*Nettavisen* Nyheter.

De beste blant oss?

Karine Ugland Virik:

Stortingets presidentskap. Fra venstre: Nils T. Bjørke (Sp), Magne Rommetveit (A), Eva Kristin Hansen (A), Olemic Thommessen (H), Morten Wold (FrP) og Abid Q. Raja (V). Foto: Stortinget. Foto: Stortinget

Det er liten grunn til å tro at Stortingets ledelse har bedre vurderingsevne, tar bedre avgjørelser og sløser mindre med pengene enn andre som styrer vår felles pengesekk. Stortingets pengesløsing er (dessverre) bare toppen av isfjellet.

Av Karine Ugland Virik, administrerende direktør i Skattebetalerforeningen

Milliardsprekken på Stortinget er historien om et byggeprosjekt som på mange måter er til å le av, men som egentlig burde få varselslamper til å lyse hos både oss velgere og alle som styrer pengesekken på våre vegne.

«Varje förslösad skattekrona är en stöld från folket.»

Skattebetalerforeningen og Nettavisen etablerte for to år siden «Sløseriprisen» - en pris som skal deles ut til den offentlige instans som har sløst mest med skattepengene det siste året.

En jury bestående av Karine Ugland Virik (Skattebetalerforeningen), Gunnar Stavrum (Nettavisen), Mathilde Fasting (Civita), Sigrun Aasland (Agenda) og Hallgeir Kvadsheim (Luksusfellen), nominerer årlig kandidatene til prisen. Leserne bestemmer deretter hvem som får den noe tvilsomme æren av å bli vinner.

I 2016 var det Stortinget som vant. Hverken daværende direktør på Stortinget, Ida Børresen, eller Olemic Thommessen, stortingspresident, ville kommentere eller ta imot prisen – til tross for at de står ansvarlige for en milliardsprekk.

Klikk på bildet for å forstørre.

Skattebetalerforeningen og Karine Ugland Virik vil også i år dele ut sløseriprisen sammen med Nettavisen Foto: (Skattebetalerforeningen)

Den svenske sosialdemokraten Gustav Möller uttalte i sin tid at hver skattekrone som blir sløst bort er å betrakte som et tyveri fra folket.

Vårt arbeid med Sløseriprisen viser at det fortsatt sløses bort penger i det offentlige – penger som burde vært brukt på helt andre måter.

Kandidatene som ikke har nådd opp de siste årene er mange. Har du kanskje hørt historien om kommunen som endte opp med å kaste over 30 nye og velfungerende flatskjerm-tver fordi de plutselig fant ut at de måtte betale NRK-lisens?

Eller hva med de mye omtalte gulldoene i Nord-Norge, med en kvadratmeterpris på over 300.000 kroner og samlet pris på flere millioner kroner. Problemet er bare at toalettene bare er i bruk under halvparten av året. Resten av året får turister og andre forbipasserende benytte toaletter på bensinstasjoner eller verre: Bruker utsiden av gulldoen – noe som visstnok blir gjort.

Solbergtårnet langs E6 i Østfold er enda et eksempel. Her skulle Statens vegvesen, Østfold fylkeskommune og kommunene Fredrikstad og Sarpsborg bygge et utsiktstårn og en rasteplass. Prosjektet kostet til slutt 50 millioner kroner. Resultatet er et vinterstengt tårn med få besøkende som har fått et rykte på seg for å være et sted for sextreff. Og utsikten? Den er over flate jorder og en motorvei.

Skolenedleggelser har også vært årsaken til en omfattende pengesløsing. Et grelt eksempel finner vi blant fjorårets kandidater til Sløseriprisen: Kommunestyret gikk inn for å kutte grunnskoler og bestemte seg for å bygge et nytt tilbygg til en av skolene som ble beholdt – slik at man fikk plass til flere elever. Så stod det nye tilbygget til 20 millioner og på 400 kvadratmeter ferdig. Men kommunen hadde plutselig ingen elever å fylle det med. I løpet av av sommerferien før ferdigstillelse hadde det nye kommunestyret omgjort vedtaket om nedleggelse av de to grendeskolene og opprettholdt dagens skolestruktur.

Og da har vi ikke en gang nærmet oss de aller største sløseprosjektene. Fjorårets vinner av Sløseriprisen, Helse Sør-Øst, skulle investere i et nytt røntgensystem. Helseforetaket inngikk en avtale om å betale en halv milliard for et røntgensystem som er forsinket med over tre år – og som nå skal granskes av Riksrevisjonen.

Hvorfor blir det slik?

En god teori er at det er lettere å sløse med andres penger enn med egnes. Man har ikke det samme forholdet til penger når det ikke svir i lommeboken hvis du bruker for mye penger. I vårt arbeid med sakene har flere medlemmer i juryen etterlyst nei-mennesker i det offentlige. Altså mennesker som er i stand til å se den sunne fornuften og sette foten ned.

Winston Churchill uttalte i sin tid følgende visdomsord:

«Det ville vært en gjennomgripende politisk reform hvis sunn fornuft kunne spre seg like raskt som dumheten.»

Det kan nok sies å gjelde fortsatt.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.