*Nettavisen* Nyheter.

Kraftselskapenes profittjag kan resultere i en krisesituasjon for landets forbrukere

Janos Lübeck:

Skribenten mener det må lovpålegges hvor mye vannmagasinene skal fylles før en eventuell eksport av kraft. Bildet er et arkivfoto fra  vannmagasinet Dokkfløyvannet i Oppland fylke. Arkivfoto: Bjørn Sigurdsøn / NTB SCANPIX

Kraftselskapene får lov til å selge krafta hvor de vil, det vil si der prisen er høyest. Det får vi forbrukere svi for.

Janos Lübeck er tidligere driftssjef og elverksjef.

NVE -Norges vassdrags- og energidirektorat har ansvaret for å forvalte landets vann- og energiressurser, og blant annet skal sørge for sikker strømforsyning for landets forbrukere.

NVEs analyser viser at «Strømprisen kunne vært 2-3 ganger høyere på vinteren selv med normale nedbørsmengder dersom vi ikke hadde vært koblet til det europeiske kraftmarkedet via overføringsnettet...»
Dersom NVEs analyse stemmer, betyr det at den for tiden mye omtalt byggingen av flere utenlandske kabel- og linjeforbindelser kommer til å resultere i billigere strøm til de norske forbrukerne.

Virkeligheten vitner om det motsatte. Det viser seg at etter innføringen av den nye markedsrettede energiloven i 1990, har krafthandel over grensene blitt «big business». Resultatet blitt stigende strømpriser i Norge.


Det er ingen hemmelighet lengre at den sterke veksten i strømprisen den siste tida, har en naturlig forklaring.

Det er alment kjent at vinteren 2017 kjørte kraftprodusenten på for å selge til god pris på kontinentet. Magasinene ble tappet ned. Kraftselskapet Sira Kvinna og den største eieren Lyse stolte på at snøsmeltingen skulle redde situasjonen, men de har sviktet.
Det er også en kjensgjerning at Norge har eksportert titalls TWh siden juli i fjor. Etter at det i mai sluttet å regne i Sør-Norge, har eksporten likevel fortsatte som før.

De største kraftselskapene er blitt aksjeselskaper og omsetningen av kraft er blitt markedsstyrt – kraftselskapene får lov til å selge krafta hvor de vil, det vil si der prisen er høyest.
Det virker som myndighetene har mistet kontrollen over kraftmarkedet.
Det kom ingen offentlig reaksjon fra de ansvarlige politikere, eller elforsyningens overordnet organ NVE, i forbindelse med den uansvarlige tømmingen av vannmagasinene midt i en tørkeperiode. Det skulle vært lovpålagt forbud mot en kraftforvalting som kan resultere i en krisesituasjon for landets forbrukere.

«Utenlandsforbindelser» og «handelsavtaler» eksisterte også før 1990, før innføringen av ny markedsrettet energilov. Norge drev en fornuftig krafthusholdning, som vanligvis resulterte i kraftoverskudd som ble eksportert. Ved kraftkrise forelå det avtaler om import.

Klikk på bildet for å forstørre.

Janos Lübeck har jobbet 45 år i kraftbransjen. Nå er han pensjonist.

Denne avtalen (eksport/import) sikret stabile, forutsigbare strømpriser, og stabil forsyningssikkerhet, samt minsket flomfaren. I tillegg har Norge, ved å eksportere overskuddsvannkraft, bidratt til effektiv miljøvern som senket bruken av forurensende varmekraft i andre land.

Den beste løsningen på utfordringen vil være en forandring av den nåværende kraftforvaltningen. Med fordel kunne en bruke de positive erfaringene fra tiden før markedskreftene ble sluppet løs i 1990. Kontroll og pålegg av magasinfyllingsgrad, og regulering av kraftkjøp og -salg i forhold til vannhusholdningen er betingelser for en samfunnsøkonomisk løsning, som også kommer de norske forbrukere til gode.

Til sist en oppfordring til aktørene i kraftbransjen: Norge er for det meste selvforsynt med fornybar energi og har kapasitet nok til å eksportere miljøvennlig kraft. Forklar for oss vanlige forbrukere på en lettfattelig måte: hvorfor skal forbrukere i Norge følge høye, europeiske strømpriser, og hvordan påvirker Kyoto-avtalen, og kjøp og salg av CO2-kvoter strømprisene til norske forbrukere?

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.