RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

J.K. Baltzersen:

Et uopplyst USA til valgurnene?

Det er valg i USA tirsdag 6. november. Hvor informerte er velgerne i dette valget i  Trumps tidsalder?

Spørsmålet om hvor informerte og rasjonelle velgerne er, kan for mange synes mer aktuelt nå i de seneste få årene, men det er alltid aktuelt. Bilde fra et valgmøte i Las Vegas i september. 
Spørsmålet om hvor informerte og rasjonelle velgerne er, kan for mange synes mer aktuelt nå i de seneste få årene, men det er alltid aktuelt. Bilde fra et valgmøte i Las Vegas i september.  Foto: Mike Segar (Reuters)

J.K. Baltzersen er forfatter, samfunnsdebattant og redaktør av antologien/debattboken «Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?»

Når det går mot valg i USA, er kampanjer for å få folk til å stemme et kjent fenomen. Holdningen om at det er viktig at flest mulig stemmer uansett, er utbredt. Frank Aarebrot ga uttrykk for ifjor sommer at stemmegivning på grunnlag av en blå ballong eller en rød rose var helt greit.

Professor Bryan Caplan var nylig ute på Twitter med oppfordring om å erstatte kampanjer for velgeroppmelding med kampanjer for å øke velgernes kunnskaper/kompetanse. Caplan har blant annet skrevet boken The Myth of the Rational Voter.

I denne Trumps tidsalder har mange lurt på hvor smart presidenten er. Vi har flere eksempler på folk som har gitt uttrykk for at han ikke er spesielt godt utstyrt i topplokket. Flere har nok også lurt på hvor smarte de var, de som bragte Donald Trump til makten, men det spørsmålet snakkes det ikke like høyt om.

Spørsmålet om hvor informerte og rasjonelle velgerne er, kan for mange synes mer aktuelt nå i de seneste få årene, men det er alltid aktuelt.

Sannsynligheten for at ens stemme skal gjøre utslaget er svært liten. Dette skulle tilsi at man ikke besøkte valglokalene i det hele tatt, men det gjør folk allikevel. Kostnaden i form av tid ved å avlegge besøk i et valglokale er tross alt ikke så stor.

Derimot kan kostnaden ved å holde seg tilstrekkelig oppdatert med informasjon og kunnskap relevant for stemmegivning være ganske høy. Noen kan gjøre det av ren nerdeinteresse, fordi de har en profesjonell interesse som kommentator eller av en dypfølt borgerplikt, men rent rasjonelt og isolert ene og alene for å være opplyst for sin stemmegivning i et stort valg, gir det ikke mening å bruke store ressurser på sin egen velgerkompetanse. Livet består blant annet av jobb, familie og hobbyaktiviteter, og på slikt kan man bruke tid med en langt høyere sannsynlighet for påvirkning enn gjennom en enslig stemme ved et valg.

Engasjementet før neste ukes mellomvalg i USA er stort.

Vi har vært vant til at stemmeretten stadig utvides. Vi sier at almen stemmerett ble endelig innført i Norge i 1913 – ved utvidelse av stemmerett for kvinner ved stortingsvalg til almen stemmerett. Almen stemmerett for menn til Stortinget kom i 1898. Men selv med almen stemmerett var det fortsatt suspensjon av stemmerett for understøttelse fra statskassen frem til 1919. Suspensjon av stemmerett ved umyndiggjørelse og strafferettslig tiltale ble strøket fra Grunnloven i 1954. Det er fortsatt adgang i Grunnloven til tap av stemmerett ved straffedom, og for ikke-godkjent tjeneste hos fremmed makt angis tap av stemmerett uforbeholdent.

I Norge har stemmerettsalderen vært senket siden 1920, og denne prosessen hadde sitt foreløpige sluttpunkt i 1978. Et grunnlovsforslag fra noen stortingsrepresentanter fra Venstre og SV tar sikte på å senke stemmerettsalderen til 16 år.

Skal vi bare fortsette med en ukritisk vurdering og hyllest til den ukvalifiserte stemmegivningen, spør J.K. Baltzersen.

USA har sine problemer med høy og stadig voksende føderal gjeld. I Norge har vi en stor og voksende offentlig sektor. En såkalt borgerlig regjering foreslår en budsjettert økning av offentlige utgifter på 14,6 prosent. Det er problemer i begge land. Både i USA og Norge har hverken politikere eller velgere «skin in the game». Incentivene for velgerkompetansenivå hos velgere tilsier lavt nivå. Det er altfor lett å forsyne seg av andres midler via stemmeseddelen.

Vi er blitt så vant til utvidelsen av stemmeretten at vi nærmest ser på denne utvidelsen som en hellig naturlov som ikke skal settes spørsmålstegn ved eller bestrides.

Med de problemene vi har sett, bør vi seriøst vurdere om dette har vært en god idé, og om denne nærmest automatiske utvidelsen trenger et paradigmeskifte.

Minerva-kommentator Jan Arild Snoen og filosofiprofessorene Ekeli og Gamlund har tidligere tatt til orde for velgeres selvbegrensning i stemmegivning – ved å oppfordre de uinformerte til å avholde seg fra å stemme. På den andre siden av Atlanterhavet har Thomas Sowell gått i tilsvarende terreng. TV-journalisten John Stossel har også utforsket temaet.

Andre går lenger.

Professor Jason Brennan med boken Against Democracy foreslår å eksperimentere i det små med kunnskapskrav til velgere. Jeg har selv foreslått å heve stemmerettsalderen til 25 år.

Eller skal vi bare fortsette med en ukritisk vurdering og hyllest til den ukvalifiserte stemmegivning med stemmerettens nærmest naturgitte utvidelse? Synes virkelig resultatene så gode at det er den åpenbare vei? Står ting virkelig så bra til at vi bare kan la det skure videre?

I Norge kan vi i det minste la oss blende av oljeruståken til å tro det. I USA kan det omsider bli litt for spennende.