Camilla Fossum Pettersen er cand. scient i biologi og forfatter.

En gruppe samfunnsdebattanter skrev i et åpent brev til daværende Justis-, beredskaps- og innvandringsminister Sylvi Listhaug om bekymring for manglende rettssikkerhet i saker der foreldre grovt sjikaneres ut av barns liv etter samlivsbrudd ved hjelp av falske anmeldelser, falske anklager og falske forklaringer i retten. Listhaug svarte at hun hadde tillit til at politiet, påtalemyndigheten og domstolene behandler saker i samsvar med lovgivers intensjoner.

Etter at Sylvi Listhaug gikk av som statsråd og Tor Mikkel Wara ble utnevnt til ny justisminister, sendte gruppen av samfunnsdebattanter på ny en henvendelse til justisministeren og til Justisdepartementet hvor de samme spørsmålene ble stilt. Den gjentatte henvendelsen er berettiget, for befolkningen kan vel neppe slå seg til ro med at barn skal fratas gode foreldre, at veien imot et justismord skal brukes som verktøy for økonomisk vinning, eller at foreldre går fri fra brudd på straffeloven? Fire uker etter at brevet ble levert til statsråden, har han fortsatt ikke svart på spørsmålene som ble stilt i henvendelsen.

Det er allmenn kjent at falske anmeldelser , falske anklager og falske forklaringer i retten , kan være effektive virkemidler når man vil vinne en barnefordelingssak eller et økonomisk oppgjør etter samlivsbrudd.

Bufdir har definert samværssabotasje som en form for psykisk vold i en rapport som ble publisert i 2017. Europarådet har også pekt på den sosiale degraderingen av fedre som foregår i kjølvannet av et samlivsbrudd, i tillegg til å påpeke den sterke reduksjonen i kontakt mellom barn og fedre.

Barn som går glipp av gode fedre som ønsker å stille opp for dem, men som hindres kontakt med dem fordi mor trenerer, kan også miste sitt beste utgangspunktet for sin egen utvikling, både med tanke på helse,utdanning og en rekke andre faktorer. Det er vist at barn som har delt bosted etter foreldrenes samlivsbrudd, greier seg bedre, enn barn som vokser opp med bare én av foreldrene sine. Det er også vist at delt bosted bidrar til redusert konfliktnivå mellom foreldrene.

Foreldre med psykiske problemer er overrepresentert i retten. Det ligger ofte psykiske lidelser til grunn hos foreldre som driver konflikten i det uendelige, når de blant annet tar i bruk falske anmeldelser og falske anklager for å sjikanere ut motparten fra barnets liv. De føler seg krenket, ønsker å ha kontroll og har hang til å manipulere systemet. Antallet barnefordelingssaker holder seg nokså jevnt fra år til år, på ca 2700 saker. Dette gir et stabilt og betydelig bidrag til advokatenes inntekter. Saker trekker ut i tid, både over måneder og år, noe som må antas å ha en negativ innvirkning på barna som midlertidig er fratatt kontakten med gode foreldre.

Det er fristende å spekulere i om justisministeren har glemt sitt samfunnsansvar? Justisministerposten i Norge har ansvaret for rettsvesenet, lovarbeidene, politiet og kriminalomsorgen, ved siden av å lede sitt departementet. Straffeloven kap. 22 omhandler falske anmeldelser, falske anklager og falsk forklaring i retten. Det står ikke spesifisert i loven at man er unntatt straff all den tid falske anmeldelser, falske forklaringer og falske anklager rettes i forbindelse med en barnefordelingssak.

Kan dette forstås som om at det er en akseptert praksis at falske anmeldelser kan tas i bruk for vinning? Er det riktig at den norske befolkningen skal måtte innfinne seg med at enkeltmennesker, ofte med personlighetsforstyrrelser, fritt skal få bruke domstolene som en arena når de vil være aktive lovbrytere med hjelp fra systemet, og at motparten (som oftere er psykisk friske) fratas sin rettssikkerhet?

Saken det ble henvist til i det åpne brevet , utgjør sannsynligvis bare toppen av isfjellet av lignende saker. Det er nettopp i denne saken at en politiansatt har varslet om kritikkverdig etterforskning som kan ha ført til domfellelse på feil grunnlag . PWC har gransket saken. Granskeren har erfaring som tidligere statsadvokat. Oslopolitiet fikk kraftig kritikk for etterforskning som resulterte i at en mann ble domfelt for familievold. Spesialenheten mente det ikke var grunn til å se på saken. Riksadvokaten grep deretter inn og beordret Spesialenheten om å etterforske politiet i Oslo. De fleste fedre slipper sannsynligvis unna fengsel når de utsettes for falske anklager i saker der en mor vil vinne omsorgen i en foreldretvist, men veien imot et justismord, og livet etterpå, kan både være kostbart og krevende for dem som mestrer å komme seg gjennom en slik prosess.

Politiet er altså under etterforskning selv , for kritikkverdig håndtering av en slik type sak. Hvordan kan justisministeren sitte rolig i båten, og ha full tillit til at politiet gjør jobben sin riktig i slike saker?

Nettavisen har vært i kontakt med justisdepartementet som ikke kunne kommentere saken på nåværende tidspunkt.