*Nettavisen* Nyheter.

OL-mysteriet som kan få hoder til å rulle

OL-mysteriet kan ende med fiasko for de med langrennsski under beina enten det er langrennsløpere eller skiskyttere. At norske stafettjenter bommer så til de grader i stafetten, er ikke bare et mysterium men også en skandale. Når mildværet inntok skistadion i Sotchi, ble det tungt både for de som konkurrerte og for oss som ser på. Er det smøreproblemer? Har opplegget i forkant vært skivebom? Klarer de ikke av høyden? Hva skjer? Jeg er redd for fortsettelsen. Jeg vil ha flere gull og "Ja vi elsker". Blir det fortsatt fiasko kommer hodene til å rulle når idrettssjefene igjen inntar kontorene på olympiatoppen og på Ullevål stadion.

Verdens beste langrennsnasjon på kvinnesiden de siste årene har vært suverene Norge. Det umulige har skjedd. Norge ble uten medalje på damestafetten. Bjørgen ble slått i spurten av Frankrike og ble nr.5. Jeg skjønner ingenting. Weng, Johaug, Jacobsen og Bjørgen. Hvor er formen? Dette kan da umulig bare være skiene?

Før snakket alle om at Norge hadde sperrer mot å vinne åpningsdistansene i store mesterskap. Det er en sagablott. Nå vant Marit Bjørgen åpningsdistansen og Falla vant sprinten. Gulljubel. Glede. Martin Johnsrud Sundby tok bronse på 3 mila med skibytte. men i mine øyne har Martin vært mye piggere tidligere i sesongen enn det han fikk vist her. Heidi Weng overrasket med sin bronse på 20 km med skibytte. Deretter ble det blytungt. På 10 km klassisk fikk Therese bronse men ble uklasset av Justyna Kowalzyk. Marit Bjørgen falt på sprinten og gikk med slalåmstøvler på 10 km. Sakte men sikkert sto det klart for meg at den norske langrennsdominansen uteblir i Sotsji.

På skiskytterstadion vant Ole Einar Bjørndalen åpningssprinten og Tora Berger slet seg inn til sølv. Kun Ole Einar har vist langrennsform. Tora er langt unna pari. Se på brødrene Bøe, Emil Hegle Svendsen og de andre. Det fungerer jo ikke! Hva skjer?

I langrenn dreier alt seg om Dario Cologna. Dario bor og trener i Davos. Å konkurrere i høyden i Sotsji er for han intet problem. Det er i slike høyder han tilbringer 8-9 måneder i året. Det norske laget har en helt annen høydefilosofi. Dessverre kan ikke Norge by på høye nok fjell og derfor begynner de første høydesamlingene i mellom-Europa i sommermånedene. Det er, både av praktiske og økonomiske årsaker, ikke mulig for de norske løperne å oppholde seg i høyden kontinuerlig. Er det en ulempe?

Før Sotsji var landslagenei langrenn i Seiser Alm. Normalt sett kommer formen fem til sju dager etter at løperne har vært i høyden. I Sotsji er alt unormalt idet de faktisk oppholder seg på omtrent samme høyde som i Seiser Alm. De får ikke den boosten de ville fått ved konkurranser i lavlandet. Høydeeffekten ser ut til å ha uteblitt. Kun Marit Bjørgen viste superform i starten av OL og under verdenscuprennene i Toblach uka før Sotsji. Både på sprinten og på 10kilometeren så storformen å ha blitt borte med sola som inntok OL-byen. Selv om Therese Johaug jublet for sin medalje, var hun sjanseløs mot Justyna Kowalzyk. Det så ikke lett ut. Det var ikke så teknisk bra ut med det overskuddet og den energien som vi er vant med.

Det ble en sterk psykisk belastning rundt langrennsjentene våre vedrørende dødsfallet til Astrid Uhrenholdt Jacobsens bror. Saken om sørgebåndet fikk mye oppmerksomhet. Det var sterke scener som vi fikk være vitne til under lekenes første dager. Marit Bjørgens tårer på seierspallen og måten jentene kollektivt sto sammen på, er noe jeg for alltid vil huske. Slike ting er tappende men neppe en årsak til at det ble en kollektiv formsvikt.,

For skiskytterne er det minst like ille. Ole Einar var super i sporet på åpningsdistansen. På siste distanse så han imidlertid relativt energiløs ut. Tora Berger ble nr. 16 i siste individuelle konkurranse og med det beste norske skiskytter i kvinneklassen. Tora? Uten energi? Merkelig.

Skiskytternes trener, Egil Gjelland, sa det man ikke snakker om. Norge har dårlige ski. Han vil ha et alvorsord med smørerne - som ikke sånn uten videre går med på at det er problemet. Dette er første gang jeg har sett en offentlig splid mellom trenere og smørere. Det er første gang man bryter eden om at dårlige ski ikke finnes. Mange ting tyder på at norske skiskyttere og langrennsløpere har god kommunikasjon, i alle fall når vi ser på smøring. Smørebussene er naboer på langrennsstadion. Landslagtrener Trond Nystad sa det på følgende måte: -Er det skia, kan vi gjøre noe med det, er det formen, er det verre.

Det har han rett i. Spørsmålet er jo om dårlige ski alene får våre utøvere til å se helt døde ut. Jeg tror dessverre det er en kombinasjon. Noe må også være galt med det fysiske opplegget før disse lekene. Dog er det et annet, for oss kanskje ubehagelig spørsmål, som plager meg mer:

Hvorfor går alle de andre så vanvittig fort?

Ikke så vanskelig å svare på det. De har truffet bedre med formen. De har bedre ski. Og dette med færre ressursen i forhold til supernasjonen Norge. Hva med Norge og våre ambisjoner?

Vi skal ha de beste trenerne, de beste smørerne, det beste støtteapparatet, det beste utstyret. Det har vi også. Selv om det ikke ser slik ut. Dette er hva Olympiatoppens hadde som ambisjon i 2014. Sitat:

Ski 2014 er et samarbeidsprosjekt mellom Olympiatoppen, Norges Skiforbund (langrenn og kombinert), og Norges Skiskytterforbund. Prosjektet Ski 2014 er inne i sitt tredje år. Det er noen få måneder igjen til OL i Sochi begynner i februar 2014. Prosjektet er et av de største OLT noen gang har gjennomført. Målene i prosjektet er:
1. Være ledende og utvikle ny kunnskap og erfaringer om skiegenskap, struktur, produkt (relatert til vær og føreforhold) og beslutningsprosesser.
2. Implementere ny kunnskap i smørebuene og hos den enkelte smører, slik at kunnskapen blir anvendt og bedrer skiene til utøverne i konkurranser frem til, og gjennom Sochi 2014, med OL som hovedmål.
3. Best ski i Sochi

Svenske langrennsløpere sier rett ut at de merker de har bedre ski enn de norske under løpet. I kvinnestafetten var det helt tydelig. Dette holder rett og slett ikke og må få konsekvenser. Det ryktes fra Sotsji at Norge i dette mesterskapet er blitt pålagt å bruke den flytende glideren fra hovedsponsor Swix mens at de andre nasjonene har brukt Gallium. Er dette et faktum, er det i så tilfelle helt uakseptabelt. Men jeg tror ikke på at det bare er skiene som har skylda. Formen kan heller ikke være på topp.

Et fellestrekk for de som gjør det bra i langrennssporet, er at de ikke var med på Tour de Ski. Er etappeløpet med start i romjula så hardt at man ikke rekker å komme seg etter belastningen? Ser vi på løpere med suksess (Cologna, Bjørgen, Kowalzyk) etc, var de ikke med på Touren. Og de har alle sine gull.

Også de norske skiskytterne var i god form før lekene i Sotsji. Emil var i toppslag og selvtilliten ditto. Tora har vært vår suverene ener i dameklassen. Toras sølvmedalje var en arbeidsseier uten at hun viste storform. Hadde hun vært i toppslag, hadde hun vunnet. Til og med vår gullmedaljør, overraskelsen Ole Einar Bjørndalen, ser ut til å ha mistet formen etter gullet. Vi står rett og slett foran et idrettsmysterium hvor selve plottet så langt er særdeles uklart. Vi vet kun en ting: Farten i skisporet har minsket ekstremt i løpet av en dag eller to.

Se også min blogg om Jansruds Triumf: Sjukt, sinnsykt og digg av Jansrud

Hva så med Petter Northug Jr? Har det vært for mye støy rundt han etter at han valgte å stå utenfor landslaget og bli Coop-løper? Petter har, på lik linje med Cologna, hatt en lang sykdomsperiode. Dette har selvfølgelig satt han tilbake og jeg tror heller ikke all støyen har vært god for Petter uansett hva han sier. Hvorfor skulle ikke Petter takle et langt avbrekk når Cologna har gjort det? Nå må Northug Jr ut i en test for å vise seg skikket til stafetten. Det skjønner jeg. Vi kan ikke anklage herretrener Løfshus for at han vil se hvor Petter står. Petter må underlegge seg de samme krav til form som alle de andre. Han har bevist så langt i mesterskapet at gamle medaljer ikke teller når nye skal deles ut.

Den kanskje største nedturen i disse lekene var at det norske stafettlaget i langrenn for kvinner skulle stå uten gullmedaljene. Men akkurat nå ble det umulige bli en realitet. .

Jeg sier som Nystad: -Er det skia, kan vi gjøre noe med det, er det formen, er det verre. Jeg tror det er verre. Og skulle det bli fiasko i medaljesankingen i avslutningen av disse lekene, vil det måtte bli en intern evaluering fra Olympiatoppen og ned som kan få hoder til å rulle. Sett med patriotiske norske øyne så langt: Dette er ikke bra nok. Beklager.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.