RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Sist oppdatert:

J.K. Baltzersen:

Hadia Tajik og hersketeknikk som konspirasjonsteori

Stortingets tillit til regjeringen er redusert til et spørsmål om ordbruk, retorikk og ren og skjær hersketeknikk.

Ved å stemple dette som konspirasjonsteori tar stortingsrepresentant Hadia Tajik igjen med en annen hersketeknikk.
Ved å stemple dette som konspirasjonsteori tar stortingsrepresentant Hadia Tajik igjen med en annen hersketeknikk.

J.K. Baltzersen er redaktør av antologien Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?

Jeg hadde den noe tvilsomme ære av å sitte på publikumstribunen under Debatten i NRK torsdag 22. mars. Gjentatte ganger – til det kjedsommelige – uttalte Arbeiderpartiets Hadia Tajik den åpenbare vrangforestilling at bruk av en ufin hersketeknikk er det samme som publisering av en konspirasjonsteori. Synd at studiopublikum har munnkurv.

Tajik fortsetter her det hun holdt på med som gjest i studio hos Dagsnytt 18 og Fredrik Solvang på statsråd Sylvi Listhaugs avgangsdag, tirsdag 20. mars. Hun sier det så mange ganger at man kan få sterke assosiasjoner til det vi så ofte sa da vinylplater var i ordinær bruk, «hakk i plata».

Under Arendalsuken ifjor sommer hadde Holocaustsenteret et eget møte ombord på museums- og veteranskipet D/S Hestmanden om konspirasjonsteorier. Der ble det fremført fra panelet at en kjent hersketeknikk er å stemple noe som ikke er en konspirasjonsteori, som nettopp konspirasjonsteori. Akkurat; dette er Hadia Tajiks hersketeknikk.

Stortingsrepresentant Tajik presiserte hva hun mente var en konspirasjonsteori, nemlig Listhaugs påstand om at Arbeiderpartiet setter terroristers rettigheter over nasjonens sikkerhet. Hva er det som er konspirasjonsteori i dette? Og hvorfor fikk hun ikke nettopp dette spørsmålet av noen i studio som hadde talerett?

Man kunne like gjerne kalt det en konspirasjonsteori den påstand at de som er for anonymitet i kommentarfelt, setter nettrolls rettigheter over et godt debattklima, skriver J. K. Baltzersen.

Siden opptredenene i NRK hadde Hadia Tajik et søndagsinnlegg i Aftenposten, 25. mars. Her forsøker hun seg med en forklaring, men i dette er det en «missing link». Listhaugs påstand blir automatisk/magisk til en teori om bevisst utskifting av Norges befolkning uten nærmere forklaring. Forklaringen er ingen forklaring, og vi står igjen med at Listhaugs hersketeknikk i Tajiks fremstilling er en konspirasjonsteori.

Hersketeknikken å henge ut et utsagn som konspirasjonsteori uten at det er det, har vi sett før. Det minner om debatten om fangene i Guantánamobukten. Mange har gitt uttrykk for at mistenkte/fanger ikke skulle ha normalt krav på rettergang og rettigheter i forbindelse med dette. De som gir uttrykk for de mistenktes/fangenes rettigheter, blir stemplet som tilhengere av terroristene. Dette er en ufin hersketeknikk, ikke en konspirasjonsteori.

Denne hersketeknikken er en variant av «er du ikke med oss, er du mot oss», underforstått «støtter du ikke oss i våre tiltak i bekjempelsen, er du tilhenger av fienden». Dette er en gammel hersketeknikk; George W. Bush var ikke førstemann til å bruke den. Men det er altså ikke en konspirasjonsteori.

Man kunne like gjerne kalt det en konspirasjonsteori den påstand at de som er for anonymitet i kommentarfelt, setter nettrolls rettigheter over et godt debattklima.

At noen kobler den nå avgåtte statsråd Listhaugs uttalelse til en viss massebarnemorder, er en annen sak. George Gooding har i Nettavisen 19. mars en god gjennomgang av hvordan denne koblingen er blitt fremhevet av Arbeiderpartiet selv. Håvard Melsnes, som mistet en nærstående på Utøya, påpekte også i Nettavisen 21. mars at det var Støre/Arbeiderpartiet som blandet inn 22. juli.

Daværende statsråd Listhaug brukte en hersketeknikk mot politiske motstandere. Ved å stemple dette som konspirasjonsteori tar stortingsrepresentant Tajik igjen med en annen hersketeknikk. Vi andre burde imidlertid klare å gjennomskue dette, og legge oss på minnet at spørsmålet om parlamentarismen og Stortingets tillit til regjeringen er redusert til et spørsmål om ordbruk, retorikk og ren og skjær hersketeknikk.