RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
George Gooding

Bare gjerningsmannen har ansvaret for ugjerningen, men…

En rekke bomber er blitt sendt til profilerte demokrater. Pressen deler ut ansvar og skyld for hendelsene før en gjerningsmann og motiv er kjent.
President Donald Trump sa at politisk vold ikke har noen plass i USA da han onsdag kommenterte funnet av flere eksplosiver hos demokratiske politikere og samfunnstopper i USA. Foto: Evan Vucci / AP / NTB scanpix
President Donald Trump sa at politisk vold ikke har noen plass i USA da han onsdag kommenterte funnet av flere eksplosiver hos demokratiske politikere og samfunnstopper i USA. Foto: Evan Vucci / AP / NTB scanpix (NTB scanpix)

I 2011 ble den demokratiske kongressrepresentanten Gabbie Giffords forsøkt drept i Tucson, Arizona. Gjerningsmannen dukket opp på et velgertreff og skjøt i alt 19 personer; 6 av dem døde. Giffords overlevde så vidt det var, og har fått varige men.

I stedet for å vente på å finne ut detaljer om gjerningsmannen i varetekt, og hva slags motiver han hadde, satt pressen i gang med å jakte på den som egentlig hadde skylden for dette.

NRK og resten av norske medier fulgte i sine amerikanske kollegers fotspor, og pekte ut Sarah Palin og Tea Party-bevegelsen som de ansvarlige for å ha drevet gjerningsmannen til å gjøre dette.

Før gjerningsmannen i varetekt engang hadde blitt identifisert, stemplet mediene noen andre med ytringsansvar – fullstendig uten bevis.

Det viste seg etter etterforskning av gjerningsmannens bakgrunn og motiv, at… han mislikte Giffords fordi hun var for konservativ. 

I den grad den psykisk forstyrrede mannen hadde et politisk motiv, var det fra motsatt side av det mediene pekte ut som synderen.

Demokratene og mediene, i et tett samarbeid, stemplet republikaneren Sarah Palin som «gjerningspersonen» selv om den ekte gjerningsmannen ikke hadde noen som helst forbindelse til henne, ikke engang ideologisk.

Hvordan kan det skje? Hvordan er det mulig? Hvordan er det journalistikk å holde på sånn?

Med en gang jeg hørte om disse bombepakkene til profilerte Trump-motstandere, visste jeg at dette nok en gang kom til å skje. Pressen gjør dette stadig vekk, og det skjer alltid når høyresiden kan gis ansvar for en grusom handling.

Høyresiden har alltid ytringsansvar for ugjerninger

Man kan stille klokken etter det, hver gang det skjer. Blir en kriminell handling rettet mot demokrater i USA, så finner pressen alltid noe «høyresideretorikk» som har skylden, lenge før de vet noe som helst om hvem, hva, eller hvorfor.

Før en gjerningsmann har blitt tatt, før motivet for deres gjerning er kjent, så setter pressen i gang med å spekulere i hvem på høyresiden har ansvaret for ugjerningen.

Hvem har egentlig ansvaret for bombepakkene mot Clinton, Obama, Holder, Soros, og Brennan? La oss ta en titt på hva norske medier allerede har kommet frem til.

NRK peker ut «alt-right» sammen med Dagbladet via en svensk analytiker:

«– Det kan godt hende at det er knyttet til «alt right», sier Hans Brun, analytiker ved Försvarshögskolan i Sverige til det svenske nyhetsbyrået TT.»

TV 2 (NTB), Dagbladet og VG videreformidler CNN-sjefens pekefinger mot Trump:

«– Presidenten, og spesielt pressesekretariatet i Det hvite hus, burde forstå at ord har betydning. Så langt har de ikke vist at de forstår dette, sier CNNs Zucker.»

Dagbladet videreformidler demokraten Terrie Rizzos beskjed om ytringsansvar:

«- Denne type målrettet hat og vold har ingen plass i vårt land og vil ikke bli tolerert. Uheldigvis har vi sett noen kandidater bruke splittende og giftig retorikk denne perioden. Dagens sterkt forstyrrende hendelser er en påminnelse om at alle må tone det ned de siste to ukene og fokusere på problemene, sier demokraten Terrie Rizzo i en uttalelse og sikter til kongressvalget 6. november.»

VG kjører denne ikke så veldig subtile koblingen til saken via en sak om noe annet mens alt dette skjer: «Trump-biograf til VG: – Han banker terror inn i velgerne».

Christina Pletten i Aftenposten går enda lengre og siterer en psykolog som hun lar spekulere fritt om hvem, hva og hvorfor:

«– Det er sannsynlig at dette er en person eller en gruppe med et dypt personlig motiv og hat mot ofrene, sier J. Reid Meloy, som er rettsmedisinsk psykolog og konsulent for FBI i saker som involverer terror og massemordere, til Aftenposten.»

Les: noen som hater demokrater. Les: en republikaner.

«– Dette er trolig drevet av ideologi, når man tar i betraktning ofrene. Det kan være en person med tilknytning til hvite nasjonalister, sier Meloy.»

Hvite nasjonalister skal med på listen.

Pletten tar en pause blant spekulasjonen for å minne oss på dette: «Foreløpig vet vi nesten ingenting om hvem som står bak bombene.»

Sånn, da kan vi fortsette å la et intervjuobjekt spekulere videre:

«– Det er en viss mulighet for at det kan være en person med tidligere tilknytning til politi eller militæret, mener psykologen.»

Tidligere politi eller militære, come on down.

«– Men det kan også være en større nasjonal eller internasjonal hendelse, eller noe som skal skje – en følelse av at tiden løper ut og de må handle før det er for sent.»

Nå begynner det å skli litt ut her, Pletten retter opp og kjører dit hun egentlig har tenkt til å lede saken:

«– Kan bitter og hatefull retorikk, som nå preger mye av amerikansk politkk, spille en rolle i motivasjonen?

– Ja absolutt. Hvis man bruker et språk som er intenst og lidenskapelig, og som kan oppfattes som om man understreker et behov for vold, kan det absolutt påvirke en person.»

Ytringsansvar, endelig!

Vent litt, psykologen er ikke helt ferdig med å spekulere: «Det vil komme et manifest eller en ny aksjon, tror psykologen.»

Heldigvis har alle glemt uttalelsene hans før dette eventuelt ikke skjer. Sånn er det jo alltid. Pressen lar spekulasjonen flyte mens de ikke har særlig fakta å rapportere om, og når spekulasjonen viser seg å være helt feil, har alle glemt den uansett, bortsett fra det som eventuelt viste seg å stemme.

Pressen utnytter en sårbarhet hos oss mennesker: vi husker bare det som bekreftet våre synspunkter. Fenomenet gjør at vi tror at blekkspruter kan tippe fotballkamper, og at Snåsamannen er synsk – vi husker jo bare de gangene de tippet riktig.

Tilbake til Aftenposten og Pletten; hvem er psykologen de har sitert, egentlig? Han har ikke uttalt seg om saken i amerikanske medier, så vidt jeg kan spore, noe som virker pussig.

En gjennomgang av hans Twitter-profil viser svake tendenser til Trump-antipati, inntil man finner dette – enda mer spekulasjon!

Psykologen – som Aftenposten har sitert på at gjerningsmannen kan være en hvit nasjonalist med tilknytning til politi eller militæret som hater demokratene og som er drevet av hatretorikk – mener altså at Republikanerne kommer til å innføre autokrati dersom de taper ved det kongressvalget.

Eksperten som Aftenposten bruker som sannhetsvitne for å dele ut ytringsansvar til demokratenes motstandere – altså republikanerne – føler seg altså fri til å spekulere at republikanerne kommer til å utføre et slags statskupp dersom de taper valget i november.

Det er kanskje ikke så rart at Aftenpostens Christina Pletten ville intervjue ham om denne saken.

Dr. Reid er også tilhenger av konspirasjonsteorien om at Donald Trump er en hemmelig agent på vegne av Russland:

Hva var det Pletten skrev? 

«Foreløpig vet vi nesten ingenting om hvem som står bak bombene.»

Til og med det er en løgn. 

Vi vet faktisk ingenting, ikke nesten ingenting. Vi aner ikke hvem som har gjort dette. Vi aner egentlig ingenting om dem. Alt jeg har sitert fra pressen er spekulasjon, det er gjetting basert på mangelfull informasjon.

Vi vet ikke hva deres motivasjon er, vi vet ikke hvem de er, vi vet ikke hvorfor de valgte ut dem de valgte ut, vi vet ikke hvorfor de valgte å bruke bomber som var så lett å avsløre, vi vet ikke hvorfor ingen av bombene eksploderte.

Men pressen vet allerede hvem som har skylden. Hvordan er dette journalistikk?