*Nettavisen* Nyheter.

Oslos skjebne i virkelighetsfjerne politikeres og våpenbærende ungdoms hender

Afroz  A. Shah:

- For enkelte ungdommer er det lettere å vandre ute på Vestli eller andre deler av byen sent på natta, for å glemme en dårlig hverdag på skolen, skriver artikkelforfatteren. Foto: (NTB scanpix)

Jeg som norsk-pakistaner har ikke blitt lært opp til å bli kriminell.

08.05.18 12:55

Afroz A. Shah er født og oppvokst i Oslo. Utdannet lege, nå turnuslege på Notodden.

Den siste tids medier-oppslag i nettavisene, nyhetene på TV2 og NRK1, og for ikke å glemme de stadig skarpt fargede, med en god dose korttenkte konklusjoner som er å lese under nyhetsoppslag på Facebook-kommentarene gjør ikke totalt-inntrykket rundt Oslos framtid optimistisk. Spesielt ikke for de som ikke kjenner staden på nært hold.

Men gudskjelov er de fleste hendelser, komplikasjoner og situasjoner nyansert og avhengig av god akkumulasjon av oppriktig og oppdatert kunnskapsbase fra grasrota, og et enormt engasjement fra politikere, de ungdom som sliter og deres respektive foreldre.

I mitt foreløpige korte, men innholdsrike arbeid som lege lærer vi tidlig å aldri trekke forhastede konklusjoner. Men å samle god data, involvere pasienten, finne gode løsninger med kompetente kolleger og sammen med pasienten bestemme videre behandling og tiltak. Pasienten har kanskje ikke like stor involvering, men skal ta en viktig del i dens egen behandling og videre utfall med tanke på bedring.

Denne idéen må og implementeres i østkantens situasjon som viser et litt dystert bilde med unge gutter av ulike nasjonaliteter som driver med hærverk, våpenbruk og salg av narkotika.

Klikk på bildet for å forstørre.

- Politikere må slutte å trekke konklusjonen om at kultur er årsaken, skriver Afroz A. Shah. Foto: privat

Hvis man videre fragmenterer årsakene, og lager en grov skisse over årsakene, fremfor konsekvensene, vil man i mye større grad være i stand til å løse problemene. Nedverdigende retorikk som skal sanke stemmer, og gå løs på kultur blir i mine øyne ukorrekt. Det oppfordres ikke til kriminalitet i de fleste hus, om det er et hjem bestående av etniske nordmenn, eller barn av innvandrere.

Det begås kriminalitet av alle nasjonaliteter. Salg av narkotika, vinningskriminalitet, skatteunndragelse, korrupsjon i firmaer for å ramse opp noe.

Dette har ikke med kulturell oppvekst å gjøre. Under min oppvekst som en norsk-pakistaner ble hverken jeg, mine venner eller bekjente lært opp til å begå kriminelle handlinger. Det samme er jeg sikker på gjelder etniske nordmenn og deres barn.

Derfor mener jeg at ting som manglende tilrettelegging av boområder er noe av det første man må se på. Akkumulering av én gruppe nasjonaliteter, i kombinasjon med lavt utdannede foreldre, som kom til Norge på 70-tallet da Norge hadde et sterkt behov for arbeidskraft, som ofte ikke hadde råd til å bo på Oslos vestkant, eller følge med på barnas progresjon på skolen.

Men det foreldrene for øvrig kan, og må gjøre, er å gi en god oppdragelse med verdier som ærlighet og bidra positivt og konstruktivt til samfunnet. Er samfunn som gir goder som fri skolegang, gratis helsehjelp og trygge rammer for oppvekst. Ikke minst må de lære barna viktigheten av en god utdannelse og et godt rulleblad som gir et stabilt og fredelig liv. Men igjen, fordeling og hjelp til at innvandrerfamilier kan flytte litt på seg vil gjøre saken bedre, mener jeg.

Det andre er skolegang. Som nevnt ovenfor er ofte foreldre ikke kompetente nok rent faglig. Da må skolen inn og tilrettelegge slik at disse ungdommene får mestringsfølelse. Det er vitenskapelig bevist at ros, mestringsfølelse og trening gir en positiv virkning på menneskers sinn, og man blir ytterligere motivert til å gjøre en enda bedre innsats.

Dette vil skape en positiv sirkel hvor barn heller vil gjøre flere matteoppgaver, kanskje skrive en tekst, delta i paneldebatt om temaer de brenner for. Fremfor å føle at skolen ikke forstår dem, og at det er lettere å vandre ute på Vestli eller andre deler av byen sent på natta, for å glemme en dårlig hverdag på skolen. Ethvert barn, enhver ungdom, og selv en voksen ønsker anerkjennelse og kompetanse til å kunne mestre noe på skole, jobb og fritid.

Før dette blir altfor langt og kjedelig, ønsker jeg igjen å rette primærfokus på foreldrene. Det å vite hvor barna er på kveldstid, hva slags venner de vandrer rundt med, hvor de sitter, og hva deres interesser er, er essensielt. De må hjelpe ungdommen på rett vei og å holde dem unna et dårlig, svært påvirkende miljø som i tillegg er kortvarig. Kriminelle miljøer dør etter en kort periode, hvor de involverte etter denne døden sitter med en tomhetsfølelse, og bortkastede år som heller kunne og burde ha blitt brukt til investering i seg selv for selvrealisering av sitt potensiale og interesser.

Og til slutt; politikere må slutte å trekke konklusjonen om at kultur er årsaken. Hvis det stemmer, hvorfor viser statistikken at pakistanske jenter tar høyere utdanning innen medisin, odontologi, jus og pedagogikk. Srilankisk ungdom studerer til å bli ingeniører, leger og driver egne firma. For å nevne opp noe. Hvis kulturen oppfordrer til kriminelle handlinger, så hadde enhver ungdom av innvandrerforeldre sittet i fengsel, og ikke i overlegestillinger, eller som jurister.

La oss derfor holde på de ekstremt gode, myke og viktige universale verdiene Norge har. Som er å hjelpe de svakerestilte, forståelse, inkludering og løfte andre opp.

Vi bor i en globalisert verden, og fysiske geografiske landegrenser vil bli stadig mindre viktig også i de kommende årene. Menneske er mer enn nok kompetente og i stand til å bo med et menneske av ulik nasjonalitet, farge og interesse for musikk og mat.

Det er en pågående turbulent tid som vi sammen bør og skal klare å komme oss gjennom, med klokskap, et godt samarbeid og uten politiske agendaer om å sanke inn stemmer. Stemmer er mindre viktig enn framtidens borgere som skal styre dette fantastiske landet videre i mange, mange år framover.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag