Gå til sidens hovedinnhold

Når betydningsløse folk som bloggeren Burmeister blir farlige

Saken om bloggeren Christian Burmeister og hans sladder rundt Tone Damli og Aksel Hennie skal via advokat John Christian Elden sette rettslige grenser for hva som kan skrives i blogg. Det er søren meg på tide. Si hva dere vil, men jeg er glad Tone Damli tar denne saken. Betydningsløse folk som Burmeister blir plustelig livsfarlige om de får inneha en slik rolle.

Som journalist mener jeg at bloggere som skriver bloggreportasjer slik Burmeister gjør, må ta et betydelig ansvar for det de skriver og publiserer. Hvis det bloggeren skriver er fakta, må det foretas en vurdering om det er etisk forsvarlig å publiserer sannheten, altså om det gjelder en vær varsom plakat også for bloggere. Er det derimot rent oppspinn uten kildedekning - og kan regnes som ondsinnet ryktespredning i kommersiell hensikt, mener jeg at det aldri bør publiseres. Slike blogger må stoppes, grenser må settes - gjerne ved en anvendelse av lovbestemmelser og kommende rettsavgjørelser. Samtidig mener jeg at bloggstedet, dersom bloggeren er underlagt en bloggtjeneste, også bør stilles til ansvar . Rett og slett fordi de også tjener penger ved sidevisninger og har kommersiell nytte av at en slik blogg får mange sidevisninger.

Jeg ser at man fra Burmeisters side argumenterer at slike blogger er vanlige i utlandet. For meg er det et håpløst argument. Vi kan ikke ha det slik i Norge at det som er vanlig i utlandet, skal bli det i Norge. Norge har vært et foregangsland når det gjelder rettssikkerhet, personvern og demokrati. Visst kan gradene av dette diskuteres, men som et juridisk utgangspunkt trenger vi alle rettsvern uansett overgriper.

Ytringsfrihet hjemlet i grunnlovens §100 er ikke det samme som falsk og ondskapsfull ryktespredning. La meg med en gang slå fast. Offentlige personer har de samme rettighetene til personvern som de som ikke stikker frem hodet. Forskjellen er bare at de blir fulgt mer intensivt av journalister, myndigheter og av samfunsskritikere (og nå også bloggere) enn de som sitter stille og rolig borte i en krok og holder kjeft. Men la meg snu alt på hodet.

Tenk om ukjente Per Nordmann skulle blitt fulgt av pressen i seks måneder, de skrev om hans skattesnusk, smugfotograferte hans besøk på horehus, dokumenterte at han var notorisk utro samtidig som han sniffet kokain hver lørdag. Og at dette ble slått opp over 14 sider i en nasjonal avis eller ukeblad. Uten at vedkommende ante at det kom på trykk. Ville reaksjonene da blitt: Dette må han regne med…??? Neppe! Skal vi da godta det fordi Tone er kjendis?

På den annen side. De som gjør noe galt, avhengig av graden og formen, må selvfølgelig forvente å bli satt søkelys på. Men da må søkelyset være basert på fakta.

Når det er sagt: Tone Damli har eksponert seg selv med viten og vilje på en måte som er rimelig unik i nye norske media. Slik jeg har lest pressen, har forholdet til Aksel Hennie av begge parter blitt glorifisert også ved hjelp av egne utsagn og handlingsmønstre. De har ikke akkurat holdt forholdet hemmelig for å si det mildt. Selvfølgelig må de regne med et enormt mediatrykk når det meget overraskende kommer frem at de har brutt forholdet. En slik sak har offentlighetens interesse siden vi her snakker om to av Norges aller største kjendiser. Det tror jeg både hun og Aksel var forberedt på å kunne takle. Diskusjonen om oppslagenes størrelse og hvilke media som brukte server og spalteplass, skal jeg la ligge.

Men paret Damli/Hennie må og skal heller IKKE regne med å være utsatt for ondsinnede rykter som til de grader ødelegger navn og proffesjon på en slik måte som fremkommer i bloggen til Burmeister enten de er sanne eller ikke. Det finnes grader av alt.

Burmeister påstår at alt han har skrevet er sant. Og at han har kilder og dokumentasjon som han sparer til rettssaken. Indirekte truer han med mye mer grums enn det som har kommet frem. Jeg tror neppe Elden & Co blir særlig skremt. Hvorfor kommer han ikke med dette nå når det blir sådd tvil om hans motiv og faktainnhold? I intervjuer farer han jo bare med svada. Jeg skal like å se pålitelige kilder stå frem med saftige fortellinger om hvem som hadde sex med hvem, bilder som dokumenterer dette - og gjerne vidoes. Det ville blitt en farse, tragedie, skrekkscenario og komedie på en gang – men som trøst til de blodtørstige: Det vil aldri skje. Superbloggeren eier ikke troverdighet – og ikke en person i verden vil stå frem med slikt muntlig innhold og bevismateriale i en rettssak uten at noen vil mistenke at det ligger psykisk sykdom bak. Ergo er det hele både tragisk og veldig trist. Og her regner jeg med at norsk presse vil vise forstand. Noen personer må beskyttes mot seg selv.

På meg virker Burmeister som en spekulant, en spekulant i andres tragedie for å fremme sin egen karriere. Jeg kjenner han ikke, men han virker som en person som frekventerer i utkanten av kjendismiljøet med et sterkt ønske om å være der selv. Som han sier: -Jeg kjenner ikke Tone og Aksel, men jeg har vært på fester sammen med de…

Ikke kan han kalles journalist, han er ikke spesielt god til å skrive, ikke tar han opp samfunnsrelaterte tema av betydning. Fyren er og har vært betydningsløs. Men nå så han sjansen til sitt livs scoop, grep fatt i ryktene – og hadde flaks med timingen. Plutselig var han selv i søkelyset – og han melker det for hva det er verdt. Likevel: I mine øyne er han fortsatt betydningsløs men samtidig farlig. Jeg tror han selv liker den siste betegnelsen. Da er det noe riv ruskende galt.

Man kan ikke nekte for at han får god hjelp av advokat Elden, av Tone selv – og av media som har fått en lekkerbisken av en sak. Når alt kommer til alt, tjener alle penger her: Elden, media, Burmeister, bloggstedet -og kanskje til og med Tone. Det siste vet jeg ikke, men det skulle ikke forundre meg… Og som Burmeister selv hevder: -Til høsten får jeg mitt eget show, men hvor det skal gå kan jeg ikke si.

-Ja, ja, sier jeg da. Jeg hørte han i koseintervjue med Leif Erik Forberg på Radio Norge hvor han kom med utsagnet at han skal få et eget show. Skal man lede et show på TV må man kunne snakke. HVIS det virkelig er slik at en mediainstitusjon skal satse på denne fyren, har vi nådd et redaksjonelt lavmål i Norge. Det kan da for svingende ikke være slik at det bare er rating og sidevisninger som gjelder? Vi har da hatt nok realitykjendiser som programledere i Norge uten at vi skal bli belemret med dette her…. Jeg velger å tro at Burmeister farer med nok en løgn. La han fortsette med å være betydningsløs, men stopp han i å være farlig.

Reklame

NÅ: Knalltilbud på de superpopulære sekkestolene