RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Sist oppdatert:

Silje Gomnæs:

Slapp av, legen kommer

Hva tror du legen på akuttmottaket gjør mens du venter? Sover?
TRAVELT: Akuttmottaket i Tønsberg er et hektisk sted - noen ganger blir det mye venting. Journalist Silje Gomnæs har noen gode betraktninger
TRAVELT: Akuttmottaket i Tønsberg er et hektisk sted - noen ganger blir det mye venting. Journalist Silje Gomnæs har noen gode betraktninger Foto: Foto: Per Gilding/Tønsbergs Blad

Silje Gomnæs er journalist i Jarlsberg Avis/Gjengangeren.

For noen uker siden var jeg pårørende på akuttmottaket i Tønsberg. Som de aller fleste andre dager var det også andre der den dagen, og både venterommet og pasientrommene var til tider tettpakket.

Siden situasjonen ikke var akutt, kom vi et stykke bak i prioriteringskøen. Heller ikke i køen var vi alene, og havnet etter hvert på et rom med 5-6 andre personer. Til felles hadde alle i rommet dette: Ingen var nære ved å dø, og alle måtte vente. Vente på vakthavende lege, som skulle se på prøver, muligens konsultere med andre fagpersoner, og deretter ta en vurdering på om du skulle ut derfra, eller legges inn på sykehus for videre behandling.

Mas, mas og mer mas

Tiden gikk, og vi lå og satt der. Om ikke denne legen kunne komme snart? Det murret litt i noen av sengene bortover i rommet. Sykepleiere kom og gikk. Tok prøver, stilte spørsmål, ordnet ditt og fikset datt. Men det alle lurte på, kunne ingen svare på: Når kommer legen?

Jeg husker ikke hvordan, men et rykte begynte plutselig å svirre på noens lepper: Legen skulle komme klokka 20. Det så ut til å berolige de fleste.

Klokka ble 20, og ingen lege dukket opp. Klokka 20:15 begynte maset igjen. Hvor ble det av legen? Igjen ble sykepleierne som var innom rommet svar skyldige. En av pasientene truet til og med med å reise hjem om ikke den hersens legen kom snart. For dette ble nemlig for dumt.

Les flere saker hos Jarlsberg

Realitetssjekk

Det var omtrent da min tålmodighet tok slutt. Ikke overfor den forsinkede legen, men overfor flere av pasientene og de pårørende. Dette er et akuttmottak, og da er det de sykeste som får hjelp først. Hvor mange som er sykere enn akkurat deg eller den du er pårørende til på akuttmottaket, er kun basert på tilfeldigheter. Noen ganger er det mange, andre ganger færre. Noen ganger blir det lang ventetid, sånn er det bare. Det er ingen lege som ønsker at du skal vente i timesvis før du får avklart situasjonen din. Hva tror du egentlig legen har drevet med de timene? Sovet?

Ingen er pasient på akuttmottaket frivillig. Ingen vil bruke en hel kveld på venting. Det er skummelt å være syk, og jeg har full forståelse for at man blir både redd og stressa av å måtte tilbringe en hel kveld på akuttmottaket uten å vite hva som skjer.

Vær forsiktig med hva du ønsker deg

Men vil du virkelig være fremst i køen på et sted som akuttmottaket? Ønsker du virkelig leger og sykepleiere hengende over deg mens de diskuterer alvorlig og konsentrert og løper fram og tilbake mellom sengen din og ulike apparater, med fullt fokus på bare deg? For det er det som er alternativet, og da er sjansen stor for at det de jobber så intenst med, er å redde deg fra å dø.

Det er et sykdomstegn i systemet at man blir nødt til å vente så lenge. Men som en klok dame sa til meg en gang: «Hvilken holdning får du mest igjen for å ha?» Er du frisk nok til at du kan vente, kan du faktisk også velge holdning. Jeg velger denne: Som pasient på akuttmottaket ville jeg prist meg lykkelig for at jeg hadde helse til å tåle å vente i timesvis. Og er det noe sted jeg vil ligge og vente på en lege når jeg er syk, så er det på akuttmottaket. Hjelpen er sjelden nærmere enn der - når du virkelig, virkelig trenger den.

PS: Legen kom i 23-tida.

Innlegget ble først publisert i Jarlsberg Avis.