RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Erik Dalland:

Flere innvandrere i arbeid? Vi har et forslag som virker

Mange som kommer til Norge kunne fått renhold som sin første jobb, men utkonkurreres av de som vasker svart.

I mars ble det lagt frem tall som viser at sysselsettingsandelen blant asiatiske innvandrere i Norge er nede på 56,1 prosent. Olivia jobber som renholder i Freska.
I mars ble det lagt frem tall som viser at sysselsettingsandelen blant asiatiske innvandrere i Norge er nede på 56,1 prosent. Olivia jobber som renholder i Freska.

Erik Dalland er gründer i rengjøringsfirmaet Freska. 

Olivia er 32 år. For ti år siden kom hun til Norge fra et asiatisk land. Alt var nytt, og Olivia kunne ikke et ord norsk. I dag jobber Olivia som renholder. Hun snakker norsk, er bosatt i Bergen, er gift og har en sønn på to år.

Til Nettavisen søndag 8. april sier barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland at «jobb nummer én er å få innvandrermødrene i arbeid» og mener elefanten i rommet i kampen mot barnefattigdom er at vi ikke får flere innvandrere i arbeid.

Etter at Olivia startet å jobbe hos oss i Freska har hun fått stadig mer tillit og ansvar. Hun har lykkes med å integrere seg i det norske samfunnet, men SSBs tall viser at veien til arbeidslivet er lang for mange innvandrere. I mars ble det lagt frem tall som viser at sysselsettingsandelen blant asiatiske innvandrere i Norge er nede på 56,1 prosent. Og for enkelte andre innvandrergrupper er tallene enda dårligere.

Derfor er det viktig at Norge utløser integreringspotensialet til de næringene som vi vet sysselsetter mange innvandrere. Renholdsbransjen er en slik integreringsmaskin, men i dag er det slik at mange av innvandrerne som kunne jobbet i vår bransje blir utkonkurrert av de som vasker svart.

- Kjøper du vaskehjelp for 500 kroner i måneden, skal du få 250 av dem tilbake på skatten, mener Erik Dalland i Freska.

Disse vaskehjelpene styres i stadig større grad av kriminelle bakmenn. En Sintef-rapport fra 2017 beskriver hvordan det svarte renholdsmarkedet har blitt mer organisert enn tidligere. Lukkede og uformelle nettverk får økt betydning. Disse nettverkene «selger hus» til de som ønsker flere oppdrag, og det er på det rene at basale rettigheter for arbeidstakere underslås. Situasjonen er svært alvorlig, og særlig for de som i dag er arbeidstakere i den svarte delen av markedet.

Ifølge NHO er 95 prosent av markedet for renhold i norske hjem svart, og den svarte delen beløper seg til nær fem milliarder kroner. Med en gjennomsnittlig norsk årslønn tilsvarer det nesten 10.000 årsverk. Når vi banker på dører rundt om i landet for å selge renholdstjenester hvitt sier mange at de heller velger svart vaskehjelp fordi dette alternativet er billigere. De fleste skjønner at det er umulig å konkurrere når motstanderen bruker skitne knep, uten at det finnes en dommer til å håndheve spillereglene.

Selv om disse forholdene er godt dokumentert, savner vi tiltak fra myndighetene som kan avhjelpe situasjonen. Intensjonene fra politikerne er kanskje gode, men resultatene er elendige. Så langt har regjeringen kun støttet seg på og videreført den såkalte Godkjenningsordningen. Dette er en ordning som du med lav sannsynlighet har hørt om, og som de fleste forbrukere ignorerer.

For å få ryddet opp i bransjen har vi derfor foreslått for politikerne at det bør innføres et tidsbegrenset inntekts- eller skattefradrag for renholdstjenester i hjemmet. Dette vil sørge for at tusenvis av innvandrere får seg en skikkelig jobb i stedet for å heve trygd på Nav eller bli utnyttet av kriminelle bakmenn.

Kjøper du vaskehjelp for 500 kroner i måneden, skal du få 250 av dem tilbake på skatten. De useriøse aktørene vil med et slikt fradrag miste sin konkurransefordel og det vil bli lavere terskel for nordmenn å handle hvitt. Ordningen har eksistert i Sverige og Finland i henholdsvis over 10 og 20 år, og med svært gode resultater. En masteroppgave fra NHH i 2015 konkluderer med at ordningen vil være samfunnsøkonomisk lønnsom, selv hvis du ikke regner med integreringseffekten av tiltaket.

Arbeidserfaring er det beste tiltaket for bedre integrering og næringen med det beste utgangspunktet for å kunne gi innvandrere en ordentlig jobb er renholdsbransjen. Det er Olivia og mange andre ansatte i Freska et bevis på. Men hvis bransjens potensial som integreringsmaskin skal oppfylles, er det helt nødvendig at politikerne tar grep som gjør livet for de kriminelle aktørene vanskeligere.