Bjørnar Moxnes er leder i Rødt.
I 2016 fikk Solberg-regjeringa med seg Stortinget på å sende norske soldater inn i Syria, under den USA-ledede Operation Inherent Resolve. Ifølge regjeringa gikk oppdraget ut på å trene lokale militser som skulle kjempe mot terrororganisasjonen IS. Både statsminister Solberg og andre statsråder forsikret gjentatte ganger at de norske soldatene bare skulle trene grupper som utelukkende kjempet mot IS, og absolutt ikke bidra til noen regimeskiftekrig mot Assad-styret. Ellers ville treningsoppdraget bryte med folkeretten.
Siden har det imidlertid kommet fram informasjon som tyder på at regjeringa ikke har fortalt sannheten om Syria-intervensjonen. Flere kilder fra Den revolusjonære kommandohæren (MaT) uttaler at de ble trent av norske styrker, samtidig som de hele tida har fortalt at deres mål var å krige for regimeskifte. I så fall har Solberg dratt Norge inn i et folkerettsstridig amerikansk krigseksperiment på falske premisser. Solbergs reaksjon på avsløringene har vært nervøs og defensiv. Hun tør ikke en gang å si navnet på de syriske militsgrupper hun har viklet Norge inn i.
Dette hemmeligholdet hadde kanskje vært noe mer forståelig om Erna Solbergs hadde finansiert oppdraget med egne penger. Men det er altså norske skattebetaleres penger, og det norske folks begrensede forsvarsmidler hun har valgt å bruke på det USA-ledede intervensjonseksperimentet i Syria. I dag er det avklart at både Afghanistan- og Libya-krigen var fullstendig mislykkede. Samtidig lider Norges selvstendige forsvarsevne av regjeringas underinvesteringer, og selv forsvarssjefen har advart mot at Forsvarets midler brukes på for mange utenlandsoppdrag. Når regjeringa likevel har prioriterert nok et USA-leda krigseksperiment i Midtøsten, mens viktige deler av forsvaret hjemme går for lut og kaldt vann, vil folk flest stille spørsmål og ønske klare svar.
Rødts PR-aktivisme svekker norske soldaters sikkerhet
Flere eksperter på internasjonal lov, fagmilitære som oberstløytnant Tormod Heier og Norges tidligere NATO-ambassadør Kai Eide, har bedt regjeringa redegjøre for hvilke militser Norge har trent i Syria og hvilken rolle disse gruppene nå spiller i krigen. Rødt har tatt disse spørsmålene inn på Stortinget og gjort vårt for å avkreve svar.
Man skulle tro at også Høyre var opptatt av åpenhet i et spørsmål som gjelder bruk av skattepenger og regjeringas forpliktelse til å overholde folkeretten. Men det kan virke som om lojaliteten til USAs krigsapparat kommer foran slike demokratiske hensyn. Høyres Michael Tetzschner har nemlig svart på Rødts spørsmål om Syria-intervensjonen med et rasende innlegg i Nettavisen hvor han anklager Rødt for ønske å sette norske soldater i fare og for å støtte Russlands anneksjon av Krim.
Det siste først: Rødt har fordømt Russlands anneksjon av Krim klart og tydelig. Da Tetzschner tidligere denne måneden, midt under Stortingsdebatten om Norges Syria-oppdrag gikk opp på talerstolen og fabulerte vilt om at Rødt støttet anneksjonen av Krim, fremsto det så forvirret og i utakt med Stortingets dagsorden at vi lot være å svare - av hensyn til Tetzschner. Alle kan jo ha en dårlig dag på jobben. Når han nå gjentar dette forvirrede vrøvlet i skriftlig form, blir det imidlertid nødvendig å fortelle at påstanden hans er ren løgn.
Det andre hovedargumentet, at Rødts spørsmål om Syria-oppdraget og folkeretten stiller de norske soldatene i Syria i fare, er dessverre like forvirret. For det første har de norske soldatene allerede reist fra Syria. Dessuten har amerikanske myndigheter selv bekreftet navnet på militsgruppen som Norge skal ha trent i Syria. Dersom Tetzschner virkelig mener at denne opplysningen setter norske soldater i fare, må han i så fall rette anklagen mot USAs myndigheter, ikke mot Rødt.
Det er lite som framstår feigere og mindre tillitsvekkende enn politikere som fra sine komfortable kontorstoler sender soldater ut på farlige krigsoppdrag, og så velter konsekvensene av sin egen avgjørelse over på soldatene i ettertid. Dessverre er det nettopp det Tetzschner gjør når han sier at å stille spørsmål om det folkerettslige grunnlaget ved en militær intervensjon, er å angripe soldatene. Det er uvisst om dette er et utslag av ytterligere forvirring -altså at Tetzschner faktisk tror det var soldatene som tok avgjørelsen om å gå inn i Syria- eller om han bare prøver å skyve soldatene foran seg for at regjeringa skal slippe å ta ansvar.
Når Høyre misbruker veteranene for å avspore debatten om Syria-oppdraget, vil vi minne om at det var Solberg og Tetzschner som sørget for å frata norske soldater ankeretten i erstatningssaker om skader påført under utenlandsoppdrag etter 1. januar 2010. Flere av de hardest rammede veteranene lider nå unødvendig som følge av denne avgjørelsen. Rødt har derimot stilt forslag om å gi veteranene tilbake den ankeretten de ble fratatt av Solberg og Tetzschner. Forslaget vårt støttes av veteranenes organisasjoner, men foreløpig ikke av regjeringspartiene. Når det gjelder manglende støtte til soldatene, bør Tetzschner derfor ta seg en lengre titt i speilet.
Men tilbake til saken, den som Solberg-regjeringa vil tåkelegge med hemmelighold og som hennes partikollega Tetzschner desperat forsøker å avspore. Intervensjonene mot Irak og Libya førte begge til massive oppsving for islamistiske terrorgrupper i hele Midtøsten, rett utenfor Europas stuedør. Og bare måneder før Solberg dro Norge inn i en USA-leda operasjon for å trene militser i Syria, rapporterte internasjonale medier at USA-trente militser hadde overlevert militært utstyr til den Al-Qaida-allierte terrorgruppa al-Nusra i Syria. Nå sier Solberg at hun ikke har noe ansvar og ikke gjør noe som helst for å følge med hva de norsk-trente militsene i Syria nå foretar seg. Det er uansvarlig og arrogant overfor det norske folk, som tross alt har betalt for det hele.
I sitt innlegg svarer heller ikke Tetzschner på noen av de sentrale spørsmålene, men hans stusselige forsøk på å avspore debatten er nok et tegn på at regjeringa selv innser at sannheten om Syria-intervensjonen ikke tåler dagens lys. Rødts konklusjoner er i så måte klare: vi vil ha en uavhengig gransking av Syria-oppdraget og krever at landets forsvarsressurser fra nå av brukes på å bygge opp Norges selvstendige forsvarsevne.