Naivt fra Norsk Kennel Klubbs Anne L. Buvik

Det er med interesse jeg leser Anne L. Buviks analyse av hundeutstilling i siste nummer av Norsk Kennel Klubbs medlemsavis Hundesport. Hun er den første utstillingsdommeren som innrømmer at det finnes kompisdømming, at dommere kan la seg manipulere samt at det nok kan finnes både korrupsjon og bestikkelser i schæferhundmiljøet i Tyskland. Samtidig påstår hun at juks og fanteri nesten aldri forekommer. Det eksisterer kun hos rasen schæfer og kun i Tyskland.

Hennes analyse, som i for seg tar for seg hundeutstilling på en særdeles naiv måte siden hun insinuerer at det er altfor få som kan noe, legitimerer også juks og fanteri fordi det etter hennes oppfatning kun eksisterer litt. Litt? Det SKAL ikke eksistere.

Buvik har jobbet i 40 som journalist blant annet i Moss Avis og er nå redaktør i bladet Ryttersport. Undertegnede blir kun karakterisert som en frustrert schæferutstiller med en flengende blogg. For det første Anne L. Buvik: Den slags hersketeknikker vil jeg ha meg frabedt. Jeg skriver min blogg som journalist med 30 års erfaring fra internasjonal presse innenfor avis og TV og med praksis fra Norges og Europas største mediabedrifter.

I karakteristikken av Buvik skrives det med stolthet at hun er utstillingsdommer for ca 100 raser. Dette må være et allrounddommer-skap på sitt aller verste. Spesialist på 100 raser? Jeg tror IKKE dette trengs ytterligere kommentarer.

For det første forsvarer Buvik systemet med sin analyse en-dommer-prinsippet. På generelt grunnlag er det velkjent at det er dette jeg er kritisk mot. Der hvor vi finner enestyre uten kontroll er det en plattform for juks og fanteri. Systemet er tilrettelagt for det.

For det andre bekrefter hun at det forekommer kompisdømming og kameraderi. I tillegg sier hun også at det nok er korrupsjon og bestikkelser innefor schæferhund i Tyskland. Så starter naiviteten- eller kanskje viljen til å forstå: Dette forekommer IKKE i andre raser iflg Buvik. Der er både dommere, oppdrettere og utstillere ærlige hundefolk. Amen!

Det finnes en mengde raser hvor hunder omsettes for hundretusenvis av kroner. Der det er store penger involvert, finnes det kriminalitet. I særdeleshet der hvor det ikke føres kontroll eller hvor det er enestyre.

Samtidig gjør Buvik et stort poeng av at utstillere ser seg blinde på egne hunder og eget oppdrett. Hun mener at de således heller vil være i stand til å kunne være uenig i bedømmelsen. Dette kan jeg faktisk til dels være enig i. Men hva når dommere dømmer egne hunder, eget oppdrett eller avkom etter tispe eller hannhunden som man selv har satt i avl? Har ikke dommere det samme følelsesregisteret som oss andre? Er ikke vi andre like gode som en dommer?

I mine tidligere kommentarer har jeg nevnt en episode hvor en dommer dømte eget oppdrett frem til norsk vinner. Når man gjør så, må man være forberedt på at troverdighet og integritet som dommer blir satt kraftig på prøve. Mitt poeng: Dette skal IKKE skje!

Avslutningsvis: Rett skal være rett. Deler av det du skrev i din analyse, Anne L. Buvik, kan jeg være enig i. Men din arroganse mot oppdrettere, utstillere og andre hundeeiere blir irriterende når du avfeier tusenvis av kommentarer på mine tidligere blogger med hentydning om at folk er direkte uopplyste. Jeg blir regelrett trist når dette bestillingsverket fra NKKs dommervelde ikke tar noen form for selvkritikk på den massive støtten mine tidligere kommentarer har fått. Jeg gidder ikke høre på argumenter om at stadig flere deltar på hundeutstilling når jeg mener at potensialet for deltakere i alle former for hundesport kunne vært så mye større hvis NKK ikke satt på sin høye pidestall og styrte med jernhånd i Norge. Til syvende og sist handler dette dessverre om maktarroganse. Dere må våkne nå!!!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.