Gå til sidens hovedinnhold

Når jeg kjøper genser har jeg bedre beskyttelse enn barna har på skolen

Furet og værbitt mamma:

Helvete finnes, og rettsstaten har mulighet til å fjerne det ved lov.

Kjære kunnskapsminister, statsminister og kongen og egentlig alle.

Jeg er sint. På åttende året.

Som mor har jeg erfart at norsk lov ikke alltid beskytter barn. Vi har en opplæringslov i Norge som har en paragraf som sier at alle barn har rett til et trygt og godt læringsmiljø. Fine ord, men hvilken effekt har de i praksis i skolehverdagen? Definisjonsmakt kommer med et enormt ansvar. Hvis alle lærere og rektorer hadde vært utstyrt med overvåkningsutstyr tjuefiresju og øyne og ører i alle retninger, hadde denne paragrafen gjort nytte. Men sånn er det jo ikke. Likevel besitter de definisjonsmakt.

Vi er kjeltringer innimellom eller ofte alle sammen, både voksne og barn, hvis vi ikke glemmer eller gjemmer det. For perfekt finnes ikke. Ikke i det mellommenneskelige. Når barn vokser opp kommer mye til syne, som krever maks av oss foreldre. Oppdragelse er ikke skolens jobb. Når barna likevel viser fram vrangsida på skolen, blir det skolens jobb å håndtere det. Da trenger de verktøy. For eksempel loven. Fordi barna våre fortjener det, både mobber og offer. Begge skal bli til skikkelige mennesker. Det er oppdraget.

En lovtekst er en lovtekst fordi samfunnet har kommet fram til at den har et ufravikelig viktig prinsipp. Da er det like greit å ha konkretisert den såpass at den får en praktisk funksjon, som for eksempel fartsgrensene har. «Trygt og godt» er lite å slå i bordet med. Om barnet forteller om den førtifjerde episoden får dette i dag ikke andre konsekvenser enn enda «en prat» med eleven/foresatte. Iallefall ved noen skoler. Når er nok nok?

Ingen er forpliktet til noe som helst konkret med dagens lov. Elendighet får da gode vekstforhold. I dag kan en bare krysse fingrene for at det ikke oppstår flere «situasjoner». Konkrete forpliktelser er et «må-ha» i samfunnet.

Som kunde i en hvilken som helst butikk har jeg større juridisk tyngde enn barnet mitt som elev har. Jeg kan ta med den feilproduserte genseren til butikken og kreve kompensasjon/heve kjøpet. Fordi det er nedfelt ved lov. En hullete skolehverdag kan med lærers og rektors definisjonsmakt heves kun hvis de er enige med deg og barnet, og vært vitner til det som skjedde. En enighet som kanskje er borte om du har stilt upopulære spørsmål. Og reklamasjonstiden kan dra ut. Prinsipielt riktig? Rettferdig?

Les også

«Hvis man ikke rydder opp, blir lærergjerningen en umulig oppgave»

Ville jeg som genserkunde fått rask og god behandling uten kjøpsloven? Kanskje ikke. Er vi virkelig så naive at vi tror ungene våre ikke trenger konkrete og tydelige regler i sin hverdag? Ja, så naive er vi. Hvordan ville ulykkesstatistikkene på veiene sett ut om vi droppet fartsgrenser, fartskontroller og politi? Om lovtekstene kun hadde sagt at trafikantene har krav på trygge og gode trafikale forhold?

Et stort og velspilt team med lærere og rektor mot to foreldre kan fort bli en ujevn kamp. Særlig hvis skolen er opptatt av å framstå perfekt, og kanskje nettopp derfor opplever et høyt antall mobbesaker. Skjult mobbing får enorme konsekvenser for både små og store mennesker. Når det ikke håndteres, blir det en ansvarsfraskrivelse og et gnagsår av verste sort.

Det blir farlig når barn har oppmøteplikt til et sted de opplever ting over tid, hvor tillitspersonene har makt til å putte de opplevelsene i egne, fritt valgte båser.

Etterhvert tåler da barnet mindre. Og voksne som ønsker å bagatellisere det, finner jeg heldigvis ikke ord for å beskrive. Jeg heier på lærerne, de sitter med nøkkelen til framtida til barna våre, men jeg er usikker på om de har tid og kunnskap og oversikt (og lyst) nok til dommerembetet i tillegg.

Utnevnelsen av det nye barneombudet gir håp. Ikke fordi forgjengeren var noe annet enn et godt egnet menneske, men fordi den nye er grundig lovkyndig. For det er nettopp loven som er nøkkelen til å håndtere de forpliktelsene vi mennesker møter i samfunnet. Den skal fjerne tvil. Jeg vet ikke om prikkbelastning på antall episoder er veien å gå, men tror både foreldre og elever ville hatt nytte av større ansvarliggjøring gjennom tydeligere grenser.

Noen slitte, men veldig gode og populære ord en riktig god tante liker å minne om, er nettopp at du skal gjøre din plikt og så kreve din rett. Som voksne må vi sørge for at barna våre har mulighet til begge deler, først da oppstår balanse. For helvete finnes, og rettsstaten har mulighet til å fjerne det ved lov. Det er en sannhet vi ikke har råd til å gå forbi. Barna våre kan få muligheten til å ha mye å takke dere for.

Nettavisen kjenner skribentens identitet.

Les også

Flere elever mobbes i skolen nå enn tidligere

Reklame

Grillpakken som gir deg saftig mat

Kommentarer til denne saken