Helge Nicolaisen, Finnmark.

Nordlending er betegnelsen på personer som kommer fra landsdelen Nord-Norge.

Enkelte oppfatter dette som et upresist begrep, og mener at kun de som kommer fra Nordland kan kalles nordlendinger, mens folk fra Troms omtales som tromsværinger og de fra Finnmark som finnmarkinger.

Bokmålsordboka støtter begge definisjonene av ordet nordlending.

Tove Bull, professor i nordisk språkvitenskap, mener ordet nordlending er historisk forankret og at det derfor ikke kan tas patent på. Hun har sagt at «Det er et allment ord som har historisk forankring.

Ordet Nord-Norge er relativt nytt begrep. Det samme kan vi si om fylkesinndelingen. Ordet nordlending eksisterte før disse var på plass.

Med denne ingressen gir jeg regionreformen ett siste forsøk.

Jeg har gjennom alle mine innlegg og meninger tatt til ordet for ett virkelig ønske om denne reformen, men i samme poster uttrykt en voldsom skuffelse over både prosess valg og bestemmelser.

Jeg har skrevet om makt, strukturer og det som etter min mening har vært grov uforstand fra styrende myndigheter. Med en lettvint og nærmest total arroganse har deres handlemåte bidratt til at en god tanke nærmest har blitt til ett skjellsord.

Jeg er verken i posisjon til å strekke ut en hånd eller komme med bestemmelser, men jeg ønsker allikevel å avslutte mine meninger med en siste melding.

Det eneste som kunne gi mening og dermed ett forsøk på forhandling er en fellesnemd med likevekt (18 + 18), en avtale om geografisk spredning av både politiske og administrative funksjoner og en respektfull behandling av både Troms og Finnmarks befolkning.

Dette ingen umulighet – det står kun på vilje eller uvilje.

Uten likevekt, uten reelle partsforhold – vil forhandlinger være latente komplekser og kun grunnlag for mistillit. Det er ingen tjent med – verken ny region eller nasjon.

Å starte opp arbeidet med en forskrift som berører alle delene av fremtidige maktstruktur med en fellesnemd (19 + 17), vil kun virke som brems og ikke som utviklende.

Opplevd verdi, holdninger til med-forhandlere og opplevelse av fylkes-innbyggernes pris, gjøres ut ifra hva prosessen starter med, hva avtalene blir og tillit. Mistillit erfares ofte ved undertall og dermed fare for posisjon og opposisjon. Slik kan man ikke ha det i ett fremtidig fellesskap.

Hvis det virkelig er slik at likevekt ikke kan benyttes i fellesnemd mellom to fylker som skal danne grunnlaget for en felles region – ja, da strander vel egentlig arbeidet før det i det hele tatt har begynt. Hvilken tillit sender man da til hverandre.

På sikt når strukturene har satt seg velges representantene inn blant medlemmene i de ulike parti – det er ett felleskap, en region og en felles fremtid.

Det er særdeles trist at man lar en god tanke, og en god mulighet – ødelegges av høyden på tissestrålen og ikke fornuft.

Helt til slutt skulle jeg gjerne sett Nordland fylke inn og med i en nord-norsk region. Dette ville vært både evergreens og symfoni på samme tid.

Dette handler om mennesker, verdi og fremtid – det handler om kultur, historie – om dugnad og ett nord-norsk fellesskap.
Urettferdighet, det skjønner både en finnmarking, en tromsværing og en nordlending like godt. Det vet jeg – fordi jeg har gått leia mange gang.

Det er enda tid til å ta en styrbord-manøver over babord baug. Hvis du gjør det riktig - finner du alltid tilbake til leia du forlot.