Gå til nye Nettavisen

Lyst til å se den nye Nettavisen?

RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Bjørn-Kristian Svendsrud

Muslimsk barneskole

FrP sier nei til muslimsk barneskole

Stiftelsen «Den muslimske grunnskole» får ikke starte ny privatskole i Oslo. Det er bra.
Foto: Terje Bendiksby (NTB scanpix)

Privatskoler er et viktig supplement til den offentlige skolen, de sørger for et reelt mangfold av ulike undervisningstilbydere. Både FpU og FrP har alltid stått på samme side som private initiativ og tilbydere. Det har ikke endret seg. Vi hyller dem som velger å satse på sine egne ideer og gir oss et større mangfold av tilbud. Likevel har regjeringen valgt å si nei til en muslimsk grunnskole. Det er tungtveiende grunner til hvorfor det er riktig.

Privatskoler er bra. De utfordrer etablerte ideer, gir oss innovasjon inn i en ellers tungrodd sektor og gir elever anledning til å velge mellom ulike tilbydere av utdanning og kunnskap. Ideen er at vi gjennom økt konkurranse gjør både den private og den offentlige skolen bedre, for alle.

Likevel må vi anerkjenne at det er store problemer knyttet til dagens integrering av de som får opphold og krav på beskyttelse i Norge. Fremskrittspartiet har i det siste etterlyst tall på hvor mye integreringen egentlig koster, og hvilke resultater det gir. Funnene fra SSB er nedslående.

Eksempelvis utbetalte Norge i 2016 2,3 milliarder kroner til de fem kullene med flyktninghusholdninger som hadde avsluttet introduksjonsprogrammet de fem foregående årene. SSB-tall viser at staten utbetaler i snitt nesten 200 000 kroner per husholdning per år etter at de har gjennomført programmet som skal gjøre dem klar for det norske arbeidslivet. Slik kan det ikke fortsette, det er ikke bærekraftig.

Hva har dette med nei til en privatskole å gjøre?

Stiftelsen «Den muslimske Grunnskole» har hovedsakelig fått nei på søknaden om å bli godkjent som friskole med rett til statstilskudd, fordi skolen ikke oppfyller lovens minstekrav om læreplaner. I tillegg vektlegges integreringshensyn.

Hvis man skal bli en del av det norske samfunnet, bør man også gå på en skole som fremmer vestlige verdier. Det er en ærlig innrømmelse. Segregering gir oss neppe velintegrerte samfunnsborgere. Dessuten bør det kunne forventes at dersom man har flyktet helt opp til Norden fra et krigsherjet land at man ønsker å bli en del av Norge, og ikke forbli et «dem» på utsiden.

For å lykkes må det gjøres noe med introduksjons- og integreringsprogrammene, og frem til integreringen blir mer vellykket, kan vi ikke ha muslimske skoler som ikke oppfyller minstekravene om læreplaner. Skoler som ikke oppfyller minstekravene til læreplanene er verken bra for barna eller for samfunnet forøvrig, uavhengig hvilken religion eller hvilket livssyn skolene tilhører.

Det å stille krav er å bry seg. Vi stiller krav til oss selv og våre medmennesker hver eneste dag, det må vi også gjøre til nye landsmenn. Om vi ønsker å bevare velferdsmodellen vår, må den gjøres bærekraftig. Da kan vi ikke ha et integreringssystem som sender mennesker fra skolebenken og inn på NAV.

Vil du delta i debatten?
Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt. Her kan du enkelt bidra med din mening
(tjeneste under utvikling).