Når drap er politikk - Skandinavia etter angrepene i Västerås og Trollhättan

Av: Fredrik Ersvik

 

Det er kort tid mellom dem. Mordvåpnene er stikkvåpen. Begge drapene involverer etniske svensker og innvandrere eller deres etterkommere. Gjerningspersonene hadde et tilsynelatende likt motiv.

Likhetene mellom angrepet på IKEA i Västerås i august, og angrepene på Kronan skole i Trollhättan i forrige uke er flere. Mange har imidlertid latt seg merke at disse to, påfallende like voldsepisodene, har fått vidt ulik behandling av både det offentlige og media.

Identitet og narrativ

Våre politiske institusjoner og media har definisjonsmakt. I det ligger makten til å bestemme identiteten til gjerningspersonen og hans offer etter en voldshandling.

I politisk forstand vil identiteten til de involverte i en voldshandling alltid stå sentralt da den definerer hvilken samfunnsgruppe som kan påberope seg rollen som offer. Alt ettersom hvordan en voldsepisode sammenfaller med det narrativ man som informasjonsformidler forpakter, kan identiteten til både gjerningsperson og offer fremheves, eller de kan undertrykkes.

Etter IKEA-drapene fremstår det etterhvert klart at media og svenske politimyndigheter holder kortene sine tett til brystet - vi får lite informasjon om de involverte. Enkelte norske medier skriver at gjerningspersonen er en asylsøker fra Eritrea på 36 år, etter at dette ble uttalt i en pressekonferanse to dager etter drapene.

Navn, bakgrunn samt bilder av gjerningsperson blir ikke publisert. Utover å få vite alder og kjønn blir vi aldri kjent med ofrene - deres etnisitet, bakgrunn, navn og utseende er aldri offentliggjort. Ingen bilder og ingen historier - de færreste danner seg derfor et emosjonelt inntrykk av hendelsen.

To måneder senere, etter drapene på Kronan skole, har de fleste mediehus i Skandinavia publisert flere bilder av gjerningspersonen samme dag som drapene finner sted. Vi får snart vite hvordan naboene anså gjerningspersonen, hvilken musikk han liker, hvilke grupper han er medlem av på Facebook og hvilke videoer han liker på Youtube.

Ofrene, som konsekvent poengteres som innvandrere, vies egne artikler og bildemontasjer med beskrivelser av hvor de vokste opp og hvordan de har bidratt til samfunnet. I skrivende stund blir vi gjennom portrettintervju kjent med pårørende og vitner. For mange representerer dette siste akt i en overveldende emosjonell reise.

Motiv og narrativ

I tillegg til identitet er motivet bak en voldshandling sentral for hvordan den tolkes. Her har også det offentlige og media definisjonsmakt. Mens identiteten til gjerningsperson og offer sier noe om gruppetilhørigheten til de involverte, hvilken gruppe som kan forstås som offer, sier motivet noe om hvorvidt det er naturlig å betrakte hele samfunnsgruppen som offer. Motivet er politisk sprengstoff. Det kan undertrykkes helt hvis det ikke underbygger et bestemt narrativ, eller det kan framheves hvis det så skulle passe inn i det politiske budskapet man ønsker å formidle.

Umiddelbart etter IKEA-drapene i august siterer de norske mediene politiet i Västerås: man ønsker ikke å spekulere i noe motiv for drapene. Man kan ikke se at det finnes noen motiv overhode. Skandinavisk media forsikrer samtidig om at drapene ikke var et politisk angrep og at det er snakk om tilfeldige ofre. En måned senere, etter at den rettspsykiatriske utredningen er offentliggjort, er det derimot klart at ofrene ikke var tilfeldige og at det fantes et motiv.

De ble drept «fordi de så svensk ut». Drapene var drevet av hva man etter angrepet i Trollhättan benevner som «rasisme og hat». TV2 er eneste aktør blant de store norske mediene som har omtalt dette motivet.

Kontrasten er stor til det Sverige opplevde i forrige uke. Morgenen etter drapene på Kronan skole fremstår motivet som innlysende for svenske politimyndigheter. Det slås opp stort i overskriftene til norske og svenske medier. Drapsmannen i Star Wars-utkledning med sverd er en høyreekstremist som synes innvandringen til Sverige er for høy og som sympatiserer med tyske nazister. Det kan politiet bekrefte etter å ha ransaket boligen hans samt registrert at samtlige av hans offer hadde en annen hudfarge enn hvit. For media hersker det heller eller ingen tvil, han hadde jo blant annet sett på videoer av tyske stridsvogner fra 1940-tallet på Youtube.

Den politiske reaksjonen

Den politiske reaksjonen etter angrepene i Trollhättan har ikke latt vente på seg. Statsminister Erna Solberg uttalte at «uskyldige og forsvarsløse mennesker er utsatt for et grusomt og feigt angrep». Statsminister Stefan Löfven reiste til Trollhättan for å ta del i minnestunden etter å ha erklært 22. oktober en svart dag.

Sammen med ofrenes familie og venner lar media oss oppleve disse minnestundene, hvor «hat møtes med kjærlighet». Senest på søndag deltok nærmere 4.000 i demonstrasjonstoget mot rasisme arrangert av det svenske ungdomspartiet Unge Venstre.

Etter IKEA-drapene for noe over to måneder siden kom det ingen offentlig uttalelse fra hverken Solberg, Löfven eller noen annen skandinavisk minister. Ingen offentlig person reiste til Västerås for å minnes ofrene. Minneseremoniene som ble holdt vakte ikke interesse hos våre aviser. Ingen demonstrasjoner mot rasisme har vært å se etter at det kom fram at eritreerens motiv var å drepe etniske svensker.

Angrepene har likevel en fellesnevner - de dannet begge plattform for en storstilt svensk mobilisering mot høyreekstremisme. Politivakthold utenfor drapsmannens asylbolig for å beskytte mot såkalte «mørke krefter» var den politiske reaksjonen etter drapene på en svensk mor og sønn i august.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Nyheter

Annonsebilag