RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Baard Fiksdal
Sist oppdatert:

Kjærligheten kan dø i en sofa

Min venn Pål er veldig engstelig for ting som klør. Sofaen, for eksempel. Klør den?
Kjærligheten kan dø i en sofa. Den kan det. Hvis sofaen klør.
Kjærligheten kan dø i en sofa. Den kan det. Hvis sofaen klør. Foto: Istock

Da Pål og Lena skulle flytte sammen måtte de jo bare kjøpe helt nye møbler. Det er jo klart. Det blir jo ikke fart på kjærligheten sånn helt uten hjelpemidler. Pål og Lena la ut på en slags turne. Fra den ene butikken til den neste. De jaktet på en såkalt buesofa.

Sofaen skulle helst bestå av noe mykt og godt. Dette var hevet over tvil. Man må kunne sitte eller aller helst ligge i en sofa, uten at den klør. Det er mye her i verden som ser bra ut på utsiden. Men så setter du deg, og blir SKUFFA.

Det er ikke sånn her i verden at du plutselig en dag blir skeptisk. Nei, en god gammeldags skepsis, den tar det år å bygge opp. Det begynner kanskje med at mor har kjøpt noe ekkelt stikkende noe og tvunget det på deg som barn. Det kan være et helvete av en genser. Eller kanskje et ekkelt skjerf. Det kan være klær i alle varianter. Ting man blir tvunget til å gå med. Livet er nådeløst. Det vet alle som har klart å vokse opp.

Pål og Lena står i en eksklusiv møbelforretning i Oslo. Lena har funnet sofaen. Jeg tror det var selveste drømmesofaen. Det var ikke noe å diskutere. Denne sofaen måtte de bare ha. Pål var egentlig bare tatt med. Pål var bare en teknisk formalitet. I det avgjørende øyeblikk. Pål var tatt med for å si JA. Men nå skjedde noe som sikkert vil ryste selv erfarne sofakjøpere.

Lena oppdager plutselig at Pål har tatt av seg på overkroppen. Pål har satt seg godt til rette i sofaen. Som den naturligste ting i verden sitter han der, midt i den dyre butikken. Midt på dagen. I godt lys. I landets hovedstad. Med mange mennesker til stede. Det er ikke til å ta feil av. Det sitter en halvnaken mann i sofaen. Og dette er en mann som Lena vurderer å gifte seg med. Kan dette gå bra?

-Den klør, sier Pål bestemt. Han regner saken som avgjort. Å kjøpe denne sofaen, kommer bare ikke på tale, uansett hvor fin og fjong den er. Slik er det bare. Du må vite hva et ultimatum er når du ser et.

Jeg kom til å tenke på Pål og Lena i dag da jeg fikk høre om en godt voksen dame på jobbjakt. Hun fikk hjelp av en arbeid og inkluderingsbedrift. De sendte henne på jobbintervju. Det gjaldt en kontorjobb på et verksted som lakkerte biler.

Damen var litt engstelig for at hun ikke skulle få jobben. Hun hadde aldri jobbet med noe som hadde med biler å gjøre. Hun kunne absolutt ingen ting om biler. Derfor ble damen usikker.

Nå er det nå en gang slik her i verden at arbeidsgivere er mennesker de også. Arbeidsgivere kan finne på å være opptatt av de rareste ting. Det behøver ikke å være en sofa som klør. Det kan være noe helt annet. Det må du bare være klar over. Når du søker jobb.

Da damen kom på jobbintervju var det en ting som var mye viktigere enn alt annet. Man kom veldig fort frem til følgende spørsmål:

-Er det greit for deg å dele kontor med to rottweilere?

(Rottweilere er, i parentes bemerker, et en tysk hunderase som ser litt skummel ut, ofte brukt som kjæledyr for nazister eller gangstere på film).

Nå var det bare en ting å gjøre. Og damen gjorde det. Hun bestemte seg straks for å elske to rottweilere. Og jobben, den fikk hun.

Bloggen min er flyttet. Arkivet over petiter finner du her