RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Drivstoffprisene på 1-2-3

 

Ønsker man lavere priser å drivstoff, er det avgiftene man må gjøre noe med, mener Norsk Petroleumsinstitutt. (Foto: Morten Karlsen, Nettavisen).

 

Hva ligger egentlig bak pumpeprisen, og hvorfor svinger de?

 
Skrevet av Inger-Lise M. Nøstvik, generalsekretær i Norsk Petroleumsinstitutt (NP)

Når vi i Norsk Petroleumsinstitutt forklarer hva drivstoffprisene er bygd opp av, illustrerer vi det med en tommelfingerregel: «60/30/10».

Som Gunnar Stavrum skriver i sitt meningsinnlegg, er det nemlig slik at det som utgjør mesteparten av pumpeprisen (60 prosent), er avgiftene til staten som fastsettes av Stortinget. Innkjøpsprisen (den internasjonale produktkostnaden) utgjør cirka 30 prosent av prisen på produktet. Resten av regnestykket, de siste 10 prosentene, er bruttoavansen - altså hva selskapene sitter igjen med. Dette skal dekke oljeselskapenes og bensinforhandlernes kostnader til frakt, drift, transport, administrasjon og markedsføring, samt fortjeneste.

Råoljeprisen er nå lav, og det mange lurer på, er hvorfor en fallende råoljeprisen ikke i større grad gir seg utslag i lavere pumpepriser på bensin og diesel. Forklaringen er at avgiftene er uendret, og utgjør mer enn halvparten av prisen. I tillegg kjøper ikke bensinstasjonskjedene billig råolje, de kjøper dyr diesel og bensin. Innkjøpsprisen for diesel og bensin for de norske bensinstasjonskjedene utgjør altså cirka 30 prosent av pumpeprisen og påvirkes hovedsakelig av global etterspørsel etter diesel og bensin, hvor råoljepris har en indirekte betydning. Siden bensin, diesel og råolje omsettes i dollar, har den økte dollarkursen også betydning på pumpeprisen i Norge.

Nedgangen i råoljeprisen påvirker altså bare indirekte én tredjedel av prisen, og er delvis oppveid av økt dollarkurs.

Når det kommer til avgiftsnivået for diesel og bensin - altså det som har størst påvirkning på pumpeprisen, varierer ikke de med drivstoffprisen. Avgiftene for bensin og diesel fastsettes av Stortinget i forbindelse med budsjettene og utgjøres av veibruksavgift og CO2-avgift. I tillegg tar staten 25 % merverdiavgift av prisen på drivstoff inkludert avgifter. Årlig gir dette statskassen et tilskudd på over 20 milliarder kroner.

Endrede priser påvirker bare merverdiavgiftens størrelse - en liten endring på en liten andel. For eksempel, en endring på 1 krone på bensinprisene, endrer statens avgiftsinntekter med bare 0,25 kroner per liter. Hvis vi ser på Statistisk Sentralbyrå (SSB) sin snittpris for bensin fra november, samt avgiftssatsene for 2015, vil en krone endring i pris bare endre avgiftene fra 8,82 til 8,57 kr/l.

Lavere pris på diesel og bensin påvirker altså i liten grad avgiftsinntektene til staten, siden avgiftene hovedsakelig er høye og faste.

Ønsker man lavere drivstoffpris, er det først og fremst avgiftsnivået det må gjøres noe med.