*Nettavisen* Nyheter.

O Jul, uten glede

«Terje» gikk til soverommet. Han gråt stille, ville ikke mer, bare sovne, bare sove og aldri våkne mer. Foto: Istock

«Jeg tror jeg får slipestativ av pappa, jeg tror jeg vil åpne pakken fra pappa først!», hadde Terje sagt ved middagsbordet. Da eksploderte mamma i et forferdelig raseri.

23.12.18 21:17

*Innlegget er skrevet av Mannsforums styremedlemmer.

Det var julaften, og «Terje» hadde vært på skøytebanen og var på vei hjem, til mamma. Tidligere på dagen hadde Terje spist opp nesten halvparten av kjeksene i boksen, og mamma hadde blitt litt sint, men så hadde hun ledd litt også. Og da ble Terje plutselig så rolig og glad. Terje ble alltid det når mamma plutselig ble glad når han var redd for at hun plutselig skulle bli sint.

Terje kom utslitt, men glad og fornøyd hjem. Julaften var en fin dag å stå på skøyter. Da fikk han være helt alene på skøytebanen. Da han la skøytene fra seg og mamma spurte hvor han hadde vært hele dagen, da svarte han som sant var at han hadde vært på skøytebanen.

«Du lyver! Det er mer enn tjue kuldegrader og da har du ikke vært ute hele dagen på skøyter», ropte mamma.

Så smalt en ørefik og Terje datt sidelengs på gulvet i gangen. Han ble livredd og usikker, liggende å vente på neste slag.

«Du har vært hos pappa, bare si det, du lyver!», ropte mamma!

«Neii, det har jeg ikke!», ropte Terje gråtende tilbake.

Han fikk ett spark i magen og brystkassen så han nesten mistet pusten og krympet seg i smerte på gulvet. Storesøster hørte at han skrek og kom løpende til. Da sluttet mamma. Storesøster hjalp ham opp, Terje fikk vasket seg og skiftet klær, han blødde litt fra munnen og det gjorde veldig vondt i siden der hvor mamma hadde sparket.

Sammen med storesøster fikk han på seg hvit skjorte som mamma hadde strøket og som ventet på hengeren på soverommet. Så den nye buksa som han hadde prøvd utallige ganger mens mamma hadde knappenåler i munnen. Noen ganger hadde hun med vilje stukket ham med knappenålen og sagt at han måtte stå i ro. Terje pyntet seg ferdig, med svart vest, tversoversløyfe og vann i håret.

Terje ventet utålmodig på at julemiddagen skulle bli ferdig. Han tenkte på julegavene. Han hadde lenge ønsket seg slipestativ til skøytene i julegave av pappa. Men pappa hadde liksom ertet ham litt og sagt at han visste ikke riktig om han hadde råd til det. Terje var litt redd for at pappa kanskje mente alvor, han hadde jo ikke råd til gardiner engang.

«Jeg tror jeg får slipestativ av pappa, jeg tror jeg vil åpne pakken fra pappa først!», hadde Terje sagt ved middagsbordet.

Men da eksploderte mamma i et forferdelig raseri. Hun slo med flathanda etter Terje, men han satt for langt unna. Da løftet mamma opp bordplaten på sin side og veltet tallerkener og saus og julepølser over på Terje og alt ramlet og knuste på gulvet i et fryktelig bråk. Storesøster skvatt bakover mens Terje fikk flere ørefiker i rask rekkefølge.

«Jeg skal gi deg slipestativ din jævla drittunge du er. Kom deg til far din i ei hællvettes fart!», ropte mamma og holdt ham fast som i ei skrustikke.

Storesøster ropte på mamma og forsøkte å beskytte lillebroren sin. Men mamma holdt Terje i et jerngrep mens hun slo ham med høyre handa og ropte styggord til ham. Mamma spyttet på ham før hun igjen ristet ham med hendene rundt halsen hans. Hun vred handa si rundt slik at sløyfen og skjortekragen strammet rundt halsen på Terje så han hikstet etter luft. Han ble løftet opp på tåspissene mens han forsøkte å skyve mamma bort, komme seg fri.

Men så fikk mamma igjen det rare utrykket i ansiktet som Terje hadde sett noen ganger tidligere. Deretter lo hun den fryktelig rare latteren før hun igjen smilte mot ham, ristet ham ekstra hardt et par ganger til før hun slapp taket.

Terje stirret på det hvite i munnvikene hennes, han var veldig redd. Han lurte på hvorfor hun var slik. Mammaer skulle da ikke være slik?

Mamma roet seg litt, tente en sigarett, var stille noen sekunder før hun plutselig begynte å gråte. Hun skalv på hendene mens hun startet oppryddingen etter en ødelagt julemiddag på kjøkkenet.

Terje gikk til soverommet. Han gråt stille, ville ikke mer, bare sovne, bare sove og aldri våkne mer. En lang stund senere kom storesøster inn og hentet ham. Hun var som alltid veldig rolig og helt alvorlig. Han fikk beskjed om å åpne pakkene. Storesøster sa det var en pakke fra bestefar der. Men Terje hadde ikke lyst, han ville ikke mer, han orket bare ikke mer, han ville ha fred.

Litt senere kom mamma inn. Hun var glad igjen. Men ikke ordentlig glad, hun er sånn rar i ansiktet igjen, og lukter sånn ekkelt som de på andre siden av gangen. Mamma ba Terje om å komme og åpne gaver, og sa at nå skulle de kose seg. Usikker og redd reiste Terje seg opp, og ble dratt inn i stua av mamma. Terje fant litt glede i de skinnende julelysene, de store kulene i forskjellige farger, den grønne fargen på juletreet og den spesielle lukta som kom fra treet og som bare hørte julen til.

Han kikket under treet og pakkene som lå der, men ble litt skuffet, for det var ikke så mange pakker der, ikke så mange som han hadde trodd og i hvert fall ikke så mange som i fjor. Storesøster fikk beskjed om å sitte på gulvet ved siden av treet og dele ut gavene. Terje måtte sitte ved siden av mamma i sofaen, hun holdt den ene armen rundt ham og storesøster tok et bilde av dem i sofaen. Terje syntes det var rart, at mamma nå plutselig skulle ha bilde av seg og han i sofaen. Først sparket og slo hun, så skulle hun ha kosebilde. Han tenkte at mamma er litt rar.

Storesøster delte ut gaver mens mamma kommanderte. Storesøster gjorde som hun fikk beskjed om. Hun gjorde alltid slik som mamma sa.

«Til Terje fra Mamma», sa storesøster.
«Med God Jul!», sa mamma litt sint, «det står God Jul også!»
Storesøster gjentok etter mamma, helt alvorlig.

Terje satt med mammas arm rundt skuldrene og tok imot gavene som storesøster strakte ut mot
ham. Han bukket og takket slik mamma sa han skulle gjøre, mens det ble flere og flere lys på juletreet. De liksom doblet seg og flimret foran grønt granbar mens Terjes tårer rant ned på kinnene.

Terje fikk strømper fra mamma og ullsokker fra tante, en sjokolade fra storesøster foruten puslespill og brev fra bestefar. Og litt til. Men ikke noe slipestativ fra pappa. Ingen julepakke fra pappa i det hele tatt. Det var ingen pakke fra pappa der! Terje hadde vanskelig for å tro det. Alle gavene var delt ut og det var tomt under treet. Han kunne ikke fatte at pappa ikke hadde orket å gi ham julegave i år, at pappa virkelig ikke hadde råd til å kjøpe gave til ham til jul. Han kikket enda en gang under juletreet- litt bakom juletre-foten liksom, kunne pakken fra pappa være
gjenglemt der? Men det var tomt under juletreet, fullstendig tomt, ikke ett eneste lite julepapir engang. Tårene rant nedover kinnene hans.

Mamma ropte:
«Se på ham nå, tror du han er bra utakknemlig! Har du sett en så utakknemlig guttjævel!», lo mamma anstrengt med sigaretten i munnviken.

«Jasså, så pappa har ikke råd til å kjøpe julegave til deg, gullgutten sin! Nei han har vel dårlig råd han, han som bare har seg selv å tenke på og forsørge nå! Å betale for ungene sine og deres oppvekst, det har han jo knapt råd til heller, det er jo klart!

Så hvor skulle han ta pengene fra, han som ikke får jobb noe sted men bare blir oppsagt like fort som han blir ansatt!

Nei, hvordan skal far din få råd til å kjøpe julegaver? Han har jo ikke råd til gardiner engang, stakkars mann, det er ikke greit å være så aleine og så fattig at han må droppe både gardiner og julegaver!

Ha-ha-ha-ha, stakkars mann!», ropte mamma med stadig mer skrikende stemme.

Hun oste av sigarettrøyk og den rare lukten fra andre siden av gangen. Hun ristet i Terje som bare satt foroverbøyd og gråt. Mamma ga Terje beskjed om å legge seg før hun sarkastisk la til at alt sikkert ble bedre i morgen. Så lo hun den rare latteren sin. Terje reiste seg og gikk mot rommet, mens mamma ropte hånlig etter ham og lo den rare latteren sin.

Lenge etter listet storesøster seg inn på soverommet. Mamma hadde dratt ut etter flere flasker med drikke. Storesøster smøg seg opp i sengen med Terje, og sammen sovnet de.

Første juledag våknet Terje helt utslitt. Han ville ikke stå opp. Han hadde mest lyst til å hente brødkniven og myrde seg selv, så forferdelig syntes han at alt var blitt. Mamma var ikke kommet hjem etter at hun dro ut kvelden før. Storesøster hadde stått opp litt tidligere og laget frokost.
Storesøster på bare tolv år.

Terje kledde på seg, tuslet motløs inn i stua. Han følte seg litt tryggere nå når mamma ikke var
hjemme. Storesøster holdt ham i armen. Hun prøvde å smile. Terje så på henne uten reaksjon. Terje følte seg syk. Så kikket han bort på juletreet. Det lå en lang og flat pakke der! I samme sekund forsto han. Han slo ut med armene og ropte:
“Slipestativ -Slipestativ!”
Han røsket opp papir og julebånd. Det var et slipestativ. Terje så på lappen,

Til Terje.
Fra Pappa.

«Mamma bare gjemte pakken for deg», sa storesøster.
«Kom så spiser vi frokost!»

Slik var Terjes første jul hos mamma, et halvt år etter at tingretten hadde bestemt:
-Det er best for barna å bo hos mor-...

Klikk på bildet for å forstørre.

«Terje» fikk slipestativ at faren til jul og har det den dag i dag, mange tiår senere. Foto: Privat

Dette er dessverre en fortelling fra virkeligheten. Fra et av våre medlemmer som i dag er voksen. Han rømte etterhvert tilbake til sin far. En far som i følge sønnen var en ekte, varm person som barn flokket seg rundt, og som var godt likt av alle. En far som fikk den tunge jobben med å reparere sin sønn etter grov mishandling fra sin mor.

Klikk på bildet for å forstørre.

«Synd at jeg var uheldig med så mange mordforsøk. I motsatt fall ville jeg vært et fritt menneske i dag.» Utsnitt av brev fra mor til sin sønn, 40 år senere, hvor hun beklager at hun ikke greide å ta livet av sin sønn.

Dessverre er det mye som tyder på at situasjonen ikke er mye bedre i dag. Morpresumpsjonen er sterkt tilstedeværende i de kvinnedominerte instansene som i dag har betydning for om barn får muligheten til å vokse opp med to tilstedeværende foreldre når den ene av foreldrene ikke vil.

La oss håpe at 2019 kan bli et år hvor våre politikere åpner øynene for den skjevbehandlingen tusenvis av barn i Norge i dag lider under, og at barneloven endres slik at delt bosted blir utgangspunktet for barns bostedsløsning etter foreldrenes samlivsbrudd.

Mannsforum håper alle de tusenvis av barn og fedre som ikke får se hverandre denne julen kanskje skal få sjansen til dette de kommende år.

*Med hilsen fra Mannsforum. Guttorm Grundt (leder), Dag Furuholmen (nestleder), Henrik Hammerhei Slevigen (styremedlem). Arne Børke (styremedlem), Kenneth Haallman (styremedlem), Even Anderson Langseth (styremedlem) og Alf Magne Rygg (styremedlem).

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.