Vegar Jørgenstuen er norsk muslimsk konverititt.

Helt siden min helt naturlige omfavnelse av islam i 2013, har jeg spesielt bemerket og opplevd at det stadig spres negativ omtale om muslimer og islam fra politikernes talerstoler og andre opptredener.

Før jeg entret islam var jeg på vei til å bli lurt av disse påstandene om at muslimsk innvandring truer Norge, det norske folk og vår kulturarv til en så stor grad at jeg det første året jeg kunne stemme, faktisk stemte på Frp av ren ignoranse. Noen år senere hadde jeg tilegnet meg nok forståelse av denne religionen til å innse hva enkelte politikere faktisk ønsker å oppnå med deres uttalelser, og snudd tvert om til å anse islam i sin helhet som fasiten på livet. Det er denne troen som motiverer meg i dag til å snakke mot urettferdighet i samfunnet, og da er det naturlig å snakke for mine egne trosfeller.

Den 6 Desember 2017 sa barne- og likestillingsminister Solveig Horne (FrP) til Dagbladet at hun er overrasket over den økende muslimfiendtligheten i Norge, men jeg som muslimsk konvertitt, kan ikke forstå at det virkelig er noe å være overrasket over. Å skape frykt for hvordan muslimer og innvandring er en trussel for Norge har jo vært FrPs politikk siden Carl I. Hagen dro frem «Mustafa-brevet» i 1987, som visstnok skulle være et bevis for at muslimer kom til Norge for å ta over landet. Dette falske brevet kan sies å være grunnen til partiets beste valg til da.

FrP har gjennom flere år vært de som har kommet med kontroversielle uttalelser for å skape medieoppmerksomhet og deretter enkelt tiltrukket seg velgere med fordommer som ikke passer inn i et mangfoldig samfunn. I den siste tiden har det vært Sylvi Listhaug som uten tvil har stått for nåtidens mest kontroversielle uttalelser som åpenbart er direkte rettet mot muslimer.

For eksempel har hun postet på sin Facebook-vegg at man i Norge spiser svin, drikker alkohol og viser ansiktet sitt. Hun har fremmet ønske om å forby hijab og niqab i alle norske skoler og hun ønsker en liste med navn over såkalte hatpredikanter , som hovedsakelig består av muslimske lærde, som ikke skal få lov å komme inn i landet.

I det siste har partiet begynt å fokusere på å ta opp ikke-eksisterende problemer ved muslimsk praksis i Norge, som for eksempel å forby bønnerop og muslimske foreldres påståtte ''omsorgssvikt'' ovenfor deres barn som velger å faste i Ramadan. Dette er saker som aldri har vært noe som helst problem ettersom det ikke er en eneste moské i Norge som praktiserer bønnerop ut i gatene og ettersom alle muslimer vet at barn ikke er pålagt å faste, men kan prøve om de ønsker.

Det mest åpenbare eksempelet på FrPs fiendtlighet mot islam er knyttet til Siv Jensens advarsel om «snikislamiseringen av Norge» , et begrep som i ordets rette forstand kan tolkes som at muslimer prøver å innføre islam inn i Norge uten at storsamfunnet merker det. Hvordan kan noen være overrasket over at fordommer og fiendtlighet mot muslimer øker når man har innflytelsesrike politikere som preker islamofobisk tankegang fra talerstolene?

Om vi sammenligner blant annet Carl I. Hagen, Sylvi Listhaug og Siv Jensens fremstilling av islam i Norge, ser vi klare tegn på at disse har en oppfatning av muslimer som ikke samsvarer med virkeligheten. Deres uttalelser sier mye mer om dem selv enn om de som de snakker om. Dessverre har de færreste nordmenn særlig god kjennskap til muslimer, så de tar til seg det som de hører gjennom media. Det er derfor da viktig for politikere å vise et korrekt bilde av realiteten fremfor å skremme folket til å tro at muslimer skal innføre islam i Norge, fordi det er dette som er med på å utsette muslimer for fordommer og hat.

Ved å føre en politikk hvor man er fullstendig klar over alle de forskjellige folkeslagene som finnes i Norge, anerkjenne de og sette pris på deres bidrag til landet kan man klare å styrke forståelsen for hverandres forskjeller og deretter minske fordommer og hat som finnes blant folket. Å ha fordommer er en egenskap som alle mennesker innehar og er ikke direkte usunt å ha, men det er usunt for hele samfunnet å stadig få deres fordommer bekreftet av politikeres vrangforestillinger av muslimer.

For å stoppe den økende muslimfiendtligheten i Norge må de høye stemmene i samfunnet slutte å peke ut muslimer som en trussel for den norske kulturarven og heller fokusere på å akseptere at Norge har blitt multikulturelt, multireligiøst og mye mer innholdsrikt enn noen gang. Om Fremskrittspartiets politikere virkelig tror at de få muslimene som finnes i Norge aktivt jobber for å gjøre Norge et muslimsk land, må de som man sier på godt norsk, tro om igjen. Fordi dette finnes det ingen bevis for og de vil aldri finne noe bevis for dette heller. Om det i det hele tatt er noe muslimer gjør, så er det kun å streve for muligheten for å kunne være muslimer i Norge, uten å stadig bli svartmalt for den minste lille ting.

Solveig Horne er overrasket over et stadig økende muslimhat. Jeg vil anbefale henne å ta et oppgjør med hvordan hennes eget parti ytrer seg i media, fordi det er de selv som presenterer ubetydelige saker som en trussel for norsk kulturarv. Det får meg til å lure på hvor svak denne kulturarven egentlig er, om den trues av at en liten minoritet kler seg annerledes eller spiser annerledes. Jeg lurer på om dette er viktigere å snakke om enn narkomane som dør av overdose, et barnevern som svikter eller noe annet som faktisk omhandler liv og velvære.