RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Lasse Olsrød Evensen

Jim Solbakken har solgt spillere for en halv milliard. Misunnelse eller lureri?

Fotball-agent Jim Solbakken angripes av agent-konkurrenter, en tidligere ansatt som ikke fikk forlenget kontrakten med Solbakkens selskap samt en person i et fotball-blad som står oppført som markedsansvarlig og ikke journalist. Ingen norske klubber eller noen av de mange spillere som har nytt godt av Solbakkens kompetanse kommer med et negativt ord. Snarere tvert i mot: et stort flertall roser Solbakken opp i skyene. Hvorfor har ikke disse fått komme til orde? Solbakken har eksportert norske spillere for opp mot en halvmilliard norske kroner. 

Jeg har ringt Solbakken om denne saken. Han er skeptisk, også til undertegnedes agenda. Han sier:

-Jeg har ikke lyst til å si så mye mer om dette. Jeg har fått store problemer med å stole på norske journalister etter denne saken. Men jeg kan innrømme at det føles belastende og i mange tilfeller sårende, sier Jim Solbakken da vi tidligere i dag traff han på telefonen fra Tyskland. En tidligere snakkesalig Solbakken var unaturlig ordknapp.

På bakgrunn av det, har artikkelforfatteren måttet gå til andre kilder for informasjon samt at jeg baserer mine påstander på tidligere og eldre samtaler med Solbakken.

AGENDA: Jeg har før stilt spørsmål ved agendaen til kritikerne. Så langt føles kritikken som tynn. Den har gått fra å være direkte regelbrudd til å være umoralsk. Verken Norges Fotballforbund eller FIFA har noe å si på de overgangene som Solbakken har stått bak som agent de siste årene foruten en overgang: Overgangen til Hangeland hvor Solbakken ble ilagt en bot i Sveisterfranc tilsvarende om lag NOK 65.000. I den saken var det også en konkurrent(agent) til Solbakken som rapporterte Solbakken til FIFA. Saken ble diskutert. Solbakken valgte å betale boten for å få saken ut av verden. Men han aksepterte den ikke.

NORSK SUKSESS: I dag finnes det to norske agenter med internasjonal suksess. Det er Jim Solbakken og Tore Pedersen. Ingen av disse er medlemmer av agentforeningen som styres av advokatene Per Flod og Gunnar Martin Kjenner i Norge. Solbakken mener agentforeningen ikke har noe å tilføre hans virksomhet. Verken Flod eller Kjenner jobber spesielt aktivt som agenter. De har ikke, i alle fall offisielt, hatt spillere i sin stall på en stund. Flods siste spiller var John Carew. Rune Hauge uttalte i sterke ordlag at disse to ikke innehar nødvendig kompetanse som agenter. Han om det. Faktum er at verken Flod eller Kjenner er på reisefot over Europa for å pleie et kontaktnett, snakke med klubber, spillere og ikke minst speidere som det finnes uhorvelig mange av. Da blir det hele for teoretisk. Skal man ha suksess i denne bransjen må man være tilstede der det skjer. Det handler om en ting: Kontaktnett.

UMORALSKT KONTAKTNETT: Nettopp dette har Solbakken forstått. Etter å ha opparbeidet seg en bred kontaktflate i engelske klubber, begynte Solbakken å se østover. Han har i de siste årene opparbeidet seg veldig gode kontakter i tysk, belgisk og hollandsk fotball. Nå jobber han også med flere andre Europeiske land. Solbakken er stadig på reisefot. I de neste to ukene er han Europa rundt.  La meg derfor stille et hypotetisk spørsmål. Hva skal Solbakken gjøre hvis han får et spørsmål om Martin Ødegaard, en norsk spiller som hele Europa jakter på? Solbakken er IKKE Ødegaards agent. Men hvis han får spørsmålet, har han ikke lov til å si at han kan formidle kontakt til Martins pappa? Han gir en klubb nummeret til Ødegaards team. Og stiller eventuelt opp som rådgiver i en eventuell overgang eller bistår som agent for enten spiller eller norsk klubb på sikt. Mange mener at en slik måte å jobbe på strider mot reglementet.

Dette er også kjernen i kritikken mot Solbakken. Men er en slik problemstilling umoralsk?  Har han ikke, som Norges fremste representant for formidlig av norske fotballspillere, lov til å bruke et opparbeidet nettverk i arbeidet for å skaffe sitt firma inntekter? Å jobbe med nettverk på denne måten er høyst normalt og ikke minst lovlig i de fleste former for forretning. Man tilrettelegger mellom partene og man får en provisjon av den parten man skriver en kontrakt med. FIFAs eget system, TMS,  er en meget sterk faktor til at de fleste overganger foregår med fullt innsyn i pengestrøm og kontrakter. Og nettopp dette systemet ser det ut til at svært få har fått med seg.

FIFAS SIKKERHETSNETT: TMS er et datasystem i FIFA hvor all informasjon vedrørende en spillerovergang legges inn, både når det gjelder pengestrøm til å fra klubber samt spillere og ikke minst agenter. Alle signerte kontrakter legges ved, også agentkontrakter samt agentens provisjon. Hvis, jeg gjentar HVIS, noe av informasjonen ikke stemmer eller mangler, varsler systemet automatisk og en overgang blir ikke godkjent. I tillegg til dette sjekkes overganger manuelt. Nettopp derfor har FIFA her, i motsetning til en del andre idretter, kommet langt i å kontrollere fotballmarkedet. Men man vet også at der hvor det er mye penger involvert, foregår det også kriminalitet.

Det har ikke fremkommet verken påstander eller bevis mot at Solbakken bedriver kriminell virksomhet. Når man ser på oppslag, spesielt i fotball-bladet Josimar, føler jeg at reportasjene i sterke ordlag antyder dette. Også de senere tids reportasjer i andre medier kaster seg på denne karusellen. Den eneste sportsredaktøren jeg føler har tatt sine forbehold i sitt kritiske syn på Solbakken, er Nettavisens Roy Kvatningen i sin sportskommentar for noen dager siden. Og dette selv om Kvatningen også var og er kritisk mot Solbakken.

Men jeg har tidligere stilt spørsmål med agenda. Jeg gjør det igjen:

MARKEDSLEDENDE JOURNALIST: La meg først se på  fotballbladet Josimar. Artikkelen er etter det vi erfarer også, i tillegg til Lars Johnsen,  skrevet av Håvard Melnæs som etter det vi erfarer har jobbet med research til saken. Han har også i sterke ordlag på Josimars hjemmeside kritsert medier som ikke kaster seg på ballen med å kritisere Solbakken samt at han har stadfestet artikkelens innhold. På Josimar sin hjemmeside står han oppført som redaksjons og markedsansvarlig for magasinet. Redaktør er Frode Da Costa Lia. Dette betyr i praksis at Melnæs har store kommersielle interesser i at bladet selger og at hans arbeidsoppgaver således i er rettet mot annonsører og sponsorer samt journalistiske saker. Han har helt tydelig en dobbelfunksjon som fra journalisthold er sterkt kritikkverdig. Det svekker hans troverdighet. Og det svekker også Josimars troverdighet.

BALANSERT? Artikkelforfatter Lars Johnsen samt Melnæs i sine innlegg på skriver veldig godt, men hvor balansert er reportasjen i Josimar? Hvor er reportasjene og innspillene fra de som mener at Solbakken har rent mel i posen og som gir han full kreditt for en god jobb? Det finnes mange, ja jeg vil sågar si, en stor hovedvekt av disse. Melnæs skrev avsløringsboken om Se&Hør etter selv å ha jobbet der i en årrekke. Da han sluttet av forskjellige årsaker, avslørte han sin egen arbeidsgiver på en måte som kanskje ikke vitnet om lojalitet. Mitt spørsmål er: skrev han boken om Se&Hør for den journalistiske avsløringen eller for å markedsføre seg selv og tjene penger? Var han medforfatter og kommentarforfatter rundt artikkelen om Solbakken for å avsløre eller tjene penger som markedsansvarlig i Josimar? Er Melnæs en dyktig journalist eller drives han av kommersielle interesser? Og hvor moralsk er dette sett i lys av hva han mener om Solbakkens forretningsdrift? Er han noe bedre innenfor sitt fagfelt enn det han kritiserer Solbakken for?

DETTE ER FEIL: Solbakken har vært kritisk til Josimars tilsvarsplikt i denne saken. De påstår å ha jobbet med reportasjen i over et år. En dag før magasinet gikk i trykken, ga de Solbakken muligheter for tilsvar. Det var en 17 siders artikkel som krever tid å lese gjennom. Etter sigende nektet josimar å rette opp det som Solbakken mente var feil i artikkelen.

I følge Solbakken var dette blant annet:

1. Vegard Forren ble tvunget av Molde til å skrive under en agentkontrakt med Solbakken. Dette er dementert av Forren selv samt Molde

2. Jim Solbakken har representert Ole Gunnar Solskjær i en fotballforhandling både som spiller og manager. Dette dementerer både Solskjær og Solbakken. Det finnes ingen dokumenter som beviser dette. De har et sterkt og nært vennskap er en annen ting.

3. Ole Gunnar Solskjær har hatt eierandeler i Solution Management AS. Selskapet ble startet 2012 og har aldri hatt Solskjær som eier verken direkte eller indirekte.

4.Malick Dieuf, som driver akademiet i Afrika, har blitt intervjuet av Josimar. Dette medfører ikke riktighet. Josimar har aldri intervjuet mannen, bare sitert uttalser fra han fortalt via tredjemann.

5. Taslentspeider John Thorstensen har eierinteresser i det afrikanske fotball-akademiet under ledelse av malick Dief. Dette er direkte feil og Thorstensen har aldri vært på eiersiden.

6. I forbindelse med Mame Dieufs overgang til Manchester United påstår Josimar at Solbakken har drevet dobbeltspill. De påstår således indirekte at også Manchester United har gjort det samme. Er det trolig at verdens største fotball-klubb vil tillate seg slikt med hva det ville medføre av fare for klubben?

TIDLIGERE ANSATT: Og nettopp For å understreke Solbakkens manglende troverdighet og moral, kommer hans tidligere samarbeidspartner, talentspeideren John Thorstensen, på banen i VG. Etter det undertegnede erfarer hadde Thorstensen en provisjonskontrakt med Solbakken over en tre års periode frem til 2008. Kontrakten innhold var tuftet på å finne fotball-talenter i Afrika som kunne eksporteres til Europeisk fotball. Denne kontrakten ble etter sigende ikke reforhandlet fordi det fremkom kritikk mot Thorstensens av privat karakter  og som, etter det jeg erfarer, kunne være skadelig for Solbakkens selskap Solution AS. Dette førte til et betydelig inntektsfrafall for Thorstensen som etter de vi erfarer mottok opp mot tre millioner kroner samt personlig hjelp fra Solbakken.  Dette føyer seg inn i rekken av mulig agenda for å kritisere Solbakkens arbeidsmetoder, men etter det jeg erfarer kunne det vært lett for Solbakken å slå knallhardt tilbake mot Thorstensen, noe han altså har holdt seg for god til.

NORSKE SELSKAPER: Jim Solbakken har sine firmaer registrert i Norge og de drives som ansvarlige aksje-selskaper. Han kunne meget vel ha registrert disse selskapene i skatteparadis og på den måten unngått skatteinnbetalinger i Norge. Han har tidligere fortalt meg at han har valgt norske selskaper nettopp for at det skal være fullt innsyn i regnskaper både for myndigheter samt for Norges Fotballforbund.

VIKTIG FOR NORGE: Hva er så status: Jeg har snakket med mange av spillerne som Solbakken har jobbet for bla Nordtveit, Nielsen,  Elabdellaoui og Eikrem. Alle er veldig godt fornøyd med hva slags oppfølgning de får av sin agent, jobben han gjør, hvordan han tar vare på dem som spillere. Mange av de norske klubbene og disse har heller ikke noe galt om Solbakkens arbeid og metoder. Flere i Norges fotballforbund mener også at Solbakkens jobb sågar er viktig for norsk fotball. Faktum er at Solbakken med sitt kontaktnett er en meget viktig brikke i å få eksportert norske spillere ut i verden. Han har eksportert norske spillere til utenlandske klubber for opp mot en halvmilliard. Og ser man på landslaget, er spillerne til agentene Tore Pedersen og Jim Solbakken de som dominerer et lag som nå  ligger godt an til å kvalifisere seg til et EM i fotball. De samme, unge spillerne, var også de som regjerte banen når Norge viste seg frem i U21 EM for halvannet år siden.

Når det er sagt. Der hvor det sirkulerer store penger må det føres kontroll. Å påstå at agentbransjen er ren og moralsk vil være et totalt naivt bomskudd fra min side. Det er bra at Solbakken og andre agenter blir gått etter i sømmene. Det må de finne seg i. Basta.

Men det er også viktig for journalister at de ser på en mulig agendaen til sine kilder. Det er alltid farlig når konkurrenter eller tidligere forsmådde ansatte, som faktisk har sterke kommersielle interesser i samme bransje, får komme til orde og blir sitert ukritisk.

Samtidig er det slik at dersom man har regler å følge, og disse blir fulgt, er det reglene man må angripe, ikke personen, hvis man mener handlingen er feil enten på et moralsk eller en lovmessig grunn.