Av Cemal Knudsen Yucel, leder i Ex-Muslims of Norway

Spesielt HEF, diverse feministgrupper og ateist-organisasjoner som har kjempet mot kristendommen, bør snart kjenne sin besøkelsestid for å stoppe hjernevasking og implementeringen av islam til samfunnet.

Flere ex-muslimer kontakter oss og spør:

"Hva er grunnen til at staten velger de religiøse munkene fra det 7. århundre som dialogpartnere, talspersoner eller samfunnsledere?"

De spør og sier: "Hva har en imam i asylmottak å gjøre? Hvorfor får imamer eller moskeer oppsøke asylmottak med statens velsignelse? Det er ikke moskeen som skal oppsøke muslimer, det skal være motsatt."

Jeg lurer på om alle partier har en muslimrådgiver fra brorskapet eller Hizb ut-Tahrir som villeder våre politikere og feilinformerer dem om islam. Glemmer de at mange av flyktningene faktiskt har rømt fra islam?

Islam er mye mer enn en personlig tro. Islam er en farlig og veldig tålmodig ideologi som venter med å vise sin intoleranse og urettferdighet til den har flertall og makt i ethvert samfunn. Derfor må den holdes langt fra offentligheten. Overtro må dømmes til å bli helt privat og frivillig tro.

Kun med eks-muslimer med i dialogen, kan vi unngå de store fadeser i fremtiden - som den fadesen det var å la den nikabkledde Syria-fareren Aisha Shezadi reise rundt på skoler og rekruttere jihadister.

(Første versjon av dette innlegget ble først publisert på forfatterens Facebook-side.)

Nettavisen har innhentet kommentar fra generalsekretær Trond Enger i Human-Etisk Forbund, som delvis støtter synspunktene til Cemal Knudsen Yucel:

- Human-Etisk Forbund mener man ikke kan tilby forkynnelse og misjonering i asylmottak. Ønsker noen i asylmottak livssynssamtaler, må det være opp til asylmottaket å ta avgjørelsen om representanter for livssynssamfunn skal ha adgang. I tilfelle må det være likebehandling – for både prester og imamer.

- Dialogarbeid pålegger asylmottaket et særlig ansvar å ivareta alle på asylmottaket når de velger å avholde slike arrangement inne på et mottak. For noen kan dette virke påtrengende, ikke minst overfor mennesker som har flyktet fra religiøs undertrykkelse. Et slikt dialogarbeid som omhandler religion i Norge må inneholde informasjon om religionsfrihet, retten til å konvertere og retten til ikke-tro.