Det er nå over to uker siden de første ryktene om drapet på Khashoggi ble lekket av tyrkiske medier. En av de aller første avisene som slapp nyhetene er nært tilknyttet den Tyrkiske presidenten Erdogan og hans parti AKP. Beskrivelsene som har blitt delt og forklart av tyrkiske medier og myndigheter er brutale og tatt rett ut av en dårlig tyrkisk spenningsfilm. Saudiarabernes noe mer nøkterne og unnvikende beskrivelse av situasjonen står i sterkt kontrast til tyrkernes skildringer av hendelsen.

Khashoggi har i lang tid vært tett tilknyttet den saudiarabiske eliten. Han var medlem av Det muslimske brorskapet. På 80- og 90-tallet var han en venn av Osama Bin Laden. Av venner beskrives han som en svoren patriot og forsvarer av Saudi Arabia. Med det sagt har han ikke hatt de beste evnene til å foreta kloke vurderinger. Denne manglende vurderingsevnen har flere ganger tidligere medført at hans støttespillere i kongefamilien har sett seg nødt til å holde en hånd over ham.

Hans tette bånd til saudiarabisk etterretningstjeneste kommer klart til syne gjennom hans reiser til Afghanistan på 80-tallet, under krigen mot Sovjetunionen. I etterkant av reisene valgte han å kritisere prins Salman bin Abdulaziz Al Saud som var daværende guvernør i Riyadh og hadde ansvaret for å finansieringen av afghanske Mujahedin. Khashoggi skal i klartekst har kritisert Salman for hans tette bånd til wahabistene. Den samme Salman er nå konge i Saudi Arabia, og hans sønn er leder for landet etterretningstjeneste.

I 2002 skrev han en artikkel hvor han tok et lite oppgjør med Bin Ladens terrorvirksomhet, og angrepene på tvillingtårnene i New York. Men hans patriotisme skal ha stått like sterkt.

Ved flere anledninger måtte hans nære venner i kongefamilien gripe inn for å redde den frittalende Khashoggi fra den saudiarabiske ledelsens vrede. Kongefamiliens Faisal-fløy skal i to omganger gitt ham posisjoner ved ambassader i utlandet for å få ham lengst mulig unna den regjerende fløyen i Saud-familien.

Med dette bakteppe er det lett å forstå hvorfor Khashoggi følte seg trygg på at alt skulle gå godt da han gikk til de konsulatet for over to uker siden, til tross for at han hadde kritisert den unge saudiarabiske prinsen Mohammed Bin Salman.

Slik gikk det ikke, og tyrkiske aviser var de aller første til å rapportere om hendelsen.

Til tross for at det internasjonale samfunnet har vist avsky, og gitt uttrykk for å være dypt rystet over hendelsen, er det lite trolig at det vil sanksjoneres mot kongefamilien i Saudi Arabia.

USAs pågående konflikt med Iran tillater dem ikke stort spillerom. Skal Trump lykkes med å få regimet i Teheran til å innrette seg må han ha en sterk alliert i nabolaget som er villig til å bidra i kampen. Saudi Arabia og den unge, og noe fremoverlente prinsen Mohammed Bin Salman er nettopp en slik alliert.

Mohammed Bin Salman, som i Vesten ofte omtales som MBS, har utvist en klar vilje til å bekjempe iransk innflytelse i Midtøsten. Det klareste eksemplet er Saudi Arabias deltakelse i borgerkrigen i Jemen, med de svært tragiske følgene dette har fått for lokalbefolkningen i Jemen. Et annet eksempel kan sies å være isolasjonen av Saudi-Arabias nabo Qatar, etter at sistnevnte «feilaktig» uttrykte støtte for regimet i Teheran har Saudi Arabia effektivt isolert landet.

Det er også et annet spill som foregår lokalt i Midtøsten. Dette spillet involverer vår NATO-alliert Tyrkia.

Den grunnleggende konflikten mellom Tyrkias Erdogan, deres samarbeidspartner Qatar, og Saudi Arabia er ideologisk. Erdogan og partiet han representerer AKP har i lang tid hatt tette bånd til Det muslimer brorskapet, og det er dette som danner grunnlaget for konflikten og forener Khashoggi med Erdogan og Tyrkia.

Etter den arabiske våren var det Det muslimske brorskapet som overtok makten i Egypt. Morsi ble president, men hans regjeringstid ble kortvarig. Den Egyptiske hæren ledet av General Sisi tok makten ved et kupp og store deler av ledelsen i brorskapet flyktet til nettopp Tyrkia.

I de senere år har Tyrkia vært vertskap for flere større brorskap-arrangementer, i tillegg har Erdogan selv tatt brorskapet i forsvar ved flere anledninger og uttrykt støtte for Egypts Morsi. Saudi-Arabias sittende konge og prins har lite til overs for brorskapet som de anser som en konkurrerende ideologi.

Kampen mellom disse to statene er også en bidragsyter til hvordan denne hendelsen har forløpt i disse ukene, og de tyrkiske medienes rolle i å spre «informasjon» rundt hendelsesforløpet.

Pressekonferansen som skal avholdes tirsdag 23.10.2018 kommer også på et nokså beleilig tidspunkt, i samme tidsrom avholdes åpningen av en økonomikonferanse i Saudi Arabia. Konferansen går under navnet «Davos in the desert». Selv om flere aktører offisielt har trukket seg fra arrangementet, vil de fortsatt sende deltakere til konferansen.

Saken blir ikke mindre interessant når også vestlige medier ser et visst potensiale i å få saken til å omhandle Trumps relasjon til kongehuset i Riyadh og hans nære samarbeidspartner Mohammed Bin Salman.

Uansett er det kun noen få mennesker i den innerste maktsirkelen i Saudi Arabia som har kunnskap om det som har funnet sted på konsulatet, og hva som har skjedd med Jamal Khashoggi. Til tross for dette vil maktkampen mellom de forskjellige regionale aktørene fortsette uminsket. I sin jakt på å gjenreise Tyrkia som en regional stormakt er Erdogan vilje til å bruke alle tilgjengelige midler.

Det eneste som er sikkert er at viljen til å ta et endelig oppgjør med Saudi Arabia er ikke tilstede, konsekvensene av et slikt oppgjør er rett og slett for store og kostnadene for høye.