*Nettavisen* Nyheter.

Barnas beste = mors beste?

Arne Børke og Even Anderson Langseth:

Selv der det er dokumenterbare tilfeller av rus, vold eller psykiske utfordringer hos mor, så opplever fortvilte fedre at familievernkontor og barnevern er mer opptatt av å veilede og tilrettelegge for at barnet skal opprettholde en trygg relasjon til mor. Foto: Illustrasjonsfoto: Istock

Av Arne Børke og Even Anderson Langseth, styremedlemmer i Mannsforum.

I kjølvannet av BBC-dokumentaren om norsk barnevern har flere fra forskjellige instanser, som for eksempel Kjell A. Ostling i Bufdir og representanter fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), kommet med uttalelser om at rettsikkerheten for barn i Norge i dag er høy.

Dette er også trolig riktig, men vi i Mannsforum mener allikevel at det er noen perspektiver av vesentlig betydning som få ønsker å sette fokus på i denne sammenheng.

Mye tyder på at barnas rettsvern i Norge i alt for mange tilfeller er avhengig av overgriperens kjønn. Hvordan står det egentlig til med holdningene som ligger i bunn og som danner grunnlaget for de reelle handlinger til de i barnevernet som skal fokusere på barnets beste? Eller i rettsvesenet for den saks skyld.

Anita Skårstad Storhaug tok i 2015 doktorgrad med tittelen «Barnevernets forståelse av farskap». Intervjuer med barnevernsarbeidere viser at det i mange tilfeller er betydelig avvik mellom ideologi og praksis. Det blir beskrevet en ideologi hvor mødre og fedre skal involveres på lik linje, mens videre intervjuer viser at mødre og fedre blir tilskrevet ulike medfødte egenskaper med betydning for deres omsorgsevne. Fedre som uttrykker bekymring for mors omsorgsevne opplever at de ikke blir tatt på alvor, og heller ikke involvert, mens betydelige ressurser kan bli satt inn for å legge til rette for relasjonen mellom mor og barn, for å styrke mors omsorgsevne.

Aftenposten hadde i januar 2016 en artikkel om forskjellsbehandling av mor og far i rettsystemet, og denne viser en klar tendens til stor forskjellsbehandling av mødre og fedre som utøver vold.

*** I nær halvparten av sakene der kvinner har utøvd vold mot barn, beskrives formildende omstendigheter knyttet til hennes morsrolle på en slik måte at det påvirker straffen i mildere retning.**

*** For menn er tilsvarende omstendigheter kun vektlagt i én av ti saker.**

Det virker som at det er automatikk i at kvinner anses som omsorgspersoner, og i at menn IKKE anses som omsorgspersoner. Også i retten. Et forsvar for slike gammeldagse kjønnsroller kan i noen grad være forståelig, da modernisering medfører endringer som kan være vanskelige å forutsi. Men slike hensyn forandrer ikke et barns reelle behov til enhver tid. Barnefaglige miljøer holder på å bli relativt samstemte i at det er optimalt for barn å ha mye kontakt med begge sine foreldre. Optimalt. Altså det ”beste.” Barns ”beste.”

Klikk på bildet for å forstørre.

Arne Børke og Even Anderson Langseth er styremedlemmer i Mannsforum. Foto: Privat

Hvorfor hensynstas da et barns behov for omsorg fra kun den ene, i straffeutmålinger i norsk rett? Det er lett å tenke at slik praksis ivaretar barnas ”sannsynligvis helt OK,” fremfor barnas ”beste.”

Som aktive medlemmer i Norges største organisasjon for menn, Mannsforum, så ser vi mange eksempler på stor forskjellsbehandling av mødre og fedre, med barna som den mest lidende part. Engasjerte fedre opplever familievernkontor, barnevern og rettsystem som favoriserer mor, og i tilfeller med grove, urettmessige beskyldninger mot far, så opplever mange fedre at de brått blir nektet all kontakt med sine barn, og barna mister over natten all kontakt med pappaen sin.

Selv der det er dokumenterbare tilfeller av rus, vold eller psykiske utfordringer hos mor, så opplever fortvilte fedre at familievernkontor og barnevern er mer opptatt av å veilede og tilrettelegge for at barnet skal opprettholde en trygg relasjon til mor enn å legge ressurser i å involvere far, og om far tar saken til rettsystemet, så opplever han ofte å tape også der.

Trolig henger dette sammen med at daværende barneminister Inga Marte Thorkildsen i 2012 fikk i gjennom endringer i barneloven som resulterte i at opplevd ”frykt” hos bostedsforelder (mor) skal være nok til at samvær mellom samværsforelder (far) og barn kan stoppes over natten.

Falsk forklaring og falske beskyldninger har i dag få eller ingen konsekvenser for den som utfører dette. Og uten normal kontakt mellom far og barn på måneder elller år, så brukes kontinuitetsprinsippet for alt det er verdt, og far er sjanseløs i sine forsøk på å hjelpe (altså å utøve omsorg for) sine barn.

Med de erfaringer mange menn i dag har i møte med familievernkontor, barnevern og rettsysstem, så er det mye som tyder på at morspresumpsjonen fortsatt lever i beste velgående i disse instanser, mer enn 35 år etter at denne ble avskaffet. Gitt at bostedsforeldre i stor grad dikterer omstendighetene for sine barn, og at de aller fleste av dem er mødre, blir det noe absurd at det ikke er fedrene som gis mer bistand av hjelpeapparatet. Maktforholdet er rimelig klart. På de fleste andre områder i samfunnet er det gjerne den svakeste part som tilkjennes støtte. Men tilsynelatende ikke i familievern.

Alt for mange barn i Norge i dag har ikke engang normalt samvær med sine fedre, og blant disse finnes det dessverre noen som opplever en utrygg barndom hos en uegnet omsorgsperson som, i kraft av å være kvinne, har greid å skyve den andre forelderen ut av barnets liv.

BUFDIRs statistikker over foreldrevold mot barn viser ganske tydelig at mødre og fedre er omtrent jevnbyrdige på dette. Dog utøver mødre noe mer ”mild vold” mot sine barn enn det fedre gjør, hvis en tar tallene til BUFDIR som utgangspunkt.

Vi i Mannsforum ønsker at alle barn skal ha like muligheter til en barndom uten vold og omsorgssvikt, uavhengig av om det er mor eller far som er den utøvende part, og da er dette perspektiver det også er viktig å ta med seg videre for i størst mulig grad beskytte våre barn.

Dagens barnelov, og spesielt paragraf 36 2. ledd, er en viktig konfliktdriver i denne sammenheng, og må derfor endres. Denne fratar domstolene reell mulighet til å dømme delt bosted, og opprettholder i praksis morspresumpsjonen i domstolene i dag.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag