RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

J.K. Baltzersen:

Hev stemmeretten til 25 år

Livet er langt mer enn politikk, og det bør folk lære i ung alder.

- Spørsmålet er om erfaringene til de unge er tilstrekkelig for å rettferdiggjøre stemmerett, og det er de altså ikke.
- Spørsmålet er om erfaringene til de unge er tilstrekkelig for å rettferdiggjøre stemmerett, og det er de altså ikke. Foto: Vegard Wivestad Grøtt (NTB scanpix)

 J.K. Baltzersen er forfatter, samfunnsdebattant og redaktør av antologien/debattboken «Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?»

Jeg var i NRK Ukeslutt lørdag 28. april for å forsvare hevet stemmerettsalder til 25 år og det Gina Barstad fra Hordaland SV kalte et gufs fra fortiden. Man kan undres hva som er verst, et gufs fra fortiden eller eventyrfortellinger om at alt som er av nyere dato, automatisk er bedre utelukkende fordi det er av nyere dato. La oss ta et annet eksempel fra vårt politiske system: går vi tilstrekkelig langt tilbake i tid, møtte stortingsrepresentanter kun i kortere perioder og måtte ha annen beskjeftigelse ellers, mens vi idag har broilere, som knapt har hatt annen jobb enn i politikken. Skulle vi sagt at alle forslag til konstitusjonelle tiltak for å rette opp dette broilerproblemet, var gufs fra fortiden?

Omtrent 48 prosent av befolkningen over 15 år mottar enten uføretrygd, alderspensjon eller lønn som ansatt i offentlig sektor. I tillegg kommer skoleelever, studenter og leverandører og konsulenter til offentlig sektor. Noen vil kalle dette et demokratisk problem. Det er uansett et strukturelt problem som kan ha konstitusjonelle løsninger.

Spørsmålet om det er greit at nettoskattemottagere har et slikt grep på nettoskattebetalere, er et viktig prinsipielt spørsmål. Dette er ikke et spørsmål om at noen stemmer feil, slik Gina Barstad synes å tro. Det er også snakk om politikere som ikke tør å ta grep mot «generøse» ordninger fordi de er redde for reaksjoner fra dem som mottar midler fra statskassen. Det finnes det amerikanerne kaller «limousine liberals», rikfolk som støtter sosialdemokratisk politikk, og jeg foreslår ikke å inndra disses stemmerett på grunnlag av at de er ideologisk ukorrekte. Forøvrig er det ofte den offisielle venstresiden som er motstander av USAs krigføring, en krigføring som har ført til store tap av liv og eiendom, og som gir massive utgifter fra statskassen, en ødeleggende og kostnadskrevende aktivitet som den offisielle høyresiden ofte støtter.

Når vi ser på stemmerettsalder, må vi se stort på aldersgruppene. Andelen som tar det vi idag kaller «videregående skole», er historisk høy. I 2017 var andelen av personer i aldersgruppen 16-18 i slik skole 92,3 prosent. Ungdommen kommer altså rett fra skolebenken inn i rollen som velger. Andelen studenter i aldersgruppen 19-24 var i 2017 35,4 prosent. Ja, mange har deltidsjobb ved siden av, men dette kompenserer neppe for kostnaden for en gjennomsnittlig studieplass. Og ja, det er mange som ikke er studenter, men disse har stort sett allikevel ganske kort erfaring med bidrag til statskassen, noe som generelt skiller dem fra pensjonister.

Når vi sorterer på alder og dermed ser stort på det, er det altså slik at de lavere aldersgrupper har et lavt akkumulert bidrag til statskassen sett i forhold til hva de tar og har tatt ut. Dette taler for å heve aldersgrensen som et ledd i å gå bort fra staten som en fordelingspolitisk maskin.

Den korte livserfaringen og lave modenheten gjelder også for de unge ikke-studenter. Når vi ser stort på det, er alder for inntreden i yrkeslivet i gjennomsnitt gått opp. Det gjør noe med erfaringen ens sett i forhold til hvilken bakgrunn og egnethet man bør ha som velger.

- Den historiske tendens mot stadig lavere stemmerettsalder bør snus, mener J.K. Baltzersen.

Det er mulig at lav stemmerettsalder vil ha en psykologisk effekt i å bygge politisk engasjement i tidlig alder. Politikken har imidlertid fått en altfor stor plass i samfunnet. Hvis hevet stemmerettsalder kan få effekten at det politiske engasjementet reduseres, kan dette til og med være sunt. Livet er langt mer enn politikk, og det bør folk lære i ung alder; de bør i det minste lære at den bør ha mindre plass i samfunnet enn idag. Politikere og byråkrater bør ha mindre påvirkning på folks liv, hjem og næring; påvirkning på eget liv skal først og fremst være utenom politikken. Da kan hevet stemmerettsalder være en positiv bidragsfaktor til ungdommens reduserte engasjement, og dermed sunne holdning til politikk, som en bonus.

Jeg har fått flere tilbakemeldinger på mitt utspill, og endel av disse er støtte til mitt forslag. Jeg arrangerte en uformell Twitter-avstemning (ja, jeg vet at dette ikke er det samme som en metodisk korrekt meningsmåling) i forkant av publiseringen av mitt innlegg i Bergens Tidende, og 25 av 52 stemmer ble gitt til (uspesifisert) hevet stemmerettsalder. Rett før stortingsvalget i 2013 ga Oskar Aanmoen, som da nettopp hadde fått stemmerett, uttrykk for i Aftenpostens debattspalter at grensen aldri burde vært satt ned. «Det [heve stemmerettsalderen] har jeg tenkt på lenge [at burde gjøres]», har jeg også fått høre. Blant tilbakemeldingene er at ungdommen er altfor lettpåvirkelig, og at det er fascinerende hvordan infantiliseringen i samfunnet går sin gang samtidig som det er krav om å sette ned stemmerettsalderen ytterligere. Kan vi ane at slike synspunkter jeg nå målbærer, er noe som folk har brent inne med?

Noen har påpekt at skulle yrkeserfaring være et krav for å ha stemmerett, skulle mange politikere ikke hatt stemmerett. Vi kan gjerne også diskutere tiltak for å få bukt med broilerproblemet (blant flere viktige spørsmål), men det er en annen debatt enn den om stemmerettsalder.

Ja, de unge har erfaringer, og dem kan de bruke som grunnlag for å påvirke. Spørsmålet er om erfaringene er tilstrekkelig for å rettferdiggjøre stemmerett, og det er de altså ikke. Når det gjelder andel i makten over lovene som gjelder for mindreårige, finnes det mange lover som gjelder for de mindreårige. I England er den kriminelle lavalder ti år. Vi kan da vitterlig ikke sette stemmerettsalderen nesten ned til ti år på grunn av dette. Det vil alltid være ulike aldersgrenser. Det kan ikke være slik at stemmerettsalderen skal være den laveste av dem alle. Og deltagelse i styret over andre bør ha en høyere nedre aldersgrense enn myndighetsalderen, ikke slik som den i praksis er idag, for endel velgere noen måneder lavere enn myndighetsalderen (man får stemmerett i det året man oppnår stemmerettsalderen).

Den historiske tendens mot stadig lavere stemmerettsalder bør snus.

Stram inn ved å heve stemmerettsalderen og send signalet om at statsmakt ikke er lek!