RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Rune Berglund Steen:

En faktasjekker i bakvendtland

Bloggeren George Gooding framstår som en ordmaskin som er programmert til ikke å forstå sine meningsmotstandere.

Rune Berglund Steen, leder i Antirasistisk Senter, svarer på et blogginnlegg skrevet av George Gooding. 
Rune Berglund Steen, leder i Antirasistisk Senter, svarer på et blogginnlegg skrevet av George Gooding.  Foto: Vidar Ruud (NTB scanpix)

Av Rune Berglund Steen, leder, Antirasistisk Senter

George Gooding har skrevet et eksepsjonelt langt innlegg mot meg. Det ville ta alt for mye tid å rydde opp i alle hans vranglesninger, men la meg i alle fall si noe om essensen.

I et blogginnlegg 17. januar valgte Gooding å gå til et frontalangrep på Sumaya Jirde Ali som var så ensidig og tendensiøst at det framsto som et forsøk på karakterdrap. Jeg ble først oppmerksom på innlegget en måned senere, da noen postet det på Antirasistisk Senters Facebook-side i forbindelse med Resetts kampanje mot Jirde Ali, og skrev en kritikk av innlegget.

Goodings innlegg har vært delt nokså bredt. Resetts styreleder postet innlegget på Resetts Facebook-side under deres kampanje mot Jirde Ali. Innlegget har også vært postet på flere andre innvandringsfiendtlige nettsteder og Facebook-grupper, som Frie ord og Stopp islamiseringen av Norge (SIAN). At Gooding valgte å framstille Jirde Ali som en "rasist", falt i god jord hos noen (se eksempelvis Facebook-gruppen Bevar Norges integritet og kultur).

Det var faktisk allerede i overskriften til innlegget sitt at Gooding valgte å omtale Jirde Ali på denne måten ("godrasist"). Hvis det er noe Gooding og jeg bør kunne være enige om, er det at ordet "rasist" bærer med seg en kraftig anklage – til og med en anklage som kan være injurierende, hvis den mangler belegg.

George Gooding.

Dernest brukte han ordene "konspiratorisk"/"konspirasjon" noe slikt som ti ganger i løpet av ett innlegg. Essensen i påstanden er at Jirde Ali har framsatt en "rasistisk konspirasjonsteori". Dette er uvanlig sterke ord. Selv om grunnlaget var spekulativt, uttalte Gooding seg med skråsikkerhet og helt uten nyanser. Alt i innlegget handlet om å forsøke å nagle Jirde Ali fast til det bildet Gooding åpenbart har av henne, og tydeligvis ønsker at andre skal ha av henne.

Goodings primære utgangspunkt er at Jirde Ali skrev i en tweet at hvite er "samkjørte". Det hun skrev: "Facepalmer hardt når de som er krenket av «blendahvit» svarer med at ingen minoritet vil bli kalt «kullsvart». Det er en snever og bokstavelig lesning av «blendahvit», som jo handler mer om hvordan en gruppe mennesker er samkjørte på å ta all plass og mindre om hudfarge."

Gooding leste Jirde Alis tweet som en påstand om at hvite samhandler bevisst og planlagt. At noen klarer å lese en hel konspirasjonsteori inn i det ene ordet "samkjørt", er litt spesielt. Det holder å google ordet "samkjørt" for å se at det ofte brukes løsere enn dette, og i en mer overført betydning. Skal man anklage noen for å fremme konspiratorisk rasisme, bør man simpelthen ha bedre grunnlag enn dette. I stedet valgte Gooding – ut fra dette ene ordet – å kjøre på med den saftigste anklagen han kunne finne.

Jeg vil her sitere redaktør i Minerva Nils August Andresen, fra en diskusjon på min Facebook-side:

"I de fleste sammenhenger krever du [Gooding] svært høye bevis, om vi kan kalle det for det, for rasisme. (…) Nettopp i et slikt lys er det ganske merkelig at du setter en så lav terskel for å anklage noen for rasisme mot hvite. Hva skjedde med den høye terskelen? (…) Eller ser du overhodet ikke det som utenfra er doble standarder og et ensidig fokus på rasisme mot hvite som gis en helt annen burden of proof?"

" Ordet "samkjørte" er det du reagerer på. (…) For en som leser mer (og mer velvillig) om utfordringer med blendahvite forsamlinger enn du gjør, vil konnotasjonen gå til strukturer, ubevisste fordommer, lite vektlegging av ulike perspektiver som følger med erfaringer knyttet til for eksempel å være en synlig minoritet etc. Det er det samkjøringen består i."

Goodings påstand om at Jirde Ali er konspiratorisk er simpelthen ikke en rimelig tolkning å tillegge henne. At hun virkelig skulle mene at regjeringen nærmest skulle hatt møter hvor de har blitt enige om ikke å ha medlemmer med mørk hud? At NRK skulle hatt tilsvarende møter? Det er altså denne samfunnsforståelsen Gooding tillegger henne, ut fra dette ene ordet. Gooding kaller dette faktasjekking. Det ligner faktasjekking på LSD.

At Gooding velger å forstå Jirde Ali som konspiratorisk på linje med folk i hatter av aluminiumsfolie, sier lite om henne, men derimot en del om hvordan han tenker om meningsmotstandere, og hvor lite belegg han krever av seg selv for å fremsette grove anklager mot dem. Så klager han i neste omgang over at Jirde Ali ikke svarer på "kritikken" hans. Men ærlig talt: At hun skal måtte svare "nei, jeg mener ikke at NRK har møter hvor de bestemmer seg for ikke å ansette folk med mørk hud", er hinsides enhver fornuft. Gooding har ingen rett til å kreve noe så meningsløst av henne. Han har ikke rett til å trekke henne ned på dette nivået.

Goodings innlegg er dessverre godt egnet til å tegne opp et fiendebilde av Jirde Ali. Eller mer presist: Det er godt egnet til å bekrefte et fiendebilde som mange allerede hadde av henne. Det er derfor innlegget har blitt et referansepunkt også for ytre høyre, og det er derfor jeg skrev et motinnlegg. Goodings innlegg er det drøyeste jeg har sett skrevet om Jirde Ali av en meningsbærer som har vært regnet som en del av det seriøse ordskiftet. At han, med sin posisjon som en nokså velrenommert blogger, valgte å fremme så voldsomme påstander mot Jirde Ali, er alvorlig. Innlegget hans var heller ikke preget av at han ønsket debatt. Det var preget av at han ønsket å sable henne ned.

Gooding tillegger det merkelig vekt at han skrev dette innlegget en måned før Resetts kampanje. Faktum er at Gooding skrev dette på et tidspunkt hvor Jirde Ali allerede hadde vært gjennom flere runder med grov hets, og for lengst hadde begynt å gå med voldsalarm ( https://www.dagsavisen.no/kultur/star-opp-mot-hetsen-1.1037987). Dette betyr ikke at hun skal være fritatt for kritikk, slik Gooding i en av sine mange upresisjoner har skrevet. Derimot vil jeg mene at når man langer ut etter en ung samfunnsdebattant som allerede er under så sterkt press, bør kritikken være saklig snarere en spekulativ. Kritikken bør simpelthen være sånn noenlunde innenfor rimelighetens grenser, og man bør være langt mer forsiktig enn Gooding var med å bidra til å legitimere det allerede eksisterende hatet mot henne.

Gooding begynte friskt, og han fortsatte på samme vis. Det at jeg kritiserte hans innlegg, har fått ham til å påstå at jeg bruker Antirasistisk Senter "til rasismeforsvar og personangrep". Som han skrev på Facebook: "Rune Berglund Steen forsvarer rasistisk retorikk om hvite, sprer løgn om kritikere og feilrepresenterer forskning. Steen må overlate ledelsen til en redelig, saklig, nøktern – og ekte – antirasist. Ellers bør regjeringen vurdere statsstøtten til organisasjonen." Vel, Gooding er i alle fall ikke en samfunnsdebattant som gjør det hele kjedelig med sin edruelighet.

Det spørs imidlertid om Gooding bør tillegges særlig mye injurierende kraft lenger. Nå har han altså beskyldt Jirde Ali for å være en konspiratorisk anlagt rasist, og meg for å forsvare rasisme mot hvite, blant en del annet. I sitt nyeste innlegg fortsetter han også med lettvinthetene om Jirde Ali. Hun fremmer visstnok "rasistiske forestillinger om hvite" og serverer "rasistisk propaganda", intet mindre. Nå skal det sies at vi er i godt selskap her, ettersom Gooding retter kritikken også mot en kommentator som Aftenpostens Trine Eilertsen, om enn i mer høflige ordelag ( https://www.nettavisen.no/meninger/georgegooding/diskriminering-uten-diskriminerte/3423420347.html).

Anklagene både mot Jirde Ali og meg (og Eilertsen) hviler på en hel serie med vranglesninger og manglende forståelse av saksmaterien som det simpelthen vil kreve alt for mange ord å engang forsøke å rydde opp i.

La meg likevel sikte meg inn mot kjernen, nemlig Goodings påstand om at "Man angriper hvite fordi de er hvite, ikke fordi de faktisk har gjort noe galt." Dette er en tabloid forenkling av meningsmotstandernes synspunkt. Når vi eksempelvis snakker om diskriminering i arbeidslivet, er det selvsagt fordi en del hvite "har gjort noe galt", all den tid det er "galt" å diskriminere. Det betyr imidlertid ikke at alle hvite gjør dette (at jeg skulle mene at "Alle hvite har lik atferd", er enda en uredelig lesning fra hans side), men at en del personer innenfor gruppen "hvite" gjør dette, og at det rammer folk innenfor gruppene "svarte, muslimer", osv.

Når man kritiserer regjeringen for å være "blendahvit", er det heller ikke det samme som å kritisere regjeringen for rasisme. Det er å påpeke det åpenbare, nemlig at regjeringsledelsen ikke har prioritert at den skal romme den typen erfaringer som finnes blant personer med synlig minoritetsbakgrunn, og at dette både svekker regjeringens faktiske kompetanse til å styre et land med en sammensatt befolkning, og at det demokratisk sett også er uheldig. Vi pleier å være gode på akkurat dette i Norge: Regjeringen bør representere folk fra ulike deler av landet, ulike samfunnslag, og selvsagt begge kjønn. Kritikken av regjeringen hva gjelder minoritetsbakgrunn, faller i samme kategori.

Jeg har for øvrig ikke ignorert betydningen av to statssekretærer med henholdsvis samisk og tysk bakgrunn, slik Gooding påstår: "Hans kritikk mot Solbergs "blendahvite" regjering tok ikke høyde for at to av statssekretærene faktisk har minoritetsbakgrunn, til tross for at de er hvite." Dette stemmer simpelthen ikke ( https://antirasistisk.no/majoritetens-regjering/), i likhet med så mye annet som kommer fra "faktasjekkeren" Gooding. Tvert om har jeg framholdt at det alltid bør være minst en samisk deltager i regjeringskollegiet ( https://www.dagsavisen.no/nyemeninger/selvsagt-handler-det-om-hudfarge-1.1098387), og dessuten gjerne personer med innvandrerbakgrunn fra nærområdene. Dette endrer imidlertid ikke på at ingen fra utenfor Nord-Europa er med i et regjeringskollegium bestående av 68 statsråder og statssekretærer.

Når vi snakker om "white privilege", er det utvilsomt et videre begrep, og det kan berøre både konkrete forhold som statistisk målbar forskjellsbehandling på arbeidsmarkedet av like godt kvalifiserte søkere ut fra hudfarge eller etnisk bakgrunn, eller det kan handle om andre, ofte ubevisste strukturer som påvirker samhandlingen mellom mennesker.

La meg gi ett eksempel på det siste: For noen dager sider var jeg på et seminar hvor det nesten bare var kvinner til stede. Da jeg rakk opp hånden, fikk jeg ordet med én gang, selv om det var flere kvinner som hadde rukket opp hånda før meg. Selvsagt kan det være tilfeldig, men det er samtidig ikke helt fremmed at menn kan nyte slike privilegier noen ganger.

Så kan jeg fortsette med å si at jeg har opplevd det samme eksempelvis når jeg har vært i et møte med et offentlig organ hvor jeg var den eneste hvite sammen med flere med afrikansk bakgrunn. Selv om deltagerne med afrikansk bakgrunn var bedre kvalifisert til å delta i møtet enn meg, var det likevel jeg som fikk det meste av oppmerksomheten fra den hvite ledelsen i det offentlige organet. Det var primært meg de hvite personene vi hadde møte med, henvendte seg til.

Dette skjedde ikke fordi de som ledet seminaret med flest kvinner er onde kvinnehatere, eller fordi det offentlige organet vi hadde møte med er vel så ondsinnede rasister, men fordi det finnes både bevisste og ikke minst ubevisste fordommer, mønstre og fornemmelser som vi alle styrer etter i ulike sosiale og mellommenneskelige situasjoner. Problemet er at disse ofte slår negativt ut for noen grupper. Som hvit mann vil jeg ofte komme godt ut i slike sammenhenger. En svart kvinne kan derimot ha en del ting stablet opp mot seg. Det er selvsagt ikke rasistisk å påpeke slike forhold – tvert om, det er antirasistisk. Det innebærer heller ikke at man påstår at alle hvite er rasister. Det skal rett og slett uvanlig mye vrangvilje til for å forstå det slik.

Det er heller ikke rasistisk å minne hvite om at hudfarge påvirker utsyn, opplevelser og erfaringer. Å ha opplevd rasisme – eller, la oss si, å stå i en rasistisk drittstorm uke etter uke, måned etter måned, slik Jirde Ali har gjort – påvirker hva man vet og hva man forstår av verden. Og det forhold at man overhodet ikke har noen slike erfaringer, påvirker litt hva man ikke vet og hva man ikke forstår av verden. Hvis Goodings bidrag i denne debatten har noen nytte, er det nettopp som en illustrasjon av hvordan det ser ut når noen ikke forstår rasismens problem.