Gå til sidens hovedinnhold

Ti år på Lovisenberg: En oppsummering

Jeg forlater nå Lovisenberg sykehus, etter ti år som overlege i psykiatrien. Det har vært noen spennende år, som jeg ikke ville vært foruten.

Tilbygget til Lovisenberg: Administrasjonsbygget og psykiatriblokken

Jobber de på Lovisenberg, da?

Det jeg hadde hørt om den psykiatriske avdelingen til Lovisenberg før jeg begynte der, var at det var et sted hvor ingen gjorde noe som helst. Ja, bortsett fra å forsøke å overføre pasientene til andre sykehus, da.

Ja, i høyeste grad!

Jeg ble derfor en smule overrasket da jeg begynte på akuttpsykiatrisk avdeling, og forstod at det var like mange innleggelser på denne lille avdelingen gjennom et år som det var på den tilsvarende avdelingen til Ullevål universitetssykehus.

En spennende reise

Det ble en viktig arbeidsplass for meg, og jeg vil være evig takknemlig for de mulighetene til fagutvikling, kunnskapsberikelse og yrkeserfaring jeg har blitt til del. Jeg har faktisk vanskelig for å tro at jeg ville fått de samme mulighetene noe annet sted.

Råd til deg, oppsummering for meg

For min egen del, men kanskje helst for deg som vurderer å søke jobb på Lovisenberg, har jeg forsøkt punktvis å oppsummere mine erfaringer gjennom de ti årene jeg har vært ansatt på dette flotte sykehuset.

1. Lær deg sykehusets motto først som sist: Nestekjærlighet og kvalitet. Som betyr at listen allerede i utgangspunktet er lagt svært høyt , og at fallhøyden derfor er stor.

2. Forbered deg på at idealet du skal strekke deg etter, er Den barmhjertige samaritan. Intet mindre. Kjenner du at du allerede nå blir svimmel av forventningspresset, så forsøk å forestille deg hvordan du vil føle deg etter å ha løpt mellom pasientene som en duracellkanin i åtte timer.

3. Det er ingen vits å begynne på Lovisenberg hvis du er arbeidssky. For på dette sykehuset forventes det at du gjør en helhjertet arbeidsinnsats. Hele tiden.

4. Blir kollegaen din syk, så tro ikke at det blir hentet inn noen vikar. Nei, vikarer er en luksus som kun unntaksvis tilbys deg.

5. Er du misfornøyd med de økonomiske rammene, så bør du ikke glemme at du nå har begynt å jobbe på et privat sykehus som drives av en ideell stiftelse. Dette innebærer blant annet at sykehuset ikke kan gå med underskudd, fordi det da vil gå konkurs. Hvis hverdagen preges av smalhans, så trøst deg med at du i hvert fall har en jobb å gå til.

6. Er du redd prester, så begynn for Guds skyld ikke på Lovisenberg. Der kan du nemlig risikere å støte på en prest på de mest usannsynlige steder. Heldigvis er de aller fleste av dem blide og hyggelige, og etter hvert synes du faktisk det er stas at de er der, og at de deltar i sykehusets pasientarbeid.

7. Er du av den skvetne typen, bør du kanskje ikke søke jobb på dette sykehuset. For på Lovisenberg kan du nemlig møte selveste sykehusdirektøren i kantinekøen, og da er det for sent å løpe sin vei. Forsøk heller å si: Hei, Tone, og se hva som hender.(Det går stort sett bra, adm.dir. Tone Ikdahl er heldigvis en varm og raus person.)

8. Er du av den typen som liker å synge i kor, vil dette være sykehuset du bør søke deg til. Lovisenbergkoret holder en høy standard, men tilbyr på samme tid et inkluderende miljø, med en relativt høy gå-ut-etter-øvelse-og ta en øl-faktor.

9. Ønsker du å jobbe i psykiatrien, og du tilstreber et høyt fagnivå, bør du forsøke å få deg jobb på Lovisenberg sykehus. Bare tro meg, Klinikk for psykisk helsevern er et godt sted å være hvis du ønsker å utvikle deg som terapeut og menneske. Er du nysgjerrig og kunnskapssøkende, vil dette være stedet for deg. Bare du sørger for å få jobben gjort!

10. Til slutt: Får du sjansen til et engasjement på Lovisenberg Diakonale Sykehus, bør du absolutt slå til. Det å jobbe på et bunnsolid, kvalitetsbevisst sykehus med nestekjærlighet i veggene vil nemlig gi deg en type erfaring det er verdt å tilegne seg.

Reklame

Ny bok: Husker du disse to idiotene?