RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

J.K. Baltzersen:

Landbrukstørken - skal det offentlige ta ansvar for alt?

Tørkekrisen i landbruket er bare ett eksempel på hvordan statskassen sees på som en utømmelig ressurs, med alvorlige konsekvenser for hva du og jeg får beholde av egne midler.
Mange bønder har slitt med tørke i hele sommer, nå kan det koste staten flere hundre millioner kroner. Foto: Halvard Alvik / NTB scanpix
Mange bønder har slitt med tørke i hele sommer, nå kan det koste staten flere hundre millioner kroner. Foto: Halvard Alvik / NTB scanpix Foto: Halvard Alvik (NTB scanpix)

J.K. Baltzersen er forfatter, samfunnsdebattant og redaktør av antologien/debattboken «Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?»

En ekstrem tørke har vært med oss gjennom noen varme sommeruker. Og kravene om at statskassen skal komme bøndene til unnsetning er ikke uteblitt. Om det ikke har vært mye tordenvær hittil i sommer, har det tordnet i mediene om akkurat dette. Gunnar Stavrum har spilt inn i debatten, og det har vært flere runder i Dagsnytt 18, senest 1. august

Det ser ikke ut til å være slutt, for ifølge NRK har statsråd Dale i dag avvist krisepakke, mens Senterpartiet varsler kamp i Stortinget til høsten, noe som med Kristelig Folkepartis vippeposisjon vil ha uvisst utfall.

Dessverre er dette bare ett av mange eksempler på at det offentlige skal ta ansvar for alt mulig. Det offentlige ansvar er nærmest ubegrenset, noe som fører til en stadig voksende offentlig sektor. Og hvor ender det? La oss få noe som virkelig kan begrense det.

Liberalt demokrati bør alle slutte opp om, får vi høre. Den liberale tankesmien Civita tar opp konseptet fra tid til annen. Liberalt demokrati betyr at det finnes visse grenser for hva flertallet kan gjøre med mindretallet. Norge er et liberalt demokrati. Likefullt er det vanskelig å få rede på hvor helt konkret grensen går for hvor mye det offentlige kan legge beslag på av din og min produksjon før det ikke lenger er et liberalt demokrati.

J.K. Baltzersen

Hvis man tar høyeste arbeidsgiversats, høyeste inntektsskatt og standard momssats, er det det offentlige forsyner seg med, på over 60 prosent. Er det liberalt? Kanskje i betydningen at det offentlige liberalt forsyner seg?

Dersom vi virkelig mener alvor med at det skal være skranker for Statens makt overfor den enkelte, burde det være en grense for hvor mye Staten kan forsyne seg av. Jeg foreslår et grunnlovsfestet maksimalomfang på 20 prosent av totaløkonomien for offentlig sektor, og for den enkelte for alle skatter og avgifter maksimalt 30 prosent av inntekt – både av totalinntekt for året og marginalinntekt, dvs. senest tjente kroner.

Noen vil si at dette er altfor lave grenser. Andre vil igjen kunne si at dette legitimerer en altfor stor grad av hva det offentlige forsyner seg av. Pragmatikere vil kunne innvende at det er en altfor stor endring i forhold til dagens situasjon. Sistnevnte kan imøtekommes med overgangsordninger.

Skulle dette bare bli en papirbestemmelse, kan det fint innføres en eksplisitt rett for den enkelte til å gå til sak for å få innbetalt for mye i henhold til bestemmelsen tilbakebetalt. Selvfølgelig kan en domstol velge å tilsidesette reglene av såkalte reelle hensyn, men da vil det være et åpenbart brudd på grunnlovsfestede rettigheter fra en domstol.

Utopisk vil nok noen hevde at dette er. Utopisk er det ihvertfall å tro at offentlig sektor i evighet kan fortsette å vokse mot himmelen uten alvorlige konsekvenser.

Vi hevder og slår oss på brystet med at Norge er et liberalt demokrati. Samtidig er det tilsynelatende uproblematisk at det offentlige forsyner seg med stadig mer og mer. Men nei, det er problematisk. Og det må bli slutt med det! Få konkrete grenser inn i Grunnloven!