RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Omar Toulan og Niccolò Pisani:

Data illustrerer Brexits ironi

Vil Brexit da gi den ønskede effekten når det gjelder å bevare flere jobber i øverste segment for briter? Trolig ikke.

Storbritannias statsminister Theresa May i forbindelse med EUs toppledermøte i Brussel. 
Storbritannias statsminister Theresa May i forbindelse med EUs toppledermøte i Brussel.  Foto: John Thys (AFP)

Omar Toulan, professor i strategi og internasjonal ledelse ved IMD og Niccolò Pisani, assisterende professor i internasjonal ledelse ved Universitetet i Amsterdam

Når Brexit nå er over det første hinderet og har fått på plass en skilsmisseavtale, vendes oppmerksomheten mot hva som vil skje etter uttredenen i mars 2019. 

Brexit-tilhengerne har lenge basert sine argumenter for å tre ut av EU på to viktige antagelser om hva som vil skje når Brexit blir virkelighet: 

1) Den første er at Storbritannia vil tjene på å stramme inn innvandringspolitikken overfor andre EU-land. Tanken er at å begrense den fremtidige innvandringen fra EU, også av faglærte arbeidere, vil skape flere muligheter for britiske borgere.

2) Den andre er at britiske selskaper vil få enda større vekst på de globale markedene, fordi selskapene etter Brexit blir mer uavhengige av EU-byråkratiet og dermed mer effektive på et globalt marked. Den underliggende antagelsen er at britiske selskaper vil bli enda mer globale som følge av gunstigere handelsavtaler, som Storbritannia vil stå fritt til å inngå med land utenfor EU.

Niccolò Pisani og Omar Toulan

For å vurdere hvor sannsynlig det er at dette skal inntreffe, studerte vi listen over verdens største selskaper, Fortune Global 500. For å vurdere Brexit-tilhengernes første antagelse, analyserte vi spesifikt nasjonaliteten til toppledere og styrer i disse selskapene.

 I tråd med Brexit-tilhengernes overbevisning, har britiske selskaper faktisk utnyttet den internasjonale strømmen av faglærte innvandrere i større grad enn andre selskaper i EU. 38 prosent av topplederne i britiske firmaer er utenlandske statsborgere, og dette er dobbelt så mange som Tysklands 19 prosent. 

Det som virkelig er ironisk er imidlertid at de fleste av disse 38 prosentene kommer fra land utenfor EU. Der 14 av Tysklands 19 prosent kommer fra andre EU-land, er det tilsvarende tallet for Storbritannia faktisk bare 13 prosent. Andelen av land utenfor EU er 25 prosent i Storbritannia, mot bare 5 prosent i Tyskland.

Det samme viser seg når man ser på styrene: 37 prosent av de britiske styremedlemmene er utenlandske statsborgere (14 prosent EU og 23 prosent utenfor EU) mot bare 15 prosent for tyske selskaper (12 prosent EU-borgere og 3 prosent borgere fra land utenfor EU). 

Det stemmer faktisk at britiske selskaper i større grad enn de fleste har en internasjonal talentbase, men de faglærte medarbeiderne kommer faktisk ikke fra EU. Vil Brexit da gi den ønskede effekten når det gjelder å bevare flere jobber i øverste segment for briter? Det ser ut til at dataene mener "nei".

Hva med det andre premisset, at å forlate EU vil gi britiske selskaper mulighet til å bli mer globalt orientert? Faktum er at den mer enn gjennomsnittlige internasjonaliseringen av toppledelse og styrer i britiske selskaper allerede har bidratt til å gjøre britiske selskaper mer globale. 

Når vi ser på fordelingen av omsetning, ser vi først at EU-selskapene generelt er de som er mest globalt orientert, der gjennomsnittlig 41 prosent av omsetningen kommer fra markeder utenfor EU. Nordamerikanske og asiatiske selskaper henter bare henholdsvis 33 prosent og 26 prosent av omsetningen utenfor sin egen region. Britiske selskaper er dessuten blant de mest globalt orienterte i EU, ettersom gjennomsnittlig 46 % av omsetningen kommer fra markeder utenfor EU. De flere hundre bilaterale handelsavtalene EU i årenes løp har undertegnet med land over hele verden har vært et grunnleggende bidrag til EU-bedriftenes internasjonale virksomhet utenfor EU. Britiske selskaper har derfor vært blant dem som har hatt størst utbytte av disse avtalene.

Kan man være sikker på at bilaterale avtaler som fremforhandles etter Brexit vil hjelpe britiske selskaper med å bli enda mer globale enn de allerede er? Det kan virke ironisk at Brexit vil tvinge nettopp de britiske selskapene som hittil har hatt størst nytte av disse handelsavtalene, ut av dem.

Vil det å gå ut av EU resultere i flere høyt kvalifiserte jobber for britiske statsborgere? Vil det å gå ut av EU gjøre britiske selskaper enda mer globale? Det ironiske i disse Brexit-antakelsene illustreres definitivt av dataene.