RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Michael Wade/Arturo Bris:

Spotify børsnoteres: Vinnere og tapere

Spotifys stilling er dårligere nå enn da selskapet var privat.

Spotify ble børsnotert på New York-børsen i forrige uke. Foto: AP / NTB scanpix
Spotify ble børsnotert på New York-børsen i forrige uke. Foto: AP / NTB scanpix (NTB scanpix)

 Michael Wade er professor of Innovation and Strategy, Cisco Chair in Digital Business Transformation, IMD Business School. Arturo Bris er professor of Finance ved IMD og leder for IMD World Competitiveness Center .

Den 3. april ble Spotify notert på New York-børsen (NYSE), men det hele skjedde på en uvanlig måte. For det første foregikk det uten de vanlige store ordene. Det var ikke selskapets direktør som ringte med åpningsklokkene på børsen, han var ikke engang til stede. Mediene som dekket begivenheten måtte snakke med hverandre, ettersom ingen fra selskapet var tilgjengelig for intervju.

Børsnoteringen skilte seg også ut på andre måter. For det første var det en direktenotering, noe som vil si at selskapet ikke utstedte nye aksjer. I stedet ble alle eksisterende aksjer direktenotert på børsen for åpen omsetning. Denne fremgangsmåten skapte litt forvirring på NYSE, siden ingen egentlig visste hvordan de skulle bestemme prisen på aksjene. Konsensusverdien var 132 USD, men etter litt forvirring startet aksjene ved lunsjtid på 165,90 USD, og de avsluttet dagen på 149,01 USD, noe som gav selskapet en verdi på 26,5 milliarder USD.

Michael Wade er professor of Innovation and Strategy, Cisco Chair in Digital Business Transformation, IMD Business School.

Dette var en vellykket børsnotering ut fra enhver målestokk – selskapets aksjer gikk høyere enn antatt åpningspris, og etterspørselen var sterk, selv i et usikkert marked der det den siste tiden har vært vansker i forbindelse med andre børsnoteringer. La oss ta en kikk på de største vinnerne og taperne.

Vinnerne er utvilsomt Spotifys aksjonærer, som består av risikokapitalister, musikkselskaper som Sony BMG, tidlige investorer som kinesiske Tencent, samt de ansatte. De fikk en kraftig økning i sine porteføljer uten å måtte dele fortjenesten med den vanlige samlingen av investeringsbanker og institusjonelle investorer.

Blant de andre på vinnersiden var selskaper som vurderer å gå på børs, men som er skeptisk til den tradisjonelle fremgangsmåten. Spotify har vist at en direktenotering kan fungere.

I tillegg vil Spotifys brukere og kunder ha fordel av noteringen. I henhold til New York-børsens åpenhetsreglement plikter Spotify nå å offentliggjøre økonomirapporter, tilfeller av innsidehandel, lederlønninger og andre beslutninger som til syvende og sist bestemmer selskapets bærekraft. Ledelsen i Spotify underkaster seg derfor markedsdisiplinen.

Og endelig har handelsinvestorene hatt en klar fordel av børsnoteringsmekanikken. I en standard bookbuilding-prosess går den første aksjetildelingen til institusjonelle investorer, som så kan videreselge aksjene på sekundærmarkedet og dra fordel av underprising ved noteringen. Siden handelsinvestorene fikk direkte tilgang til de opprinnelig solgte aksjene, har overskuddet fra underprisingen (ca. 17 USD per aksje) delvis tilfalt individuelle, og ikke institusjonelle investorer.

Det fantes imidlertid ikke bare vinnere på tirsdag:

Investeringsbankene og andre som typisk tjener på børsnoteringer var i stor grad utestengt fra Spotifys notering (selv om selskapet faktisk benyttet økonomiske rådgivere). Med direktenoteringen unngikk Spotify antakelig å betale flere titalls millioner dollar i direkte avgifter, og de behøvde ikke å gi spesialavtaler til store investorer. Spotify valgte en egalitær fremgangsmåte, i pakt med sitt skandinaviske opphav.

Arturo Bris er professor of Finance ved IMD og leder for IMD World Competitiveness Center.

Bankene på Wall Street, som allerede er bekymret over ICO, folkefinansiering (crowdfunding) og andre løsninger for å skaffe kapital, er nervøse over fremgangsmåten ved Spotifys børsnotering. Google forsøkte det samme i 2004, da de prøvde å selge aksjer direkte til offentligheten via en auksjonsprosess og uten garantister. Til slutt gav de etter for investeringsbankene og engasjerte Goldman Sachs som rådgiver. Børsnoteringen av Spotify markerer en ny tidsalder for garantistene, fordi markedsaktørene nå har direkte tilgang til informasjon om selskaper som er på jakt etter finansiering. Investeringsbankene trengs ikke lenger.

Hva med Spotify selv?

Dersom investeringsbankene er taperne og de tidlige investorene er vinnerne, hvor plasserer dette selskapet selv? Vi mener at Spotifys stilling er dårligere nå enn da selskapet var privat. Børsnoteringen har vært et gode for investorene, men vi tror ikke den har vært like bra for selskapet. Det er tre årsaker til dette.

For det første har ikke selskapet fått inn ny kapital. Med direktenoteringen gikk all fortjeneste til investorene og ingenting til selskapet selv. Som motsetning til dette fikk Alibaba inn 21 milliarder USD og Facebook 16 milliarder USD da de gikk på børs. Dette innebærer at Spotify må sette sin lit til eksisterende kapitalkilder og fremtidig drift for å finansiere veksten. Dessverre taper de penger (de har aldri hatt fortjeneste) og må derfor bli mer effektive, øke prisene, eller begge deler. Uten ny kapital blir det vanskeligere for selskapet å konkurrere. Det vil være nesten umulig å foreta oppkjøp, så veksten må derfor skje organisk.

Når selskaper børsnoteres uten å få inn kapital, er det vanligvis for å gi "kjøpsvaluta", det vil si at det enten blir enklere for potensielle interessenter å kjøpe selskapet når det er børsnotert (via et oppkjøpstilbud), eller for at selskapet skal kunne foreta oppkjøp på hjemmemarkedet – i USA er et oppkjøp aksje for aksje kun mulig dersom kjøperens aksjer er børsnotert på det amerikanske markedet. Uansett hva som er tilfelle, markerer børsnoteringen av Spotify en ny vekststrategi som ikke konsentrerer seg om organisk vekst og innovasjon, men om å kombinere plattformen og kundebasen med andre store og små selskaper.

For det andre vil Spotify, som tidligere nevnt, nå være underlagt alle regler og lover som gjelder for børsnoterte selskaper. De må også være åpne om sin økonomiske stilling og er i større grad utsatt for gransking fra medier, analytikere og investorer. Ledelsen må bruke mer tid på aksjonærene. Dette vil gjøre selskapet mer transparent, men også mindre fleksibelt.

For det tredje har private selskaper generelt større frihet til å tenke langsiktig. Spotify må nå forholde seg mer til investorenes kortsiktige innfall.

På mandag, dagen før børsnoteringen, la Daniel Ek, en av Spotifys grunnleggere, ut et blogginnlegg om børsnoteringen. Han skrev at:

Spotify innhenter ikke kapital, og aksjonærene og medarbeiderne våre har stått fritt til å kjøpe og selge aksjer i flere år. Så selv om vi fra i morgen står på en større arena, forandrer det ikke hvem vi er, hva vi er eller hvordan vi driver.

Som et børsnotert selskap er det imidlertid ingen tvil om at Spotify må forandre på hvem de er. De blir mindre fleksible og får større begrensninger i hvordan de driver selskapet. De har dessuten gått inn i disse tilleggsbegrensningene uten å ha fordelen av å innhente kapital. Direktenotering var et dristig skritt som dempet grådigheten på Wall Street, men vi er ikke overbevist om at det har medført en nettofordel for selskapet.