Motløyse

Jeg leste nylig et intervju med Inge Lønning i den nynorske ukeavisen, Dag og Tid. Temaet for intervjuet var «motløyse», som på bokmål best kan oversettes med «en følelse av håpløshet». Selv om jeg aldri fikk møte Inge Lønning, har jeg alltid hatt stor respekt for ham. Ikke bare for alt han har rukket å få til i livet, men også for at han i mange år har vært åpen om sin psykiske lidelse.

Inge Johan Lønning 20. februar 1938 - 24. mars 2013. Foto:
Magnus Fröderberg

Fra han var i tyveårene, slet Inge Lønning med tilbakevendende depresjoner, og han fortalte i intervjuet usminket om hvordan det hadde vært å leve i periodene med depressive symptomer:

All energi og motivasjon renn ut og vert borte. Det som fyller tomrommet etter livskrafta, er det motsette, trua på undergangen. Når motløysa tek over, dreg ho tankane mot døden, det endelege trugsmålet mot alt som gjev meining (?)

Eg opplevde ei kraftløyse som verka lammande. Korkje fysisk eller psykisk fekk eg utretta noe. Den konsentrasjonen som skal til for å skrive eller lese, var borte.(?)

I møtet med motløysa er du makteslaus. Det verste du kan høyre når du er fanga av motløyse, er at no må du ta deg saman og sjå til å kome deg ut av det.(...)

Lønning sa blant annet dette om behandlingen han fikk:

Ei god tid var eg innlagd på sjukehus. Eg hadde stor tillit til den fagpersonen som hadde ansvaret, og tok imot den behandlinga han tilrådde: langvarig samtaleterapi, meir kortvarig bruk av medikament og elektrosjokk. Men eg veit ingenting om noko av dette var avgjerande, og i så fall kva det var. Korleis du kjem ut av mørkret, er eit like stort mysterium som korleis du kjem inn i det.

Jeg synes Inge Lønning i dette intervjuet gav en meget god beskrivelse av hvordan det er å oppleve en alvorlig depresjon; konsentrasjonsvansker, tiltaksløshet, håpløshetsfølelse, og tanker om døden.
Man får tunnellsyn, og evner etter hvert ikke å ta positive livshendelser inn over seg. Man fylles med selvforakt og selvbebreidelser, og man føler seg som en byrde for sine omgivelser. Ofte kommer tanker om selvmord, og hos noen omformes tankene til konkrete planer om å ta sitt eget liv.
Det å bli rammet av en alvorlig depresjon er alvorlig, både for en selv og den nærmeste familien. Som Inge Lønning erkjente i intervjuet, kommer man seg vanligvis ikke ut av en alvorlig depresjon på egen hånd. For å kunne få den riktige behandlingen, vil det ofte være nødvendig med innleggelse på en akuttpsykiatrisk avdeling for en kortere eller lengre periode.
Intervjuet var trykket i Dag og Tid den 18. januar 2013.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.