Gå til sidens hovedinnhold

Bildeling – bløff eller fremtid?

Synne Homble:

Det viktige må være om tjenestene som utvikles reduserer bilbruk og trafikkproblemer.

Synne Homble er konserndirektør mobilitet og strategi i NSB-konsernet.

Bildeling er en bløff, mener Kjell Magne Rystad i Nettavisen 10. mai, men peker ikke selv på alternative løsninger for å redusere trafikk og utslipp. Selv tror jeg bildeling er fremtiden, og at vi som samfunn vil bli testet i evnen vår til å ta i bruk nye biltjenester i et samspill med kollektivtrafikken.

Transportsektoren er i dramatisk endring. Selvkjørende biler og busser er på vei inn. Enkle app’er gjør at det som før måtte eies nå enkelt kan deles og tas i bruk uten eierskap. Tradisjonell taxi utfordres av Uber, eierskap til bil utfordres av nye forretningsmodeller. Som samfunn blir vi testet i evnen vår til å ta i bruk ny teknologi og digitale løsninger på en måte som er god for miljøet og oss som bor her.

Kjell Magne Rystad har en annen innfallsvinkel. «Etter hvert som krigen mot privatbilen tiltar i styrke, forsøker privatbilismes motstandere å fremme alternativer. Et av disse alternativene er bildeling». Inngangen hans ser ut til å være at bildeling er oppkonstruert av ideologiske grunner, og at bildeling verken er ønsket av brukere eller vil ha effekt. Han mener vi «står vi igjen med at bildeling først og fremst er en ideologisk greie».

Bildeling er en fremtidstrend

13. mai omtalte VG en ny rapport om fremtidstrender innenfor samferdsel. Ingressen lyder: «Om bare to-tre tiår kan privatbilismens storhetstid være over – for godt». Rapporten «Fremsyn 2050» er utarbeidet av KPMG og «HR prosjekt» på oppdrag fra de norske transportetatene og Avinor i forbindelse med arbeidet med nasjonal transportplan. Av rapporten fremgår at rapportskriveren tror at eierskap til bil over tid vil bli erstattet av ulike former for mobilitetstjenester levert av profesjonelle aktører.

Det Rystad avskriver som ideologi for venstresiden, er trenden KPMG tror på, og som bilindustrien nå endrer seg for å levere på. I Norge ser vi for eksempel at Møller-gruppen har endret navn til Møller Mobility Group og vrir strategien mot tjenesteleveranse og bildelingsprodukter. Ut av dette har vi fått bildelingstjenesten Hyre. Jeg er enig med Rystad i at det kan diskuteres om slike tjenester skal kalles bildeling eller utleie. Men er ikke det bare semantikk? Det viktige må være om tjenestene som utvikles reduserer bilbruk og trafikkproblemer.

Les også

Bildelingsbløffen

Bedre for miljøet

NSB-konsernet engasjerer seg i bildeling fordi det er et virkemiddel for å få bilen i samspill med kollektivtrafikken slik at flest mulig velger å reise kollektivt. Bildeling er bedre for miljøet enn privatbiler fordi:

1. Bildeling reduserer unødvendig bilbruk. De av oss som eier egen bil har lav terskel for å bruke den, også i situasjoner der det ville fungert bra å reise med tog, buss eller bane. Folk som ikke har privatbil, men baserer seg på bildeling, har en annen innstilling.

2. Vi trenger færre biler når vi deler. I en artikkel på hjemmesidene til Transportøkonomisk Institutt angis det at én delebil kan erstatte ti privatbiler. Da blir bilparken mindre og vi frigjør betydelig parkeringsareal. Samtidig sparer vi miljøet når det produseres færre biler. Ekstra stor blir miljøgevinsten når elektriske delebiler

3. Overgang til delebiler forbereder oss på fremtidens selvkjørende biler. For å ha nytte av selvkjørende biler, må selvkjørende biler deles – ellers vil de føre til mer og ikke mindre bilbruk. Derfor handler innføring av bildeling også om å fase inn fremtidens transportsystem.

Les også

«Siden denne reisen varer 20 minutter lenger enn oppsatt, blir det 40 kroner ekstra å betale»

Trenger attraktive tilbud

Rystad etterlyser tall som viser at argumentene for bildeling holder mål. Jeg er enig i at statistikken har mangler. Bildeling er en trend i utvikling, og det er vanskelig å måle effekten før det er nok gode løsninger på markedet. Det blir litt som å stå blant hestevognene i New York i år 1900 og argumentere med at det ikke er bevist at motoriserte kjøretøyer virker. Men noen tall som indikerer potensialet ved bildeling har vi. For eksempel viser en fersk brukerundersøkelse fra bildelingstjenesten Green Mobility i København at ca fem prosent av kundene deres allerede har solgt en bil som de ikke har planer om å erstatte med en ny. Ytterligere 21 prosent av kundene vurderer å følge opp.

Samspill med kollektivtrafikken

I NSB-konsernet jobber vi med fremtidens løsninger, både bildeling og selvkjørende kjøretøy. Vår rolle er å bidra til at fremtidens løsninger blir tatt i bruk i samspill med kollektivtrafikken. Ved å teste løsninger tidlig nok, kan vi som samfunn forme at bildeling og selvkjørende teknologi tas i bruk på en måte som er god for oss som bor her.

Les også

NSB vil leie ut elbiler i Oslo

Kommentarer til denne saken