RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Mahmoud Farahmand

Norges suksess har blitt vår last

Innvandring som ikke bidrar til økt verdiskapning, vil i stor grad vil gå utover dem som  er allerede lavest på samfunnsstigen.

Flyktninger som kom i land på Lesbos i Hellas i forbindelse med den store asylstrømmen i 2015. 
Flyktninger som kom i land på Lesbos i Hellas i forbindelse med den store asylstrømmen i 2015.  Foto: Aris Messinis (AFP)

Spørsmålet om innvandring splitter Europa, og selv om vi i Norge henger litt etter viser årets integreringsbarometer de samme tendensene.

Vårt naboland Sverige har i lang tid opplevd hva innvandringsdebattens pisk kan gjøre med samfunnet. Den stadige polariseringen og splittelsen innvandringsdebatten har påført svensk politikk, er ikke til å legge skjul på. Mens svenske medier iherdig har forsøkt å utdefineres dem som er kritiske til innvandring, har sosiale medier vært er viktig verktøy for de som er for en stram innvandringspolitikk. Forsker Tino Sanandaji har er en av dem som bruker Facebook som et verktøy for å nå ut med informasjon om innvandring- og integreringsutfordringene i Sverige.

Tyskland er heller ikke noen unntak, og Merkels koalisjonsregjering har fått store problemer på grunn av nettopp spørsmålet om innvandring, og hvilket ansvar Tyskland skal ta i denne sammenheng. Merkels ble sågar anmodet om trekke seg av ARDs Brussel-korrespondent Malt Peiper. Den tyske pressen har tradisjonelt sett vært maktlojale, men Pieper sparte ikke på kruttet:

«-Merkel har blitt et unavn i Europa. Et navn, som hvis ytret, garanterer negativ stemning. Hun driver med sin lederstil og politikk EU ifra hverandre.»

Det som kanskje billedliggjør dette er det tyske fotballlandslaget nederlag. Det tyske landslagets fremgang var selve symbolet på suksessen til den tyske mangfoldspolitikken, men deler av dette braste da landslagsspiller Kedira fortalte at Özil og Gurdogans Erdogan-affære hadde preget Die Mannschaft under deres korte VM-opphold.

Her hjemme viser IMDIs innvandringsbarometer for 2018 de samme tendensene.

NRKs artikkel om rapporten hadde først overskriften «ny rapport: Nordmenn har blitt mindre skeptiske til innvandring», men denne ble noen timer senere endret til «ny rapport: Nordmenn er splittet i synet på innvandring». Innholdet ble også justert for å passe bedre med overskriften.

Opprinnelig tittel for NRKs artikkel. 

Disse endringene er også beskrivende av forholdene som hersker her hjemme.

Under valget i 2017 var innvandring den aller viktigste saken for velgerne (Bergh og Karlsen 2017). Ettersom innvandring påvirker alle aspekter av våre liv er det ikke underlig at velgerne er opptatt dette temaet.

Samtidig som vi ser innvandring opptar oss nordmenn, lar vi også splitte av dette temaet. Vi splittes langs aksene utdanning, kjønn, by og land. Det samme mønstret kommer til synet i andre land, der urbane, høytutdannede og kvinner er mer positive til innvandring enn de som ikke bor i byene, har lavere utdanning og menn.

Denne utvikling vil vedvare og forsterkes med tid og debattens intensitet, og vil bidra til at samfunnsvevet slites og dras i. Det er heller ikke til å legge skjul på at innvandring som ikke bidrar til økt verdiskapning, i stor grad vil gå utover de som er allerede lavest på samfunnsstigen. I vårt tilfelle viser statistikken at dette i stor grad er innvandrere og deres etterkommere.

Hva angår innvandring har vår suksess langt på vei blitt vår last. Som en rik og liberal nasjon, med tildels god muligheter for sosial mobilitet, tiltrekker vi oss andre mennesker som ønsker seg de samme muligheten. Som anstendige mennesker ønsker man selvfølgelig å bidra til at andre også skal få et godt liv. 

Spørsmålet er om dette skal skje for noen få utvalgte her i Norge eller for de store massene der de bor. Slik at vi i større grad kan fokusere på å løfte de som allerede har innvandret til Norge og deres etterkommere ut av fattigdom, før vi åpner dørene til ytterligere flere som mest sannsynlig ender i samme situasjon. Altså lavest på rangstigen.