*Nettavisen* Nyheter.

22 øre skal ikke ende med et utlegg

Spangelid/Jestilä:

Monica Andresen kjørte fra Østfold til Oslo uten bombrikke og fikk regning på 18 kroner i posten. Den ble liggende over betalingsfristen og hun betalte 18 kroner pluss 88 kroner i purregebyr. Foto: Heiko Junge (NTB scanpix)

Grådigheten er større enn etikken.

Gordon Spangelid er jurist og Joni Mikael Jestilä er inkassobevillingshaver.

Styreleder i Kredinor Bård S Bratsberg sa til NRK sist torsdag i sitt forsvar etter at de hadde forfulgt et krav på 22 øre at «Slik loven er i dag, skal selv bagatellfordringer innfordres. Det har noe med å opprettholde en tilfredsstillende betalingsmoral.»

Dette utsagnet er bare pinlig, og jeg håper at inkassobransjen har fått med seg at det slettes ikke finnes noe slikt lovkrav, og manglende betaling av 22 øre har ingenting med betalingsmoral å gjøre. Derimot finnes det strenge bestemmelser knyttet til kontroll av krav som skjerpes desto strengere inkassotiltaket er.

Denne kontrollen består først å fremst av å sjekke om kravet er korrekt, men skal også omfatte kontroll opp mot god inkassoskikk, og de vanlige prinsippene som gjelder i rettspleien. Som er å kontrollere om inkassotiltakene som brukes er nødvendige, og om inkassotiltakene som brukes er forholdsmessige ut fra omstendighetene. God inkassoskikk skal ikke vurderes opp mot lovlighet men om inkassotiltaket er rimelig. Man skulle forvente at bransjen brukte store ressurser og satte sin ære i å følge disse prinsippene når betalingen de krever er såpass høy.

Klikk på bildet for å forstørre.

Gordon Spangelid er jurist og Joni Mikael Jestilä er inkassobevillingshaver Foto: Privat

Dessverre er grådigheten større enn etikken. Kredinor sa til E24 i mars 2016 at de ikke forsto poenget med å kontrollere kravene, og lempet alt ansvar over på skyldneren. Forbrukerrådet og Finanstilsynet var ikke enig med Kredinor og på tampen av 2016 kom Finanstilsynet med et rundskriv der dette ble innskjerpet der vises det også til beløpets størrelse. Det er nå glemt, og det er her slaget står.

Namsmannen har i denne saken unngått kritikk. Det er trist fordi etaten så til de grader har sviktet. Namsmannen har selvstendig plikt til å undersøke alle krav som kommer inn døra. Dersom sakene har mangler, feil eller framstår uforholdsmessige skal Namsmannen sende sakene i retur til inkassobyrået. Det må være et minstekrav når han tar 2000 kr for jobben.

NRK-saken er studie i urimeligheter og brudd på god inkassoskikk. Dessverre er det som er avdekket helt vanlig. I forbindelse med det kommende lovarbeidet må det kreves at Finanstilsynet gjennomfører et grundig tilsyn hos de større inkassobyråene deriblant Kredinor med vekt på kontrollarbeidet, og Riksrevisjonen bør undersøke om namsmannsapparatet fungerer tilfredsstillende i forhold til at inkassobyråene tyr til rettslige skritt i stadig flere saker.

Innlegget er sendt Kredinor for eventuelt tilsvar.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.