Hvem man velger å ha et forhold til er en privatsak, uansett hva man måtte mene om de involverte. Desverre kan det se ut som Per Sandberg har utvist manglende dømmekraft og satt seg selv i en meget underlig situasjon.

Det er i det hele tatt mye som er underlig og oppsiktsvekkende ved forholdet mellom nestleder i Frp og fiskeriminister, Per Sandberg, og iranske Bahareh Letnes (28). Det minst problematiske med Per Sandbergs nye forhold er kanskje inhabilitet.

La oss starte med det helt grunnleggende om hvordan Letnes, til tross for tre avslag på asylsøknaden, fikk mulighet til å bli i Norge.

I følge et intervju hun ga til DW farsiversjon i forbindelse med miss Top of the World-konkurranse, skal hun ha ankommet Norge alene i en alder av 13 år altså i 2004/2005. Hun sier selv til DW at hun ikke fikk lov til å bo alene på grunn av norsk lovgivning og ble dermed utplassert hos en forsterfamilie. Etter hvert ble hun så tilknyttet familien at hun valgte å ta deres etternavn.

Bahareh Letnes heter egentlig Bahareh Heidari Nasser-rad.

Etter å ha fått avslag på sin opprinnelig asylsøknad som var begrunnet med «frykt for tvangsekteskap», ble hun returnert til Iran. I et intervju med Adresseavisen beskriver hun møtet med iranske myndigheter på flyplassen som skremmende. Hun sier følgende til Adressa: «Jeg torde ikke snakke med iransk politi. Jeg var veldig nervøs for hva jeg skulle gjøre og si.»

På grunn av mangel på «papirer», altså pass, ble hun returnert til Norge, og til sin fosterfamilie. Familien Letnes bestemte seg for å adoptere henne.

Etterhvert gikk ting som det gikk og hun møtte plutselig Per Sandberg. Men forut for sitt møte med Sandberg har Letnes/ Heidari Nasser-rad vært en slags «go to person» for diverse journalister som har ønsket å komme i kontakt med diverse høytstående individer i Iran. Altså har hun vært det man på fagspråket kaller en mellommann eller mellomkvinne. For å bli det må man jo ha et visst nettverk. Dette kommer jeg tilbake til.

Det interessante er ikke bare denne faktainformasjonen om Letnes/Haidari Nasser-rad, men også de bakenforliggende forklaringene på situasjonen.

Den iranske stat tillater ikke innreise for iranskfødte borgere med mindre de har iransk pass. Dersom man ikke har iransk pass må man kunne bevise at man er født i Iran, altså må det fremskaffes fødselsattest. Deretter må man søke om nasjonal identitetskort.

Den iranske ambassaden har ikke tidligere godtatt norsk pass som bevis godt nok på at en er født i Iran. Dermed må Letnes/Haidari Nasser-rad på en eller annen måte fått tak i sin fødselsattest for å i det hele tatt komme i gang med å anskaffe et pass.

Hvordan hun har klart å fremskaffe dokumentene uten å hatt kontakt med familien i Iran er uvisst. Det er viktig å merke seg at det er samme familie som har forsøkt å tvangsgifte henne, eller truet med dette.

Det er også spennende og interessant hvordan ei 13 år gammel jente egenhendig klarer å komme seg fra Iran til Norge.

For fem år siden ble hun nr 2 i Miss top of the world konkurransen. Det er i denne forbindelse DW intervjuet henne. Der sier hun også at «ingen» kjente til hennes deltakelse i konkurransen». I et annet intervju med en iranske webside legger hun til at hun kommer fra en tradisjonell familie hvor det å bli modell ble ansett som skam for familien. Samtidig legger hun til at hennes foreldre var snille med henne. Videre uttaler hun at det er viktig for henne å vise iranske jenter - i Iran- at de også kan bli modeller.

Det er ingen tvil om at Letnes/Heidari Nasser-rad har et stort hjerte, og er en nokså sjarmerende og fremoverlent person.

Det må legges til at Bahrahe Letnes ikke reiste fra Iran pga. politisk uenighet. Dette er avgjørende når man diskutere hennes ferier i Iran.

Det er nokså klart at Per Sandbergs kjæreste har et betydelig nettverk i Iran og hos regimets representanter i Norge. Hun ble invitert til feiring av persisk nyttår ved den iranske ambassaden, tar bilder foran den iranske ambassaden og fungerer som en mellomkvinne for norske journalister som reiser til Iran og ønsker å komme i kontakt med den iranske eliten i landet.

Det som også er helt klart er at hun ikke lenger er redd for iranske sikkerhetsvakter på Imam Khomeini internasjonale flyplass i Teheran, eller andre aktører som agerer på vegne av det iranske regimet. Mest sannsynlig kan ikke denne mangelen på frykt ene og alene skyldes ervervelser av norsk pass eller andreplassen i en missekonkurranse.

Det er mye som skurrer ved dette.

Letnes/ Nasser-rads forhold til iranske myndigheter, noe som gjenspeiles i hennes relasjon til ambassaden og de nokså uproblematiske reisene hennes til Iran, hennes nettverk med den iranske eliten og andre gjør det hele svært så krevende for Sandberg.

At fiskeriminister og nestleder i Frp Per Sandberg ikke har vurdert disse problemstillingene eller i det hele tatt diskutert dette med statsministerenskontor (SMK) fremstår som meget underlig. Jeg håper og tror at SMK ville ha gitt en klar tilbakemelding til ham om situasjonen og utfordringene.

Sandberg sier selv at det at han og kjæresten bestemte seg for å reise til Iran var en spontan beslutning. Såvidt meg bekjent så er det ikke bare reise til Iran for ikke iranske statsborgere, man må ha visum.

Det er helt klart at kjærlighet gjør blind, men statsråder har ikke råd til å la seg blende og derfor har de rådgivende organer som SMK.

Det er viktig å merke seg at en annen norsk-iranere med en viss modellkarriere, Aylar Lie, ble nektet innreise til Iran. Noe som ikke gjør saken enklere å forstå.