Gå til sidens hovedinnhold

Blikkene jeg får som skeiv teologistudent

Trude-Christina Halvorsen:

Ofte sier jeg bare at jeg studerer «etikk og sånn».

Trude-Christina Halvorsen er teologistudent og skeiv.

Du vet når du spiser noe du ikke liker, men du er i et selskap, så du kan ikke bare spytte det ut heller. Så du bare fortsetter å spise det, fordi du vil være hyggelig. Men det er så tydelig at du ikke liker det? Sånn er det å si til folk at jeg studerer teologi.

Forhåndsdømmende blikk. Folk vil forlate situasjonen. De som ikke gir meg blikkene er rett og slett dømmende i måten de svarer på. Når jeg forklarer til folk at dette skjer, blir de overrasket. Etter å ha studert teologi i to år i Oslo har jeg bare blitt vant med at det er reaksjonene jeg får. Når jeg er i det skeive miljøet og jeg sier at jeg skal bli prest får jeg høre «Vil du bli det, etter alt det kirken har gjort mot homofile? Blir det ikke som å oppsøke problemer?»

Når min partner møter folk, og forklarer hva jeg studerer, så har hun også opplevd de samme blikkene, de litt nølende svarene som sier «åh.» i stedet for «ååh, så spennende!»

Ja- altså, alt trenger ikke å være spennende. Men hvis noen studerer sykepleie, medisin, jus, økonomi og så videre, er det ingen som gir deg et lite «åh». Men sier heller noe mer oppmuntrende. Men er det ikke litt rart, at en som studerer teologi skal bli dømt av andre? Ironisk eller rart?
Er teologistudiet så ukjent for folk? Er religion avstøtende? Eller er det bare kristendommen? Hvis noen sier «Jeg går i kirken på julaften», gir du de et «åh» tilbake? Er det mer akseptabelt å si at man gå i kirken på julaften, enn at man studerer teologi?

Les også

Ikke alle elsker Pride

En av de vanligste tingene man hører etter det veldig entusiastiske «åh» er enten «altså, jeg er ikke kristen», «jeg er ateist» eller «Er du sånn superkristen da? Går du i kirken hver søndag?» Også hvis man snakker med noen som har tatt en øl for mye, så får du høre «i min bestefars begravelse var det en veldig hyggelig prest». Også skal vi plutselig snakke om døden hele den kvelden.

Det hele har blitt slik at jeg ser an situasjonen jeg er i før jeg sier at jeg studerer teologi. Selv om det ofte blir til at jeg svarer med: jeg studerer «etikk og sånn», for å unngå disse situasjonene. Jeg vil heller ikke at min partner skal oppleve det samme.

Nå har seksualitet vært et stort tema siste årene. Hvorfor er religion og seksualitet blitt en egen kategori? Skal troen din ha noe å si for hvem du liker? Vi er alle like mye verdt, vi er alle elsket av Gud, vi har alle fått samme kjærlighet. Så hvorfor er det noen som skal si at skeive ikke kan få være skeive, at noen med samme kjønn kan være sammen med en av samme kjønn? Hvem bestemmer at kjærlighet er eksklusivt til de som liker det motsatte kjønn.

Hvorfor skal det være vanskelig å være skeiv, kristen og studere sin egen tro? Har jeg noen gang tenkt at det hadde vært lettere å studere teologi og være hetero? Ja, det har jeg. Opp til flere ganger. Det hender at jeg tenker litt på hvordan det vil bli i fremtiden, å være den skeive presten i menigheten. Vil det bli et samtaleemne? Ja, det tror jeg.

Les også

Å sette skapet på plass

Hvis jeg er gift, får barn og er sammen med en annen kvinne. Jeg tror jeg vil bli omtalt som «den skeive presten» eller «den lesbiske presten», fordi jeg er kanskje er en tanke «utradisjonell» hvis man kan bruke det ordet. Noen vil si at jeg er ikke som alle andre.

Det gjør heller ikke noe at jeg blir et «tema». For det finnes så mange unge, kristne lhbtq personer der ute, som ikke våger å si at de er det, i frykt for å bli utstøtt. Da trenger man forbilder, og jeg ønsker å være et slikt forbilde for andre som lever i frykt, frykt for å bli utstøtt av venner og familie. Vi er alle elsket av Gud.

«Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem.»

Aksepter hverandre, elsk hverandre. Gå i Pride for dem som ikke kan gå, vær kristen og skeiv. Vi er alle elsket, vi har alle lik verdi.

Kommentarer til denne saken