RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Mahmoud Farahmand

Et moralsk rammeverk for migrasjon

FNs migrasjonsrammeverk har mest sannsynlig hederlige hensikter, men innholdet kan lett tolkes som et verktøy for moralisme.

Muslimske flyktninger var på vei til Malaisia da de ble innhentet og fraktet tilbake til Myanmar. 
Muslimske flyktninger var på vei til Malaisia da de ble innhentet og fraktet tilbake til Myanmar.  Foto: - (AFP)

FNs nye migrasjonsrammeverk er blitt et hett tema. Mange mener at det er viktig med en internasjonal enighet i tilknytning til migrasjon. Hovedproblemet er at forslagene som foreslås er mer rettet mot fortiden enn fremtiden. Man kan gå så langt som å si at FN ser ut til å ville løse fremtidens migrasjonsutfordringer med 90-tallets positivisme. Det vil neppe hjelpe.

I dokumentets innledning står det følgende: «Flyktninger og migranter/ innvandrere har rett til universelle menneskerettigheter og grunnleggende friheter som må til enhver tid respekteres, beskyttes og oppfylles.»

Dokumentet gjelder altså ikke kun dem som flykter fra krig og forfølgelse, men det gjelder alle som ønsker å migrere. Det gjelder altså også dem som ønsker seg et bedre liv. 

Umiddelbart kan det virke som dokumentet i utgangspunktet forsøker å tåkelegge forskjellen mellom migranter og reelle flyktninger. Dette er særdeles problematisk, all den tid like rettigheter og tilgang til velferdsgoder er et tema. De kostnader forbundet med en slik endring vil nok ikke medføre utfordringer for dem som har utarbeidet dokumentet, ei heller de fleste land i verden. men for en nasjon som har et velutviklet velferdssystem kan dette bli nokså kostbart.

Dokumentet sier ikke rett ut at alle som vil kan søke lykken i land velfungerende vestlige velferdsstater, men etter å ha lest dokumentet sitter jeg igjen med en følelse av at man ved FNs hovedkontorer ikke tror på nasjonale grenser.

Rammeverket satser også på en positivitet rundt migrasjon. Det skal snakkes mer om alle de goder som migrasjon bringer med seg, i noen bisetninger nevnes det at man bør også ha en åpen og oppriktig debatt om migrasjon. Men denne debatten skal helst føres av opplyste og utdannede journalister.

Dokumentet går så lang som å si at myndighetene skal «fremme uavhengig, objektiv og kvalitetsjournalistikk» ikke minst «stoppe statsstøtte til medier som systematisk fremmer intoleranse, xenofobi, rasisme eller diskriminerer migranter på andre måter».

Fri presse og meningsmangfoldet får seg et lite sjokk i tiden som kommer.

Det er ikke ukjent at anklager om rasisme, islamofobi og diskriminering sitter løst når man skal kritisere dem som er kritisk til innvandring. Det finnes flere velkjente eksempler på dette.

Vil det altså si at kulturministeren nå kommer til å innrette mediestøtten på en annen måte for å tekkes FNs rammeverket?

Like rettigheter for migranter som for befolkningen for øvrig er et godt utgangspunkt. Utfordringen ligger i at de land som ikke praktiserer like rettigheter neppe vil komme til å gjøre det fremover. I tillegg vil mange formuleringer i dokumentet kunne lett tolkes som er forsøk på å undergrave konseptet om statsborgerskap, slette nasjonale grenser og ikke minst undergrave eksisterende lover og regler.

Dokumentet er ikke et verktøy for å bestemme over medlemslandenes lovverk og migrasjonspolitikk, men et verktøy for å utøve moralsk makt over medlemslandene. Det skal være enda mer moralsk forkastelig å kreve eller innføre en stram innvandringspolitikk, for alle har jo rett til å søke lykken og det finnes jo ikke grenser eller statsborgerskap.