Gå til sidens hovedinnhold

Går psykiatrien mot en kollaps?

Det siste året har det vært en betydelig økning i innleggelser på akuttpsykiatriske sengeposter. Og trenden ser ut til å fortsette.

Overbelegg skaper kaos

Mens det tidligere har vært «topper», etterfulgt av roligere perioder, er det i dag enorm pågang hele tiden.

Alle som har erfaring fra en akuttpsykiatrisk sengepost, vet at overbelegg av pasienter vil by på store utfordringer. Ja, et overbelegg kan faktisk være det som skiller orden fra kaos, for en psykiatrisk sengepost er som oftest kun tilrettelagt for et visst antall pasienter.

Hvis det eksempelvis er ti sengeplasser på en post, vil det følgelig være ti rom som står innredet og klare.

Det kan godt finnes et ellevte rom, men dette har som regel ikke eget toalett eller dusj. Hvis det samtidig ikke eksisterer et felles pasienttoalett på sengeposten, sier det seg selv at det ekstra rommet man har til disposisjon, ikke er mye verdt.

Alvorlig syke

Ikke bare er pågangen til akuttpsykiatrien større i dag, men pasientene kommer inn sykere enn det de pleide å gjøre tidligere. Symptomtrykket er jevnt over høyt, og dette fører igjen til at pasientene krever mer av både tid og ressurser.

Lengre innleggelser

De kan være fysisk utagerende, de kan blamere seg overfor omgivelsene, eller de kan komme inn med høy selvmordsrisiko. Det gjorde de før også, men de ble gjerne innlagt på et tidligere tidspunkt.

Fordi de nå er mer preget av psykose eller mani, vil de være i behov av lengre innleggelser enn hva som var tilfelle tidligere, og det vil ofte være nødvendig å benytte seg av ulike typer tvangstiltak for å komme i en ønsket behandlingsposisjon.

Vedtak om bruk av tvang

Vedtak om henholdsvis skjerming, innskrenket kontakt med omverdenen, eller tvangsmedisinering, vil måtte fattes. Utskrivelsene må planlegges bedre, og forberedelsene til en oppfølging utenfor sykehus, blir mer tidkrevende. Apparatet som skal ta imot pasientene etter utskrivelse, må i større grad både være fleksibelt og robust.

Hva er årsaken(e)?

Hva kan den økte pasientpågangen skyldes? Hvorfor er pasientene tilsynelatende sykere på innleggelsestidspunktet i dag enn hva som var tilfelle tidligere? Kan endringen i psykisk helsevernloven ha hatt en betydning i så måte?

Samtykkekompetanse

Endingen i psykisk helsevernloven som fant sted høsten 2017, innførte begrepet manglende samtykkekompetanse som premiss for at en tvangsinnleggelse skal kunne finne sted.

En psykotisk pasient kan etter dette ikke være samtykkekompetent hvis han skal tvangsinnlegges på en akuttpsykiatrisk avdeling. Vel å merke hvis man som behandler ikke kan påberope seg farekriteriet (Det at pasienten blir ansett som farlig for andre mennesker, eller til fare for eget liv.).

Samtykkekompetanse for alle penga

Ikke bare blokkerer en eksisterende samtykkekompetanse for en potensiell tvangsinnleggelse, men det har også blitt slik at tvangen må oppheves, dersom pasienten gjenvinner sin samtykkekompetanse som en følge av behandlingen han får på sykehuset. Komplisert?

Om å gjenvinne sin samtykkekompetanse

OK, la oss si at den psykotiske pasienten blir vurdert ikke å være samtykkekompetent på innleggelsestidspunktet, og han legges inn til tvungent psykisk helsevern. Han legges med andre ord inn mot sin vilje.

Så viser det seg at han responderer godt på behandlingen som gis på den lukkede sengeposten, og etter en viss tid vurderes han dithen at han har fått sin samtykkekompetanse tilbake. Tvangen skal dermed opphøre, og pasienten skal fritt kunne velge om han vil fortsette behandlingsopplegget eller ikke.

Færre skrives ut til tvungent vern

Denne lovendringen fører til at færre pasienter skrives ut til tvungent vern i regi av distriktpsykiatrisk poliklinikk (DPS). Behandlingen utenfor sykehuset, herunder medisineringen, vil derfor i større grad måtte baseres på frivillighet.

Glemmer man farligheten?

Fordi man det siste året har vært manisk opptatt av å respektere pasientenes eventuelle samtykkekompetanse, og dermed har utsatt tvangsinnleggelsene i det lengste, har pasientene fått anledning til å bli enda sykere, før de omsider kommer til lukket avdeling.

Enkelte ganger kan det også virke som om man har "glemt" at det er noe som heter farlighet i det psykotiske sykdomsbildet, med den konsekvens at pasienter med høy voldsrisiko får anledning til å unndra seg nødvendig, psykiatrisk behandling altfor lenge.

Stadig færre sengeplasser

Uansett, resultatet ser vi i dag, hvor sengepostene i akuttpsykiatrien er overfylte. Det skal selvfølgelig også nevnes at nedbyggingen av antall sengeplasser i psykiatrien fortsetter som før. Snart er det ingen sengeplasser igjen på lukkede sengeposter, og hva gjør vi da?

I tillegg er det stadig flere som får dom til behandling, enten de regnes som farlige eller bare brysomme, og disse okkuperer allerede et høyt antall sengeplasser i psykiatrien.

En politisk styrt avvikling

Den politisk styrte raseringen av psykiatrien ser ut til å skulle fortsette, upåvirket av de harde realitetene på akuttpsykiatriske sengeposter.

Ingen må derfor bli overrasket om antall drap begått av psykotiske pasienter, eller antall selvmord hos psykiatriske pasienter, enten inne på institusjon eller utenfor, kommer til å skyte i været de neste årene.

Reklame

Tilbud: Nå får du 15 GB til kun 299 kroner i måneden