Javisst, det gjøres elektrosjokk - ECT - på enkelte pasienter i Norge i dag, uten at de har gitt sitt samtykke til en slik behandlingsmetode. Dette til tross for at det i 1999 ble bestemt at behandling med ECT, uten samtykke, ikke er lovlig. Når dette likevel gjøres, er det fordi behandlingsprosedyren i visse tilfeller kan forankres i nødrettsbestemmelsene.

Fare for liv eller helse

Påberoper man seg en nødrettssituasjon, skal det være fare for liv eller helse hos pasienten. Legg merke til formuleringen; nødrett er ikke bare koblet til fare for pasientens eget liv, men også til fare for alvorlig helseskade!

Det å gjøre noe på nødrett, betyr egentlig å bryte loven. Skal man som helsepersonell bryte norsk lov for å redde et menneskeliv, betyr det at alt annet må være prøvd på forhånd.

Ikke et høyt antall

I følge VG ble det utført ECT uten pasientens samtykke til sammen 166 ganger i tidsrommet 2014-2016. Siden ECT som behandlingsform tilbys ved flere titalls psykiatriske institusjoner i Norge, betyr dette at antallet nødretts-ECT sett under ett, ikke er særlig høyt.

Sannsynligvis blir de aller fleste tvungne elektrosjokkbehandlingene gjort på alderspsykiatriske institusjoner. ECT uten samtykke fra pasienten er således en sjelden foreteelse på allmennpsykiatriske klinikker.

Når gis ECT?

For det første er ikke ECT en behandlingsmetode som benyttes ofte. Den skal, som hovedregel, kun benyttes hvis pasienten samtykker til en slik behandling. Indikasjonen er alvorlig depresjon, med eller uten psykotiske symptomer. Men behandlingsmetoden kan også brukes mot psykoser som ikke lar seg påvirke av medikamenter. Min erfaring er at de aller fleste pasienter med alvorlig depresjon, herunder barselsdepresjoner, takker ja til tilbudet om ECT.

Pasientens standpunkt respekteres

Skulle pasienten takke nei til ECT, forsøker man alltid andre behandlingsmetoder. Det er ikke slik at man overprøver pasientens standpunkt fordi man som behandler mener ECT ville vært den beste behandlingen. Heller ikke kan ECT gis som nødrett hvis begrunnelsen kun er fare for suicid. Et nei fra pasientens side vil bli respektert, så sant pasienten vurderes å være samtykkekompetent.

ECT på nødrett

ECT på nødrett gis kun hvis pasienten er i en depressiv-psykotisk tilstand, som gjør vedkommende ute av stand til å forstå hva behandlingen går ut på. Som gjør pasienten ute av stand til å anerkjenne at vedkommende har en alvorlig psykisk lidelse som i neste omgang kan føre til død eller alvorlig helseskade.

ECT på nødrett gis kun hvis pasientens psykiske helsetilstand er så redusert at den er til hinder for at vedkommende klarer å resonnere omkring de ulike behandlingsmulighetene, eller de konsekvenser valgene vil få for sykdomsforløpet. Denne manglende resonneringsevnen gjør det igjen umulig for pasienten å fatte et selvstendig, adekvat og opplyst valg.

Den eldre mannen

Hvis den eldre mannen - på depressivt-psykotisk grunnlag - slutter helt å ta til seg mat eller drikke, og han hele døgnet ligger i fosterstilling i sengen, og roper etter Gud, samtidig som han nekter alle form for behandling, kan det være indikasjon for å gi ECT på nødrett. Alternativet er å la mannen få dø. Selvfølgelig vil man først ha forsøkt tvungen ernæring ved hjelp av sonde, intravenøs tilførsel av væske og tvangsmedisinering. Det er bare når ingenting av dette fungerer, at det vil bli aktuelt å gi ECT på nødrett.

Den unge kvinnen

Hvis den unge kvinnen på psykotisk grunnlag bedriver alvorlig selvskading, som å sette fyr på seg selv ved å tenne på klærne sine, eller stikke skarpe gjenstander inn i kroppens hulrom, samtidig som hun nekter all form for behandling, vil det være indikasjon for å gi ECT som nødrett. Alternativet er å la kvinnen få påføre seg selv potensialt livstruende skader. Også i dette tilfellet vil man forsøke andre tiltak først, kanskje over noen uker, før man velger å gå for ECT.

Den nybakte moren

Hvis den nybakte moren på depressivt - psykotisk grunnlag plutselig avviser sitt ukes gamle barn, og plent nekter å ha noe med barnet å gjøre, samtidig som hun nekter så vel behandling som næringsinntak, bør det være indikasjon for å gi ECT på nødrett. Alternativet er å separere mor og spedbarn, og forsøke å behandle mors barselsdepresjon med medikamenter, samtaler og miljøterapi på lukket avdeling. Sykdomsforløpet vil da vare i ca fire måneder. Får mor ECT, vil hun sannsynligvis kunne reise hjem på permisjon etter halvannen uke.

At den viktige relasjonen mellom mor og barn kan skades som en følge av et langt sykeleie, er noe som bør tas med i den totale vurderingen.

La oss beholde muligheten

ECT på nødrett gis i Norge som en siste utvei for å forhindre at pasienter skal dø, eller få varige skader, som en følge av en alvorlig depresjon med psykotiske symptomer. Personlig ønsker jeg at tvungen ECT kommer inn som et eget punkt i Psykisk helsevernloven, på samme måte som tvungen behandling med legemidler eller tvungen ernæring. På den måten ville man sluppet hele diskusjonen om ECT på nødrett. Dessuten ville pasienten fått en helt annen klagemulighet.

ECT kan redde liv. La oss beholde muligheten til å kunne gi denne behandlingen mot pasientens vilje, dersom dette er det som må til for å forhindre død eller alvorlig helseskade.