RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Fred Heggen
Sist oppdatert:

Lærte vi ingenting av første verdenskrig?

Idet jeg skriver dette innlegget er det nøyaktig ett hundre år siden første verdenskrig tok slutt. Krigen som skulle gjøre slutt på alle kriger, endte i 1918.
Foto fra skyttergrav under 1. verdenskrig.
Foto fra skyttergrav under 1. verdenskrig.

11. november 1918

Den 11. november kl.11.00 stilnet omsider våpnene, og fire års krigshandlinger var forbi. Ingen hadde sett for seg at krigen skulle vare så lenge, eller bli så blodig. Enten man satt i London eller Berlin, var tanken den at krigen skulle være kort, effektiv og oppdragende. Det var på tide å markere at tålmodigheten nå hadde tatt slutt, og at tiden var kommet for å slå ut fienden militært.

 

Høye tanker om eget militærvesen

For alle de sentrale landene som bestemte seg for krig, var av den oppfatning at deres eget militærvesen var datidens beste, og man så følgelig for seg en rask og seiersrik avslutning på en nødvendig og uunngåelig konfrontasjon.

Makthaverne tenkte og formulerte seg slik, og media formidlet ukritisk disse tankene til befolkningen i de respektive nasjonene. Dette førte til at nyheten om krigsutbruddet ble mottatt med jubel i så vel Wien/ Berlin som i London/ Paris. 

Folkefesten kunne endelig begynne

Rene folkefesten ble det, da titusenvis av guttunger/ unge menn marsjerte gjennom gatene til full hornmusikk, klare til å gjøre sin plikt for fedrelandet. Vi vet jo hvordan det gikk. Disse unge mennene, som knapt nok hadde fått hår på tissen, skulle ende sine dager i gjørmete skyttergraver, eller under forsøkene på å storme uinntakelige maskingeværstillinger. Millioner av dem falt i kamp, uten at frontene rikket seg det minste. 

Bildet viser offiserer fra New Zealand i 1917.

Hvor mange døde, egentlig?

Vi snakker om ni millioner døde unge menn. Hvor mange millioner det var som reiste hjem med varige fysiske eller psykiske skader, er det ingen som vet. Dessuten døde minst syv millioner sivile som en følge av kamphandlingene. Som om ikke det var nok, slo Spanskesyken til i løpet av det siste krigsåret, og i løpet av de to neste årene døde over 40 millioner mennesker verden over på grunn av denne influensaepidemien.

Det ble ingen triumf

Det som skulle vært en militær triumf, ble for alle de krigsdeltakende landene en katastrofe. For noen av dem skulle konsekvensene bli ekstra alvorlige. I Russland kuppet bolsjevikene makten, og la grunnen for 74 års kommunistisk diktatur. 

I Tyskland, som både fikk skylden for at krigen i det hele tatt startet, og som ble den tapende parten, førte fredsvilkårene som landet ble presset til å akseptere, til stor fattigdom og elendighet, noe som Adolf Hitler etter hvert skulle komme til å dra nytte av. 

Ingen reell fred

Første verdenskrig sluttet formelt i 1918, men det går fint an å betrakte fredsavtalen som en slags våpenstillstand, som varte til den dagen Nazi-Tyskland var klar for en blanding av revansje og ekspansjon. Den andre verdenskrigen ble enda blodigere enn den første, og kulminerte med atombombene over henholdsvis Hiroshima og Nagasaki i 1945.

Er det på tide med en ny krig?

Det begynner å bli lenge siden 1945. Begynner vi nå å bli klare for en ny krig? Er det Russland som denne gangen skal tuktes? Ja, mye tyder vel på at en militær konfrontasjon med vår store nabo i Øst begynner å nærme seg.

Likhetene med opptakten til Første verdenskrig er utvilsomt til stede. Først en demonisering av fiendelandet fra politisk hold, før media villig følger opp. Aldri en positiv eller hyggelig nyhet om Russland. Kun fokus på det negative.

Ensidigheten er påfallende 

Narrativet er som følger: "Russland er et dysfunksjonelt diktatur, som styres av en ond og uberegnelig fyrste ved navn Vladimir Putin. 

Russland har som målsetting å legge under seg Vesten. Russlands militære styrker truer så vel freden som stabiliteten i verden. I dag er det Krim - halvøyen, i morgen er det Oslo."

Russland blir fienden

Når dette narrativet gjentas mange nok ganger, skal det litt til ikke å tro på det. Russland blir den naturlige fienden, som nå må stanses militært. Ja, trusselen er så stor at det for hvert enkelt NATO-land er helt nødvendig å øke militærutgiftene til 2% av BNP, er mantraet som besverges.

Ensidig om Krim-annekteringen

I MainStream Media starter historien med Russlands annektering av Krim i 2014. Det vestligstøttede militærkuppet mot den lovlig valgte ukrainske presidenten noen uker tidligere, nevnes aldri som en del av denne sagaen. For kan det være noen forbindelse mellom disse to begivenhetene?

Mens vi i Vesten ser på Russlands annektering av Krim som en aggressiv og fiendtlig handling – rettet mot Vesten, kan det kanskje hende at Russland ser på militærkuppet i Kiev som en aggressiv og fiendtlig handling – rettet mot Russland?

En logisk brist?

Siden Russland utgjør en slik overveldende militær trussel, skulle man jo tro at så vel myndighetspersoner som media ville advart oss mot en militær konflikt med denne stormakten. Nå kommer det imidlertid ingen advarsel, snarere tvert imot. Vi får i stedet høre at det ikke er noe problem å vinne en krig mot Russland. Russlands forsvarsutgifter er nemlig ikke større enn Frankrikes, blir vi fortalt.

NATO er følgelig Russland totalt overlegen hva angår militære styrker. Russland er en militær dverg, og vil ikke ha en sjanse til å vinne en krig med Vesten. Heter det. 

Russlands atomvåpen

Så glemmer – eller fortrenger – man det faktum at Russland er i besittelse av halvparten av jordens atomvåpen, og at landet har varslet at disse våpnene vil bli tatt i bruk, dersom landet blir angrepet. 

Selv om USA nok håper at en fremtidig atomkrig vil bli begrenset til Europa, vil det være en stor sjanse for at alle de største amerikanske byene også blir forvandlet til  radioaktive sothauger, dersom atomkrigen kommer.

Om å forberede seg på krig

I Norge tar vi heldigvis trusselen om en altomfattende, kjernefysisk krig svært alvorlig. Ja, så alvorlig tar våre myndigheter denne trusselen, at Statens strålevern har gått ut og anbefalt folk ågå til innkjøp av jodtabletter. 

Men burde ikke noen også gitt råd om innkjøp av D-vitaminer, da? Med tanke på at det kan bli sparsomt med sollys i noen hundre år etter et kjernefysisk Ragnarokk, bør da folk virkelig hamstre D-vitaminer, er nå min oppfatning. 

Det kan være på plass med konstruktiv kritikk

For ordens skyld: Jeg sier ikke at det ikke er mange ting å kritisere Putins Russland for, og jeg tenker også at det er helt på sin plass at en slik kritikk kommer fra politisk hold. Og at media tar opp disse sakene. 

Men det at man er sterkt kritisk til et lands veivalg og styresett, bør ikke føre til hodeløs fordømmelse. I hvert fall bør ikke en slik fordømmelse vare evig. 

Jeg synes man bør lytte til Kåre Willoch, som flere ganger har advart mot å videreføre en politikk som øker spenningen i verden, samtidig som Russland skyves inn i armene på Kina. 

DENNE RØYKSOPPEN ble fotografert noen tusen meter over Hiroshima, etter at byen ble truffet av en atombombe.

Glem aldri at det kan bli atomkrig

Mitt poeng er at det er meningsløst å tenke på en militær konfrontasjon med Russland, hvis man ikke også tar med i betraktningen at Russland kan komme til å ta i bruk sine atomvåpen. Ja, for Putin har flere ganger uttalt at Russland vil besvare et militært angrep fra Vesten med alt landet har av våpen og materiell, herunder atomvåpen. Det er ikke lenge siden han kom med følgende uttalelse:

"Enhver aggressor bør være klar over at gjengjeldelse vil være uunngåelig og at han vil bli utslettet. Og siden vi vil være ofre for aggresjonen, vil vi gå til himmelen som martyrer. De vil bare falle døde om og vil ikke en gang få tid til å angre."

Ingen vinnere

Nå kan man sikkert stille spørsmålstegn ved både formulering og ordvalg fra Putins side, og kanskje kan en slik uttalelse klassifiseres som en form for propaganda. Men denne uttalelsen slår uansett fast at en krig vil få to alvorlige konsekvenser; den ene er at Russland opphører å eksistere. Den andre er at også Vesten kommer til å bli tilintetgjort hvis en krig bryter ut.

Menneskehetens undergang?

Det gjør meg derfor nedtrykt å høre presumptivt oppegående mennesker omtale Putins Russland som en mindreverdig nasjon. Enda tristere blir jeg når de samme menneskene i det ene øyeblikket snakker om hvor viktig det er å forberede seg militært på den overhengende russiske trusselen, før de i det neste øyeblikket bare fnyser av Russlands militære kapasitet.

Det er slike argumenter som får meg til å tenke på menneskehetens undergang. For katastrofene som fulgte utbruddet av Første verdenskrig, blir ingenting sammenliknet med de uhyggelige konsekvenser en atomkrig mot Russland vil få for Jorden og for fremtiden.