RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Fred Heggen
Sist oppdatert:

Monstrene blant oss

Jeg er av den oppfatning at en person som utsetter barn for overgrep, i bunn og grunn er et monster. Bør vedkommende da kunne omtales som det?
(Colourbox)

Er det galt å kalle mennesker for monstre? Jeg har fått med meg at det er noen som mener det. Som mener at slike karakteristikker umenneskeliggjør overgriperne. Jeg må innrømme at jeg stusser over resonnementet.

Overgrep

Det er dessverre mange barn som opplever å bli utsatt for overgrep fra nære

voksenpersoner, og som må bære på disse hendelsene i hemmelighet i årene som følger. Det er belastende å bære på slike hemmeligheter, som ofte fører til en betydelig livsforringelse.

Flere typer overgrep

Det kan være fysisk vold, som gis under dekke av å være såkalt oppdragende avstraffelser, men som i virkeligheten er sadistisk motivert mishandling. Eller det kan være psykisk vold, som systematisk påføres barnet for å bryte ned selvtillit, egenrespekt eller fremtidstro. Psykisk mishandling kan mange ganger sette dypere spor, og få mer vidtrekkende konsekvenser, enn fysisk vold.

Seksuell vold

Seksuell vold rommer både det psykiske og fysiske mishandlingsaspektet, og barn som utsettes for denne typen overgrep, vil ikke sjelden måtte bære på en tung ryggsekk resten av livet. I denne ryggsekken befinner det seg ofte en blanding av selvhat, fragmentert identitetsfølelse, og relasjonell utrygghet.

Deling av overgrepsmateriale

Ofte tenker vi på penetrasjon når vi omtaler seksuelle overgrep. Men det finnes mange andre typer seksuell vold. Filming av overgrepene, og deling av bilder/ filmer på internettet, som tydeligvis er et vanlig fenomen, bør regnes som en særdeles alvorlig voldshandling. At dette er noe som påfører offeret en betydelig psykologisk tilleggsskade, er dessverre et faktum.

Overgriper og monster

Uansett om barnet utsettes for psykisk eller fysisk mishandling, vil den voksne gjerningspersonen ha rollen som overgriper. For barnet er enhver overgriper et monster. Vi snakker her om den svikefulle omsorgspersonen som gjennom sine handlinger forsøker å bryte ned hos barnet det som skulle vært utgangspunktet for en gyllen ungdomstid eller et trygt voksenliv.

Ved ikke å anerkjenne offerets opplevelse av overgriperen som et monster, vil vi legge sten til byrden for et menneske som forsøker å ta et oppgjør med fortiden.

Den sadistiske moren

Jeg husker rettssaken mot kvinnen som var tiltalt for fysisk og psykisk å ha mishandlet sine barn gjennom en årrekke. For å unngå barnevernet, hadde hun flyttet fra sted til sted, og ingen fikk følgelig kjennskap til barnas forferdelige skjebne. Helt til den dagen da ett av barna varslet en lærer om forholdene hjemme. Da skjedde det noe.

Barna ble reddet i fysisk forstand, ved at de ble fjernet fra kvinnen, og plassert i beredskapshjem. I politiavhør våget barna gradvis å fortelle om hvilke overgrep moren deres hadde utsatt dem for, og dette ble da også tatt med i tiltalen. Den psykiske og fysiske mishandlingen barna hadde blitt utsatt for, var så grusom at jeg velger ikke å gjengi detaljer.

Senvirkningene

Det kom i rettsaken frem at barna nok kunne lære seg å leve med sine mange fysiske arr, men verre var det med de sjelelige skadene de opp gjennom årene var blitt påført, og senvirkningene som allerede hadde meldt seg for fullt.

Så kan man jo stille følgende spørsmål: Hvilken person var moren for disse barna? Var hun en viktig omsorgsperson, eller var hun et monster? Forhåpentligvis fikk barna i løpet av rettssaken bekreftet at de hadde hatt å gjøre med en person som for dem hadde åpenbart seg som et monster. Forhåpentligvis var det også til hjelp for dem at domstolen fant en slik atferd uakseptabel, og at de dømte kvinnen til flere års fengsel.

Guttene som ble seksuelt misbrukt

Jeg husker også rettssaken mot mannen som var tiltalt for å ha seksuelt misbrukt unge gutter. Misbruket hadde skjedd for mange år siden, og guttene var nå blitt voksne menn. Det gjorde et uutslettelig inntrykk å høre de unge mennene, som hadde rollen som fornærmede, fortelle sine historier, mens familie og venner satt på tilhørerplass, og vred seg i fortvilelse.

Store mørketall

Seksuelt misbruk av gutter er et tema som sjelden løftes frem i offentligheten. Mørketallene er sannsynligvis enorme. Gutter som utsettes for seksuelle overgrep, har nok en tendens til å hemmeligholde sine opplevelser, og lide i stillhet og ensomhet. Slik hadde det også vært med de unge mennene.



De psykososiale forandringene

Fra å ha vært sosiale og utadvendte, ble de etter overgrepene tilbaketrukne, innadvendte og passive. Selv om de hadde gode evner, fikk de problemer på skolen, og senere falt de ut av arbeidslivet. De slet med depresjoner, angst og selvmordstanker. Ingen rundt dem forstod hvorfor det var slik. Helt til de en dag våget å dele hemmeligheten med noen de stolte på, og det ene tok det andre, til politianmeldelsene var et faktum.

Rettssaken

Jeg tenker det var viktig for disse mennene å erfare at det ble reist tiltale mot overgriperen. Jeg tenker også at det var viktig for dem å bli fortalt hva slags personlighetstrekk voldsmannen hadde, slik at de kan forstå hvorfor overgrepene fant sted. Slik at de kan forstå hvorfor de som barn ikke hadde noen sjanse til å stanse den voksne mannen som forgrep seg på dem.

Barnets overlevelsesstrategi

For det finnes ikke noe barn som vil kunne stanse en overgriper som er sanseløst opphisset av makt og spenning. Barnet vil umiddelbart fornemme den underliggende aggresjonen hos voksenpersonen, og det vil «fryse.» Barnet vil i en slik situasjon automatisk gå inn i en passiv og motstandsløs transe. Fordi det ønsker å overleve. Og instinktivt "vet" ethvert barn at bare en fullstendig kapitulasjon er den eneste måten det kan komme fra en slik hendelse i live.

Vi lever i en rettsstat

Vi lever i en rettsstat, og vi er således forpliktet til å behandle lovbrytere med respekt og dannelse, uavhengig av hvilke forbrytelser som har skjedd. Dette gjelder både i helsevesenet og i rettsapparatet. Verken i sykehusene eller i rettssalene karakteriserer man derfor mennesker som monstre, da dette ville kunne gått ut over så vel medisinsk behandling som alminnelig rettspleie.

En spade er en spade

I andre sammenhenger bør det imidlertid være absolutt innenfor å kalle en spade for en spade; en person som gjennom sin voldsatferd har vist seg i stand til å ødelegge livet til ett eller flere barn, må kunne karakteriseres som et monster. Så får det bli opp til hver enkelt om man ønsker å benytte denne karakteristikken når man omtaler overgripere.