RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Baard Fiksdal
Sist oppdatert:

Jeg er misunnelig på nytelsen

Fortsatt er det slik, at selv om jeg sluttet å røyke for over 12 år siden, så snur jeg meg misunnelig etter det minste tegn på nytelse i luften.

Et stjålet øyeblikk i Bergamo, Italia. (Foto: Olav Njaastad)
Et stjålet øyeblikk i Bergamo, Italia. (Foto: Olav Njaastad)

Jeg kan for eksempel sykle gjennom Frognerparken, helt tilfeldig, lenge etter at en røyker har gått der og laget et tynt duftspor gjennom hele parken, og jeg vil følge etter som en sporhund som har fått los, som vil vibrere med nesen, og følge etter, helt automatisk, kjenne lukten av min ungdom og frihet, og huske som om det var i går, hvordan røyking var det fineste jeg visste.

Røyken var like bra til å feire seire som til trøst når hun jeg elsket ikke ville ha meg. Røyken var super til fest når vi skålte sammen, men like bra når jeg satt alene og mest av alt ville være i fred.

Røyken var alle kaffekoppene. Avisene. Bøkene. De lange, late lørdagene. Røyken var kafebord. Og den var reiser, aller helst togturer, interrail, hvor jeg kunne våkne fortumlet midt i natten, fordi toget hadde stoppet på en stasjon, og jeg ville stå der på perrongen, tenne en røyk og lure på hva denne dagen ville bringe. Av glede.

Kameratskap og kjærlighet. Dagdrøm og virkelighet. Røyken var starten og slutten på de fleste følelser, og lenge hadde jeg det slik, at jeg som levde av å skrive, ikke kunne levere en linje uten først å fyre opp en sigg.

Bare tull, selvfølgelig. Jeg skriver like bra uten. Jeg vet jo det nå, som jeg endelig har vent meg til å leve uten, men likevel, særlig nå om våren, så er jeg dypt misunnelig på røykerne, som fortsatt gir beng og som nyter hvert eneste drag.

Min venn Olav, fotografen, har vært i Bergamo i Italia. Med kamera har han stjålet et tilfeldig øyeblikk, fra en kvinne han ikke kjenner. Jeg kan se lenge på dette bildet og tenke hvor viktig det er å ta en pause. Før vi haster videre.