RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Mahmoud Farahmand
Sist oppdatert:

Ingen støttet Rushdie da han kritiserte islam

Rushdie-saken ble starten på multikulturalismen kollaps i Europa, og reaksjonene i karikatursaken bekreftet multikultralismens død.

 Forfatter Salman Rushdie og forlagsdirektør William Nygaard under den tradisjonelle hagefesten til Aschehougs forlag i 1992.
 Forfatter Salman Rushdie og forlagsdirektør William Nygaard under den tradisjonelle hagefesten til Aschehougs forlag i 1992. Foto: Morten Holm (NTB scanpix)

Kripos har nå siktet flere personer i forbindelse med attentatforsøket på forleggeren William Nygaard. Attentatforsøket som fant sted i 1993 var kun få dager fra å bli foreldet da Kripos på et eller annet vis kom frem til at det er en viss link til fatwaen som ble utstedt av Irans leder Khomeini.

William Nygaard er forleggeren av Salman Rushdies bok «Sataniske vers». Boka, som i og for seg kun setter spørsmålstegn ved sannferdigheten i Koranen, vakte enorm harme i store deler av den muslimske verden. Det hele akkumulerte i dødsdommen som ble utstedt av Khomeini. 

Fatwaen var enkel og entydig; enhver som har utgitt, tolket eller distribuert boken skal få lide, dette inkluderte den norske forleggeren Nygaard. Ironisk nok ble den utstedt på valentinsdagen 1989, da Khomeini lå på dødsleie.  Det var nok en hans aller siste krampetrekninger.

De færreste i Vesten hadde sett for seg at Khomeini og Iran ville gjøre alvor av truslene, eller at muslimer ville begå drap på grunn av en roman. Men slik ble det altså ikke. De første tegnene på at det kom til å bli blodig og uhyggelig kunne man observere på de muslimske demonstrantene verden over som brant bøker og skrek om Rushdies død. 

«Sataniske vers» ble også en av de første hendelsene som for alvor viste at multikulturalismen var i ferd med å svinne hen. Hele følelsen rundt dette ble forsterket fordi det skjedde på grunn av en roman om fiktive figurer.

Allerede i 1990 startet alvoret. Fem bokhandlere i London utsettes for  bombeattentat. 1991 ble den japanske oversetteren av «Sataniske vers» drept i et attentat. I 1993 ble 37 tyrkiske intellektuelle drept i en påsatt brann på en litteraturfestival i Sivas, Tyrkia. Islamistene krevde at å få overlevert en av festivaldeltakerne, Aziz Nesin, men når kravet ikke ble innfrid satte de fyr på hotellet. Nesrin kom seg uskadd unna hendelsen. Samme år blir også en italiensk forlegger skadet i et målrettet angrep.

I 1993 lover en iransk stiftelse 300.000 dollar til den som tar livet av Rushdie, summen økes til 600.000 noen år senere.

I perioden 1979-1996, og i senere tid, har ikke det iranske regimet vært fremmed for bruk av makt for å fremme egne politiske og ideologiske interesser. I førstnevnte periode ble flere titalls iranske og kurdiske opposisjonelle drept. Drapene var stort sett gjennomført av kurdiske leiemordere som fikk sin lønningspose fra regimet i Teheran.

Muslimer i Norge demonstrerte i Oslo mot at Salman Rushdies bok "Sataniske vers" skulle gis ut på norsk.

Samtidig som Rushdie måtte ha væpnede vakter og flyttes fra hotell til hotell, uttrykte deler av venstresiden (i Europa) en viss forakt for hans kritikk av islam, som de mente var rasistisk. Deler av høyresiden var ikke noe bedre. De var mest opptatt av å påpeke at han som muslim må jo vite bedre enn å terge sine egne. Det var i det hele tatt ikke så veldig mye støtte å hente. Situasjonen ligner veldig på hendelsene og uttalelsene som oppsto under karikaturstriden.

Den aller største overraskelsen i attentatforsøket på Nygaard er at Kripos har brukt lang tid på å komme til den konklusjon at fremmede makter mest sannsynlig er involvert. Selv om den mistenkte stat både har oppfordret til attentat, og gjennomført lignende handlinger tidligere.

Uansett er det bare å takke Kripos for at de fortsatt holder saken varm. Dette skyldes mest sannsynlig ikke medienes pågående tilnærmingen i denne saken.