RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Fred Heggen

Når suksessen blir din fiende

Er det ikke underlig at enkelte mennesker ikke takler suksess? De fungerer tilsynelatende helt fint på sin vei mot toppen. Men idet suksessen er et faktum, skjer det noe med disse dedikerte og ambisiøse menneskene.

Når målet er nådd, og lykken burde være optimal, bryter de i stedet sammen. Eller de sørger for å ødelegge alt de har bygget opp. Hvordan kan dette forklares?

 

Foto: Colourbox

Suksess kan oppleves som noe negativt 

De fleste mennesker som lykkes, trives heldigvis med sin suksess, og kan bruke denne som et utgangspunkt for videre selvrealisering. Det kan derfor være vanskelig å forstå at det også finnes mennesker som reagerer annerledes; suksessen skaper ingen lykkefølelse, men åpner heller opp for mørkere krefter, av både bevisst og ubevisst karakter.

 

Suksess forbindes i utgangspunktet med noe positivt, og etterlengtet. Kanskje glemmer man litt for lett at enhver suksess også har en bakside; uønsket oppmerksomhet, forventningspress, misunnelse.

 

Suksess er et vidt begrep

Begrepet suksess har unektelig noe eksklusivt over seg. Det er liksom noe som er forbeholdt kunstnere, idrettsstjerner, politikere og næringslivstopper, og som gir fordeler i form av makt, penger og berømmelse. Men det er faktisk ikke slik at dette begrepet er forbeholdt en elite, for også "vanlige" mennesker kan oppnå suksess. Suksessen kan ligge i at en drøm endelig går i oppfyllelse, eller at målet man satte seg, omsider er nådd. Det er opp til ethvert menneske å definere sin form for suksess.

 

Foto: Colourbox

Lady Macbeths triumf og undergang

Fra litteraturhistorien er Lady Macbeth et eksempel på en person som går til grunne når det høyeste målet er nådd. (Sigmund Freud skrev for øvrig om dette i 1916.) I Shakespeares teaterstykke, Macbeth, er hun en kvinne som øyner muligheten til å bli Skottlands dronning. For at dette skal skje, må hennes ektemann, Macbeth, først bli utropt til konge.

 

Problemet er at Skottland allerede har en konge, Duncan. Lady Macbeth oppmuntrer og påskynder derfor sin ektemann til å myrde kong Duncan, mens kongen sover i ekteparets gjesteseng. Kynisk og samvittighetsløst sørger hun for at kongens sovende vakter får skylden for drapet.

 

Fra en oppsetting av Macbeth.

Vi møter altså en kvinne som bokstavelig talt er villig til å gå over lik for å nå sitt mål. Mens Macbeth  etter drapet er rådvill og handlingslammet, overmannet av skyldfølelse og dårlig samvittighet, beholder hun - stålkvinnen - full kontroll over situasjonen. Ingenting må få komme i veien for hennes ambisjoner.

 

Macbeth blir den nye kongen, og selv blir hun dronning. Tilsynelatende er de lykkelige, men vissheten om at de er barnløse, og følgelig ikke har noen tronarvinger, undergraver lykkefølelsen hos dem begge. Macbeth sørger derfor for å myrde eller fordrive alle potensielle kongsemner.

 

Med alle rivalene ryddet av veien, burde vel suksessen omsider være sikret? Og hvis suksess skulle være ensbetydende med lykke, burde ikke ekteparet Macbeth i så fall nyte følelsen av makt og triumf?

 

Kate Fleetwood som Lady Macbeth

Men for Lady Macbeth får den antatte suksessen skjebnesvangre følger. Hun blir psykotisk. Søvnløs vandrer hun rundt på slottet, mens hun hele tiden klager over at hun ikke får vasket blodet av sine hender. Til slutt tar hun sitt eget liv.

 

House of Cards: En identisk historie?

Historien om ekteparet Macbeth, er påfallende lik historien om ekteparet Underwood i  TV-serien, House of Cards. Der møter vi kongressmannen, Francis Underwood, som drømmer om å bli amerikansk president. Denne drømmen deles - og oppmuntres - av hans kone, Claire, som hele tiden sørger for at ektemannens ambisjoner holdes rykende varme.

 

Francis Underwood er en kynisk, skruppelløs og manipulerende person, som utvilsomt behersker det politiske spillet i Washington bedre enn de fleste andre. Men hvor langt ville han kommet om han ikke hadde hatt Claire ved sin side?

 

Fra House of Cards

Også ekteparet Underwood er barnløse. Tilsynelatende er dette noe de har bestemt seg for i fellesskap, men det skinner nok gjennom at denne avgjørelsen har vært vanskelig for Claire å akseptere. Hun innser imidlertid at et barn vil stå i veien for deres ambisjoner, og hun velger å undertrykke sitt barneønske.

 

Som Macbeth er også Frank Underwood villig til å drepe for å nå toppen. Alle hindringer ryddes effektiv av veien, før han omsider kan avlegge sin ed som USAs nye president. De har lykkes, deres felles drøm har blitt en realitet. Suksessen er et faktum, men er de lykkelige?

 

 

Fra House of Cards

Når vi møter ekteparet i sesong 3, er Frank Underwood godt etablert i Det hvite hus. Han er fortsatt ambisiøs, og han er fast bestemt på å sette spor etter seg som president. Men hva med Claire? Er det ikke noe som har endret seg hos henne? Fremstår hun ikke nå som mer innadvendt, grublende og uforutsigbar?

 

En endring hos Claire?

Hun som aldri tidligere har vist snev av empati, får eksempelvis store problemer med å håndtere sine følelser idet en russisk aktivist tar sitt eget liv. Det er noe med blikket hennes som kan minne om en depresjon under oppseiling, og jeg må innrømme at jeg ved enkelte anledninger har spurt meg selv om hun kan være suicidal.

 

Fra House of Cards

Vil det samme skje med Claire Underwood, som skjedde med Lady Macbeth? Betalte også Claire en for høy pris for sin suksess? Om kvinnene vil lide samme skjebne, gjenstår imidlertid å se. (Sesong 4 er på vei.)

 

Litt moralisme

Nå vil sikkert noen karakterisere disse to eksemplene som ganske ekstreme. Joda, det er (heldigvis) ikke mange som streber etter dronningtittel eller presidentembete. De fleste som oppnår suksess, gjør det dessuten med langt fredeligere virkemidler enn Lady Macbeth og Claire Underwood. I følge god, gammeldags moralisme er det vel bare rett og rimelig at de nevnte karakterene får seg en mental smell; opptrer man hensynsløst, får man bare finne seg i å bli plaget av skyldfølelse og dårlig samvittighet.

 

Suksessens pris

Men de aller fleste som lykkes i å nå sine mål, klarer fint å nyte sin suksess. De går ikke til grunne som en følge av indre, psykologiske konflikter. Ingenting skulle da heller tilsi at slike konflikter skulle behøve å oppstå. Suksessen føles fortjent, og oppleves som noe positivt. I hvert fall mesteparten av tiden.

 

Foto: Colourbox

Nå er det nemlig ikke til å komme i fra at mennesker som oppnår suksess på det ene eller andre området,  ofte blir gjenstand for oppmerksomhet. Hvis suksessen i tillegg er ekstraordinær, må man nok regne med at man som person blir synliggjort i media.

 

Gjennom denne offentlige eksponeringen følger det utvilsomt ære og berømmelse, men også negative opplevelser som misunnelse, skadefryd og utnyttelse. Den totale belastningen kan derfor bli stor. At den kan bli umulig å bære for enkelte, er ikke vanskelig å forstå. Er man da en nyrik, vellykket forretningsmann, reagerer man kanskje med å sette hele formuen over styr. Eller er man en talentfull artist, som også slår gjennom internasjonalt, velger man kanskje å legge karrieren på is.

 

Vanlige menneskers ambisjoner

Vanlige mennesker opplever sjelden noen gullkantet suksesshistorie, men kan likevel følge sine ambisjoner målrettet. Man kan ha ambisjoner om en høyere stilling. Eller man drømmer om å få en kronikk på trykk i Aftenposten. Kanskje har man som målsetting å erobre et ledende, politisk verv i lokallaget. Ja, det kan være så mangt man strever etter. Drømmene behøver slettes ikke å være utopiske. Men den dagen de realiseres, kan det for noen være starten på en personlig livskrise.

 

Foto: Colourbox

Mange har sikkert opplevd å kjenne på en indre tomhetsfølelse når det man har kjempet for i lang tid, endelig er i havn. Målet er nådd, men i stedet for en berusende lykkefølelse melder det litt bitre spørsmålet seg: Var det egentlig verdt strevet? - Nei, kanskje ikke, men livet må gå videre. Og så gjør man det, går videre.

 

Noe annet vil det være om dette spørsmålet leder til indre, psykiske konflikter og eksistensielle grublerier.

 

Sjefsstillingen er din

Tenk deg at du målbevisst i flere år har siktet deg inn mot en ettertraktet sjefsstilling i firmaet. Så en dag er stillingen din. I konkurranse med dine kolleger var det du som trakk det lengste strået. Karrieremessig har du nå kommet så langt som det med dine forutsetninger er mulig å komme.

 

Du kjenner imidlertid ingen glede, ingen stolthet. I stedet fylles du av en uforklarlig tristhet. Din velkjente selvsikkerhet erstattes av ambivalens, prestasjonsangst og utrygghet. Du blir handlingslammet. Før du vet ordet av det, er du langtidssykemeldt, og ingen forstår noe som helst. Aller minst du.

 

Foto: Colurbox

Den dårlige samvittigheten 

Hva var det som skjedde? Selv om du hadde ambisjoner, er du på ingen måte noen Macbeth eller Underwood. Tvert imot er du en hardtarbeidende, redelig fyr som fikk sjefsstillingen uten å ha benyttet ufine metoder. Du behøver med andre ord ikke å ha dårlig samvittighet overfor dine konkurrenter.

 

Likevel er det den dårlige samvittigheten som river og sliter i deg. Som gjør deg redd. Som gir deg mindreverdighetsfølelse. Dårlig samvittighet, for hva? Du vet ikke, finner ingen forklaring. Slik sett var det enklere for Lady Macbeth og Claire Underwood; de visste i det minste hvor den dårlige samvittigheten kom fra.

 

Spørsmålene du plager deg selv med, er: Fortjente jeg egentlig denne stillingen? Er jeg kompetent nok til å stå i den? Du søker profesjonell hjelp, og etter hvert får du kanskje mulige forklaringer på hva som kunne ha tilskyndet din mentale kollaps:

 

Egne ambisjoner

Du var selv en ambisiøs arbeidstaker på vei mot toppen, og du husker hvor hard og besluttsom ambisjonene gjorde deg. Noen ganger var det nesten som du konkurrerte med sjefen din. Nå er du selv sjef, og du vil snart få kjenne på dine underordnedes ambisjoner. Kanskje de vil forsøke å utkonkurrere deg?

 

Kritikk

Var det ikke slik at du overfor dine kolleger stadig kritiserte den gamle sjefen? At du faktisk noen ganger kunne være ganske så devaluerende i din omtale av ham? Nå vil det være deg som blir gjenstand for skjult kritikk. Som risikerer å bli mislikt.

 

Misunnelse

Kjente du ikke også på en liten misunnelse mot han som satt sjefsstolen før deg? En misunnelse som det av og til kunne være vanskelig å skjule. Som førte til at du i enkelte situasjoner kunne opponere respektløst mot ham. Nå vil misunnelsen bli rettet mot deg. Nå er det du som vil få merke stikkene.

 

Trangen til å ødelegge

Var det slik at du ønsket sjefen din suksess, eller var det noe i deg som håpet han ville feile? Som ville få ham ut av den sjefsstolen du selv drømte om å besitte. Nå er det du som kan feile. Nå er det deg de håper skal få sparken.

 

Et utgangspunkt for å lete videre

Disse punktene vil uansett ikke kunne gi hele forklaringen på hvorfor et menneske kneler under vekten av suksess. Sannsynligvis er det da også flere mulige forklaringer. Det å stille spørsmål ved egne ubevisste følelser og motiver kan likevel være et utgangspunkt når man skal forsøke å forstå bakgrunnen for den negative psykologiske reaksjonen som fulgte det som burde vært en positiv livshendelse.

 

Den dårlige samvittigheten

Men hva med den dårlige samvittigheten som kan oppstå? Hvor kommer den fra? For noen kan nok fremgangsmåten man benyttet for å nå sitt mål, være en kilde til selvransakelse og skyldfølelse, men for de fleste er det ingen rasjonell grunn til at man skal bli plaget av dårlig samvittighet. Likevel skjer det.

 

Kan det være at man i slike øyeblikk forveksler dårlig samvittighet med de vanlige selvbebreidelsene som ofte følger en depressiv reaksjon: Dette har du ikke gjort deg fortjent til. Du er verdiløs. Du vil snart bli gjennomskuet som det store nullet du egentlig er.

 

Foto: Colourbox

Lady Macbeths samvittighet 

For Lady Macbeths del var den dårlige samvittigheten tilsynelatende fraværende da kongen ble drept, og i tiden etterpå. Nå viste det seg at den sannsynligvis hadde vært til stede hele tiden, men ambisjonene hennes tillot  ikke samvittighetskvalene å gjøre seg gjeldende. Gradvis ble det vanskeligere for henne å undertrykke skyldfølelsen. Presset fra den dårlige samvittigheten ble etter hvert så overveldende og uhåndterlig, at hun gikk inn i en psykose.

 

Selvfølelsen

Personlig tror jeg det er mange faktorer som spiller inn, og som vil være avgjørende for om et menneske vil takle suksessen, eller ikke. Først og fremst vil det handle om hvor god selvfølelsen er. En god selvfølelse betinger at selvet er sammenhengende og robust, og dermed i stand til å definere egen identitet og egne grenser i forhold til omgivelsene. 

 

Har man et slikt utgangspunkt vil det være lettere å håndtere både oppmerksomheten som følger en suksess, og eventuelle negative reaksjoner som kommer i kjølvannet av denne.