U var rett og slett avhengig av dette og således viktig økonomisk både for Molde, spiller samt Solbakken. I samme moment ble det spekulert i om den nevnte landslagssjefen også hadde fått betalt for å ta Dieuf ut på landslaget. Også leder i agentforeningen i Norge, en forening Solbakken ikke er medlem av, Per Flod, kom på banen og kom med sterke hentydninger om at ulovligheter hadde funnet sted.

UTEN HOLD: I etterkant har det blitt dokumentert at påstandene var grunnløse og uten hold.

Solbakken og Dynamic Solution AS har i følge dokumenter ikke hatt noe med denne reisen å gjøre og har heller ikke betalt ei krone. Landslagssjefen betalte sine egne reiser til Norge. Molde FK betalte reiser og innenlands. Dette har blitt bekreftet av Molde FK. Jon Thorstensen påsto, uten nødvendig dokumentasjon, det motsatte.

Jeg registrer at enkelte media slo dette opp som en befestet sannhet uten å tvile på kilden.

PARR-SAKEN: I etterkant har det også vært reist påstander rundt Jonathan Parr sin overgang til Crystal Palace samt at agent Terje Liverød, bosatt i Argentina, har kommet med sterke og udokumenterte påstander om Solbakken i media. Parr-saken, som handler om en brutt kontrakt mellom Parr og Solbakken samt at Solbakken skulle skiftet side under prosessen, har aldri blitt forfulgt juridisk fra Parr. Den blir trukket opp nesten fire år etter at hendelsen skulle funnet sted. I hele perioden har Jonathan Parrs far fungert som hans agent og dette er, i følge Solbakken, grunnen til at kontrakten dem i mellom ble terminert. I etterkant kan det bevises at Solbakkens selskap kun har hatt utgifter i denne saken og ingen inntekter.

Etter å ha gransket denne saken finner heller ikke FIFA eller NFF noe å sette fingeren på. Solbakken har handlet etter gjeldende regler. Saken er også foreldet og kunne vanskelig forfølges. Vedrørende agent Liverøds påstander har disse blitt tilbakevist med fakta fra Molde FK.

EN SAK OM MORAL: Slik saken står nå, har det vært en mengde påstander som ikke har latt seg dokumentere. Det hele ebber ut i en diskusjon om Solbakkens moral til tross for at han følger reglene. Legitimt å diskutere, men nok til de store overskriftene? Jeg er usikker.

AGENDA: Fellesnevneren er dog at påstandene har blitt fremsatt av personer som enten har vært i en konflikt med Solbakken eller er hans konkurrenter. Det kan synes som om kildene har vært brukt ukritisk uten å ta hensyn til at det KAN ligge en agenda bak. Jon Thorstensen har jo sogar sagt rett ut at han ønsker å ramme Solbakkens virksomhet. Dette blir omtrent som en frustrert fraskilt kvinne som beskylder mannen for pedofili mot felles barn uten grunn.

Når NFF og FIFAs dom over Solbakken ble kjent, klaget Thorstensen over at han ikke hadde blitt oppringt av de dømmende organer. Kan det ha noe med at de ikke fant hans utsagn troverdige? Men en annen ting forundrer meg mer:

Hvorfor stilte ikke journalistene kritiske spørsmål til sine kilder? For å forstå noe av dette, må man se på Solbakkens forhold til norsk presse.

DÅRLIG LIKT: Solbakken er ikke godt likt i pressekretser. Jeg har selv hørt personer i ledende journalistiske stillinger uttale at de ønsket å ta Solbakken hvis de fikk sjansen til det. Grunnen skal være at noen føler seg lurt av Solbakken dersom det er snakk om overganger og at han med vilje skal ha gitt falsk informasjon til journalister, andre fordi de har følt han har vært arrogant og uhøflig ved kontakt. Sågar viser en kommentar i Morgenbladet i desember 2014 ved journalist Marius Lien nettopp dette. Den ender ut i en snurt kommentar om at Solbakken styrer for mye og har for mye makt siden han regjerer over tre fjerdedeler av herrelandslaget i fotball. Den nevnte Lien er irritert over at han må gå via Solbakken for å få intervju med spillere. Jeg kan opplyse Lien om at dette er ganske vanlig i de fleste idretter. Og like forbannet irriterende uansett idrett.

Men utestengelse fra spillere for journalister og feil informasjon ved overganger, gir likevel ikke noe grunnlag for å karakterdrepe en person?

Jeg har en viss forståelse for at journalister får negative følelser for en annen person og at dette kan gi utslag i personkarakteristikker. Det blir imidlertid verre når dette ender i ukritisk bruk av kilder uten å se mulig agenda. Konsekvensene kan både menneskelig samt rettslig bli store.

KARAKTERDRAP: Hvorvidt Solbakken ønsker å forfølge alle påstander rettslig i etterkant av frifinnelsen, vites ikke. Men at han har vært utsatt for et karakterdrap ovenfor det norske folk, er det liten tvil om. La meg sitere noen få uttaleser av de mange tusen kommentarer som har blitt skrevet i kommentatorfeltene de siste månedene siden denne saken startet i fotballmagasinet Josimar i november:

Stå på videre. Slimålene i Molde, Solbakken og Solskjær må tas en gang for alle.

Utrolig bra arbeid dere gjør i Josimar. Flott at dere ikke er redd for å få frem sannheten om en mann som forpester fotballen i Norge.

Pill råtten hele fyren. Håper noen greier å bevise noe snusk på han slik at han blir utestengt på livstid.

Norges mest kjente fotballagent tar Solbakken i forsvar. Han hadde vel sine svin på skogen han også?

Jim Solbakken er en usympatisk sleiping, ingen tvil om det.

Og slik kunne jeg fortsatt. Det er tusenvis av slike kommentarer på nettet. Sjøl har jeg fått hard medfart i kommentarfeltet under mine kommentarblogger fordi jeg, som en av særdeles få, har valgt å ha en annen innfallsvinkel til Solbakken-saken enn kritikerne.

OVERGANGSSAKEN: Jeg synes anklagene og påstandene mot Jim Solbakken i sin form og presentasjon er veldig lik det vi så og opplevde i såkalte overgangssaken. Grove påstander om bedrageri i forbindelse med overgangen til Vegard Paal Gunnarsson fra Vålerenga til Stabæk, gjorde at det ble lagt ned påstand om fem måneders fengsel for Inge Andre Olsen, Lars Holter Sørensen og et tidligere styremedlem i Stabæk Fotball AS. Mye av saken var sterkt forhåndsprosedert i media med klar forhåndsdømming. Resultat i Asker og Bærum tingrett: Full frifinnelse. Hvordan kunne media ta så feil?

Sjefsredaktør Gunnar Stavrum i Nettavisen skrev i etterkant en kommentar hvor han var kritisk til pressens arbeid. Etter min mening er likhetene så store i saken mot Jim Solbakken at man også her bør være kritisk til titteler, personkarakteristikker og ikke minst kildebruk i en klar forhåndsdømming. Karakterdrapet og bildet av Solbakken som en kjeltring og bedrager med lav moral står nå, tydeligvis urettferdig, sterkt i det norske folk.

http://stavrum.blogg.no/1378978947_full_frifinnelse.html

FØLGE BJELLESAUENE: I norsk sportspresse er det noen såkalte "bjellesauer". De er sterkt toneangivende i sin journalistikk og det kan, dessverre, se ut for meg (som har vært en del av sportspressen i mange år) at så altfor mange ikke tør annet enn å følge strømmen av meninger og oppfatninger. De er redde for å bli gjort narr av. Det KAN være farlig å ha andre meninger og innfallsvinkler enn "bjellesauene". Å bli snakket om i latterlige vendinger er ikke noe liker. Mobbing blant kollegaer finnes. Å bli snakket om liker ingen. Å være en slags trussel mot andres eksistens er i beste fall særdeles usikkert i pressen. Det kan slå uheldig ut når det blir stilling ledig. Jeg har sågar sett at journalister i sjefsstillinger har blitt mobbet av andre journalister på trykk fordi de tok til motmæle og ikke var enige i allerede fastlåste sportskommentarer.

Det krever mot å ha andre meninger enn "bjellesauene". Jeg mener denne gruppementaliteten er en fare for grunnprinsippet i journalistikken: ytringsfrihet.

Jeg tør påstå at altfor mange journalister ikke lager gode saker for leseren, seeren eller lytteren. De lager de for redaktøren og vaktsjefen for igjen å sikre en karriere samt få internt skryt. Menneskelig forståelig? Ja, men noen kan bli fristet til å presse saker vel langt i konkurranse med andre journalister.

Det bør være grunn for enkelte redaksjoner å se med skråblikk på hva som har blitt gjort i Solbakken-saken, vise ydmykhet og ikke sette seg på sin høye hest. Etterpåklokskap kan i mange tilfeller være bra for fremtiden.

TORE PEDERSEN: En annen fremtredende norsk fotballagent er Tore Pedersen. I Dagbladet for to dager siden roses han for sin rolle i overgangen til Martin Ødegaard. Reportasjen var interessant. Den forteller at Pedersen har vært rådgivende for Ødegaard i overgangen. I tillegg sier han i reportasjen: -Jeg har for eksempel ingen intensjoner om å kaste frem en agentkontrakt med en gang, forteller Pedersen. I tillegg sier han at det alltid er klubben som betaler hans agenthonorar, ikke spilleren. I praksis vil det si at hans faktura i denne overgangen gikk til Real Madrid og at således har en aktiv rolle på vegne av klubben. Sitter han da ikke på begge sider av bordet?

Dette er jo det samme som Solbakken har blitt kritisert for samt at han opptrer som en slags agent/rådgiver UTEN å ha kontrakt. Hvorfor griper ingen redaksjoner fatt i dette?

Grunnen kan være enkel. De som griper fatt i dette får ikke adgang til Ødegaard, en klikkvinner i samtlige redaksjoner fremover.

http://www.dagbladet.no/2015/01/27/sport/fotball/martin_odegaard/tore_pedersen/jostein_flo/37376567/

FAKTA MÅ VÆRE RIKTIG: La meg avslutningsvis slå fast: Det er bra at journalister graver i saker hvor personer med makt er i et marked med mye penger og muligheter for å begå ditto lovbrudd. Men når man tar for seg enkeltpersoner, er det uhyre viktig at sakenes fakta kan dokumenteres med håndfaste bevis. Konsekvensene for enkeltpersoner kan bli store og dramatiske.

VIKTIG MED GODE AGENTER: Fra norsk fotballs ståsted er det uhyre viktig at det finnes nasjonale agenter med stor internasjonal kontaktflate. Norges to fremste agenter, Tore Pedersen med base i Luxemburg og Jim Solbakken med base i Norge, er viktig både for norske klubber og enkeltspillere. Når man vet at salg av spillere er en del av klubbens økonomistyring, bør det være innlysende at personer som driver godt og etter reglene, har stor betydning. Erfaring, kontaktnett og knallhard jobbing fra folk med ambisjoner er norsk fotball tjent med.

Agentbransjen er fra tidenes morgen en ugelsett bransje. Vi har hatt trenere og ledere i Norge som offentlig har fordømt denne bransjen. Slik er det ikke lenger, men det er heller ikke politisk riktig i fotballkretser å hylle den.

Nettopp derfor ønsker ikke agentene for mye fokus på hva de holder på med og kontrakter, som ellers i næringslivet, er unndratt offentligheten.

SLAG I ANSIKTET: Hva skjer nå? En renvaskelse fra FIFA og NFF kan synes som en ørefik til Josimar og flere av de andre journalistene som hengte seg på i kampen om avsløringer. Journalistikken var, etter min mening, for ryktebasert med sterke innslag av ukritisk bruk av kilder. Solbakken har, enten man liker det eller ikke, forholdt seg til gjeldende regler. Det slår FIFA og NFF uttrykkelig fast. Og husk: de ble regelrett presset av media til på sjekke sakene en gang til. At de vil skjule eventuelle feil er rett og slett for risikabelt for FIFA og NFF.

MÅ FØLGE MED: Men journalistene vil fortsette å grave. Det må Solbakken finne seg i. Det er journalistenes jobb. Jeg håper også at det graves blant kildene som har forsøkt å ramme Solbakken og hans agentvirksomhet. Det kan hende at det ligger gode saker der. Nå som reglene lempes for agentvirksomhet fra april 2015 er det enda mer viktig at noen følger med på hva som skjer og setter et kritisk blikk på agentvirksomheten. Dog må journalistikken være drevet på basis av fakta og på grunnleggende journalistiske prinsipper.

http://www.fotball.no/nff/NFF-nyheter/2015/Ingen-sak-mot-Solbakken/

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.