Gå til sidens hovedinnhold

Den narsissistiske sjefen

"Faglig sett var hun middelmådig. Men hun viste tidlig at hun likte å ha makt, og hun hadde arbeidet seg målbevisst oppover i systemet. Så en dag tronet hun i sjefsstolen, og ingen skulle etter dette behøve å lure på hvor maktens sentrum befant seg."


Illustrasjonsfoto: Fred Heggen

Det behøver ikke å være noe negativt med det å skulle ønske seg makt. Makt gir gjennomføringsevne, og er en forutsetning for å drive prosesser fremover. En riktig forvaltning av makt kan være et konstruktivt bidrag til fellesskapet.
Men det finnes dessverre mennesker som aldri burde ha kommet i en maktposisjon. Mennesker som misbruker makten de har fått til rådighet. Det kan være mange grunner til at dette skjer. Overdreven narsissisme er ofte en av grunnene.

" Ved straks å knytte noen få medarbeidere til seg, og ved å gi disse en spesiell posisjon i organisasjonen, hadde hun allerede splittet de ansatte i to grupper: De favoriserte og de tolererte. Når hun i tillegg lot det skinne gjennom at det også fantes en tredje gruppe, de utstøtte, som bestod av mennesker hun regelrett hadde skjøvet ut i kulden, oppstod det en fryktkultur på arbeidsplassen."


Narsissist er et ord som blir stadig mer vanlig i hverdagsspråket vårt. Man karakteriserer en person som narsissist når det er noe man vil fremheve ved denne personen. Noe negativt. Man ønsker å få frem at personen har personlighetstrekk som kan være særdeles krevende for omgivelsene; egoisme, herskesyke, følelseskulde, krenkbarhet.

"Ingen ønsket å ha henne som fiende, for da havnet man raskt i gruppe med de utstøtte individene. Problemet var at ingen egentlig kunne vite hvilken gruppe man tilhørte, for hun sørget for å sende ut tvetydige signaler om dette. Dessuten kunne sammensetningen av gruppene endre seg fra dag til dag, slik at ingen kunne føle seg trygge."

Det å dele inn mennesker i tre grupper, samtidig som man lar menneskene leve i uvisshet om hvilken gruppe man befinner seg i, er en meget effektiv hersketeknikk. Den har i flere tiår blitt praktisert av det kommunistiske regimet i Nord-Korea. Resultatet har blitt en befolkning preget av ekstrem lydighet, underdanighet og frykt.

" Det var ikke tilstrekkelig at du forholdt deg til henne på en høflig og avmålt måte. Nei, hun ville bli beundret. Hun ville se på deg at du beundret henne. Hun ville høre det. Føle det. Hele tiden. Og hun forventet full lydighet."

Narsissisme behøver ikke være noe negativt i seg selv. Snarere tvert imot. Uten en porsjon narsissisme i seg ville få mennesker ha våget å stikke seg frem, eller innta ledende posisjoner. Man kan på en måte si at en sunn narsissisme er individets våpen i kampen mot janteloven.
Om man derimot har en personlighetsstruktur hvor de narsissistiske personlighetstrekkene er dominerende, vil tankeinnhold og atferd preges på en negativ måte.

Hvis de narsissistiske personlighetstrekkene er så fremtredende at man får subjektive plager i sosiale sammenhenger, snakker man om en narsissistisk personlighetsforstyrrelse.

"Hun skrøt av sine lederegenskaper og tidligere meritter, uten at noen egentlig kunne se at hun hadde noe å skryte av. Men det var det selvfølgelig ingen som fortalte henne. Hun fremstilte seg som enestående, og lot alle forstå at det var noe eksklusivt ved det å bli gjenstand for hennes oppmerksomhet. Hun søkte derfor aktivt bekjentskaper i det som måtte kunne kalles samfunnets elite. I egne øyne var det nemlig der hun hørte til."

Narsissisten ser på seg selv som en meget betydningsfull person, og forventer at omgivelsene deler den samme oppfatningen. I egne øyne er narsissisten suksessrik og vellykket, noe som ofte kan være vanskelig å forstå for andre. Til tross for at resultatene uteblir, fortsetter selvskrytet som før. Narsissisten føler seg suveren og unik, og ser det derfor som unaturlig å skulle være sammen med andre enn personer med høy status og viktige posisjoner.


" Hun baksnakket medarbeidere systematisk, og hun spredte rykter som det var umulig å forsvare seg mot. - Du vet vel at han er alkoholiker. - Det er egentlig synd på henne, for hun er gift med en konemishandler. - De var veldig misfornøyd med ham på den forrige arbeidsplassen hans, også.
Slike påstander om navngitte ansatte kom hun med i en fortrolig tone, og du skjønte fort at en annen gang ville det være deg som ble baksnakket på samme måte. Du lærte deg etter hvert ikke å legge vekt på det hun sa, men det var likevel ubehagelig. Du merket at du ble enda mer redd for å få henne som fiende."

Narsissisten mangler empatiske evner, og kan derfor ikke identifisere seg med andres følelser eller behov. Nettopp derfor utstråler narsissisten en følelseskulde og menneskeforakt som kan være påfallende. Og nifs. Narsissisten er ikke i stand til å føle andres smerte, og har derfor ingen problemer med å påføre andre mennesker lidelse eller nederlag.

" En annen hersketeknikk hun benyttet seg av, var den vekslende bruken av ros og devaluering. Når hun roste, var det underforstått at hun visste best. Hun kunne bedømme jobben du hadde gjort, fordi hun selv mente hun befant seg på et høyere faglig nivå. Dessuten føltes det godt å få ros; det er jo høyst menneskelig å ønske seg positive tilbakemeldinger. Men personen som roses, kan lett komme i en takknemlighetsgjeld. Så når hun roste deg, kom du på en måte i skyld til henne; du skyldte henne din underdanighet."

Selv om narsissisten kan ha et selvbilde som er grandiost, er misunnelse mot andre en viktig drivkraft for å opprettholde dette selvbildet. Andres suksess tåles ikke, for den blir fort en trussel mot egen posisjon. Kampen for å holde mulige rivaler unna pågår kontinuerlig, gjerne ved hjelp av skitne triks. Arroganse og nedlatende holdninger er det som først og fremst preger narsissistens vesen.


"Å bli devaluert var mer smertefullt, for da ble du tvunget til å krype for henne. Hvis du ikke valgte å protestere, da. Eller si opp stillingen din. Men hvor skulle du gå? Fangarmene hennes nådde langt, og hun ville aldri slippe taket i deg. Hvis hun følte det var nødvendig. For eksempel, hvis du søkte en stilling hun mente du ikke skulle få."

Narsissistens umettelige behov for å bli beundret gir boltreplass for mennesker som er flinke til å smigre og innynde seg. At dette igjen skaper et usunt arbeidsmiljø, er ikke vanskelig å skjønne. Baksnakkelser og intriger følger narsissistens inntog på en arbeidsplass. Pussig nok er det etter hvert narsissisten selv som blir mest baksnakket. Men dette skjer selvfølgelig i det stille. Det er dessverre sjelden det er noen som er modige nok til å konfrontere narsissisten direkte. Av den grunn får alt fortsette som før.


" Det ble vanlig å tilnærme seg henne med en blanding av smisk og underkastelse, for du visste jo hvor galt det kunne gå hvis hun fikk deg i vrangstrupen. Du våget derfor aldri å motsi eller kritisere henne ansikt til ansikt, men valgte i stedet å dele din frustrasjon og ditt sinne med kollegene."

Narsissisten føler seg ofte hevet over allmenne regler og lover, og tillater seg ting som andre ikke kan. Narsissisten forlanger særbehandling, og takler dårlig avslag på ønsker eller forespørsler. Narsissisten har heller ingen problemer med ta æren for andres prestasjoner eller resultater.


"Med tiden begynte man å frykte henne også på andre arbeidsplasser. Hun hadde med årene fått et stort nettverk, og de negative karakteristikkene hun kom med i forhold til egne medarbeidere og underordnede, spredte seg fort i miljøet. Det var den samme dynamikken som gjorde seg gjeldende: Ingen ville ha henne som fiende."


Så hva er egentlig forskjellen på en narsissist og en psykopat? Det kan nok være glidende overganger, og overdreven narsissisme er ett av flere viktige kjernetrekk hos psykopaten. Både narsissisten og psykopaten mangler empati, men psykopaten har som regel personlighetstrekk som er enda mer ondartede. Psykopaten har dessuten et atferdsmønster som er klart antisosialt, og som ofte innbefatter bruk av vold.


" Så hva gjør du første gangen hun kommenterer arbeidet ditt? Du vet du kan faget bedre enn henne, men nå står hun faktisk og belærer deg. Du er godt kjent med gruppeinndelingen på arbeidsplassen, og du vet selvfølgelig at det finnes en gruppe for de som kommer på kant med henne. Det virker samtidig så usannsynlig at du kan havne der. For de som er skjøvet ut i det ytterste mørke, må jo ha tabbet seg ut på en eller annen måte. Tenker du. Eller kan det være andre årsaker? Du blir plutselig usikker - og litt redd - og før du vet ordet av det, bukker og nikker du, og takker henne for de gode, faglige rådene hun har gitt deg."


Illustrasjonsfoto: Fred Heggen

Narsissisten tar seg gjerne friheter som etisk og kulturelt defineres som upassende. Seksuelle invitter - eller kanskje også trakassering - i forhold til yngre medarbeidere kan være en slik frihet. Det er nok flest kvinner som utsettes for narsissistens oppblåste selvbilde og ukritiske fremstøt på sjekkefronten. Men også menn kan oppleve dette.


- Er du en ung mann, vil hun vie deg ekstra oppmerksomhet. Hun vil legge an en familiær tone, kanskje foreslå at dere spiser lunsj sammen. Under lunsjen blir hun litt privat, og du skjønner med ett at hun legger an på deg. Du reagerer med forbløffelse, og kjenner deg trengt opp i et hjørne. Dessuten vet dere begge at du allerede er i et fast forhold. Du starter derfor prosessen med å manøvrere deg skånsomt og umerkelig ut av nettet hun spinner, uten at hun skal føle seg avvist. Det viser seg å bli vanskeligere enn du hadde forutsett, for hun er åpenbart vant til å få det som hun vil. Det blir derfor nødvendig for deg å markere med et ørlite "rykk" for å komme deg løs, og du ber til høyere makter om at hun ikke merket hva som skjedde."

Ingen tåler avvisning dårligere enn narsissisten, for ingen blir lettere krenket. Og en narsissistisk krenkelse er ingen spøk å få i fanget. Krenker man en narsissist, går man på et øyeblikk fra å være en nær og fortrolig venn til å bli en svoren fiende. Og dette kan skje uten at man forstår hva som egentlig har skjedd. På hvilken måte krenket jeg henne? Av den grunn har sjelden narsissisten nære, stabile vennskap over tid. Utløser man først narsissistens raseri, er man ute i kulden for alltid.


"Selv om stemningen nok blir en tanke anspent etter din lille markering, håper og tror du at hun ikke forstod at du avviste henne. Så du regner fortsatt med at du befinner deg i gruppen med de tolererte, og at det kun er et tidsspørsmål før du får din rettmessige plass blant de favoriserte. Så feil går det altså an å ta."

Frykten narsissisten skaper på en arbeidsplass, gjør at det sjelden er støtte å finne hos kollegene. Alle er i samme båt, men ingen våger å ta opp kampen. Nettopp denne kollektive frykten gir narsissisten mulighet til å fortsette med sitt manipulative og destruktive spill.

"Det viser seg at når vikariatet ditt utgår, får du verken den faste stillingen du søkte på, eller noen forlengelse av vikariatet. Din tid på denne arbeidsplassen er unektelig over, og du forstår ikke hva som kan ha skjedd. Når du etter hvert får erfare at mange dører - andre steder - også er stengt, går det opp for deg at du har gjort en gedigen tabbe: Du har fått henne som fiende.

Du har blitt gjenstand for narsissistens vrede."

Reklame

Bestselger: Slik får du kajakk til en tidel av vanlig pris